Av Carl-Erik Grimstad
(Artikkelen er tidligere publisert i Tønsbergs Blad.)
Det er neppe mange som kan forestille seg hvordan kronprinsfamilien har det for tiden. Dessverre viser statistikken at det ikke er noe unikt ved å ha et barn som er anholdt for vold og narkotikabesittelse. Det er ikke en gang noe unikt ved å være en høyt profilert familie med et belastet barn i sine rekker. Det unike er at en hel families eksistensgrunnlag, ja sågar en nasjons statsform, står på spill.
Støtten til monarkiet stuper, skal vi tro meningsmålerne etter hendelser den siste tiden. Jevnt over har den ligget på 70-80 prosent, nå er den nede på 63.
Midt i mylderet av nyhetsoppslag, analyser og kommentarer har jeg ikke sett noen som stiller spørsmål ved årsaken til at selve monarkiet nå trekkes ned i et «race to the bottom» som følge av familiebruduljene i Geiranger og på Frogner. Selv de mest ihuga norske republikanerne kappes jo om å slå ring rundt kong Harald og dronning Sonja. De fleste mener at det neste tronskiftet må gå som planlagt og selv prinsesse Ingrid få solide terningkast.
En kongelig familie
Det selve ideen om en kongelig familie som kan vise seg å være selve problemet. Og pussig nok er den av relativt ny dato.
«A family on the throne is an interesting idea. It brings down the pride of sovereignty to the level of petty life.» Det kjente sitatet er fra Walter Bagehots «The English Constitution» (1867). Det har ikke bare blitt stående som den mest berømte – men kanskje også den mest treffende analysen av det moderne, vestlige parlamentariske monarkiet. Bagehot var ingen republikaner, men beskriver den kongelige familien som en interessant tanke, en idé som, fritt oversatt, bringer forståelsen av den stolte britiske statsskikk ned på et nivå som vanlige folk kan forholde seg til.
Kjernen i monarkiet
I dag likner beskrivelsen mer på satire enn på seriøs samfunnsanalyse, men lest i lys av sin samtid var dette merkelige utsagnet noe langt mer. Bagehots tekst ble til seks år etter at dronning Victoria mistet sin mann, den tyske prins Albert. Dronningen, kong Haralds tippoldemor, regjerte i største delen av det nittende århundre. Hennes ekteskap falt sammen med at begrepet om familien som sosial enhet gjennomgikk er radikal endring. Grovt sagt overtok familien i løpet av 1800-tallet den rollen slekten tidligere hadde hatt.
Kongefamilien ble under Victoria selve kjernen i monarkiet. Den skapte middelklasse-identifikasjon med statsformen på en helt annen måte enn det pompøse offentlige livet til tidligere monarker der alt fra fødsler til morgenstell var et offentlig anliggende. I Claudia Nelsons ord i boken Family ties in Victorian England: «family life took moral precedence over public display”.
Mot en slik bakgrunn forstår vi Bagehot bedre. De kongelige familiene forlangte respekt for sin rett til å trekke seg tilbake, men prisen å betale var selvsagt at ikke bare monarken selv, men hele den moderne monarkiske institusjonen blir utsatt dersom skallet rundt familien først slår sprekker.
En dekorert stesønnesønn
Et vanlig munnhell er at det norske kongehuset «er som oss». Christian Michelsen ønsket kong Haakon velkommen til Norge i 1905 med ordene «Enkel og jevn som folket selv vil han øve sin kongelige gjerning blandt oss». Det var en befaling som selvsagt også omfattet hans familie.
Den siste tidens opplevelser, der kongen er blitt trukket baklengs inn i et Netflix-regissert sjamanbryllup og der hans dekorerte stesønnesønn (ta en titt på medaljene på Marius´sin snippkjole!) øyensynlig pleier omgang med gjengkriminelle, har fått noen til å stille spørsmål ved om det fins noen grad av respekt igjen i kongefamiliens randsone. Og med det mener jeg ikke først og fremst respekt for en aldrende monark, men for hele vår forfatning.
Det har skjedd noe nytt
Nå har kongehuset ridd av stormer tidligere. Rundt millenniumskiftet, midt i slottsoppussingen, Märthas eskapader på og av hesten, et ekteskap med en «utagerende alenemor», sank støtten til monarkiet. En Oslo-måling viste 49 prosent. Familien kommer til å «stå han av» igjen.
Men noe har skjedd nå og som er helt nytt: Vi ser ingen åpenbar ende på de sorgene og bekymringene som kongen, helt ufortjent, er blitt brakt inn i. Kombinasjonen av kriminalitet og en kommersiell omsetning av kongelige begivenheter, har sprengkraft i seg til en radikal endring av vår forfatning.
I 2003 var Stortinget delt i synet på å utrede en republikansk modell. Forslaget falt fordi mange så det som en slags majestetsfornærmelse i det hele tatt å nevne ordet republikk. I dag er det stadig færre som mener det.
Carl-Erik Grimstad er journalist og forfatter, tidligere førsteamanuensis i presseetikk på Høyskolen Kristiania. Han representerte Vestfold på Stortinget 2017-21 for Venstre.
Foto på front: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff
Agenda Fredrikstad 