Men hvis NRK-kommentatorene skal ha det privilegium å pådytte oss sine personlige meninger, fører det til en ensretting av meninger som en allmennkringkaster må unngå. Det er ulike syn på det som skjer i samfunnet, men NRK-kommentatorene møter sjelden noen motstand fra eksternt hold.
I et innlegg i fagbladet Journalisten 3. september i 2020 skriver redaksjonssjef for kultur og underholdning, Marianne Ytre-Eide, at kommentatorenes mandat er å analysere, tolke og mene. Ytre-Eide skriver dette i svar til kritikken forlagsredaktør Marie Lexow rettet både mot NRK og daværende kulturkommentator Agnes Moxnes i forbindelse med omtalen av en bokutgivelse. Analysere, tolke og mene, er privilegiet til en kommentator, hevder redaksjonssjef Marianne Ytre-Eide. Men bør noen få mennesker i allmennkringkasteren ha slike privilegier?
Kommentatorrollen
Kommentatorrollen har i norsk journalistikk blitt en fellesbetegnelse på alt som ikke er normal nyhetsjournalistikk, og kommentatorene har blitt flyttet opp i elitedivisjonen.
I avisbransjen skjøt utviklingen fart med den økende digitaliseringen på 1990-tallet. Bortfallet av leveringsfrister og mulighet for kontinuerlig publisering, førte til et behov for å sette stadig oppdaterte nyheter i en forståelig sammenheng for leserne.
Dessuten ble nyhetsdekningen i stor grad overtatt av yngre journalister med stor datakompetanse og innsikt i tekniske hjelpemidler. Mediebedriftene prioriterte nettopp etterutdanning innen teknologiområdet, framfor tradisjonell journalistisk kompetanse og ferdighet.
Erfarne journalister følte seg overkjørt av ledelsen og yngre kolleger. De så seg om etter nye måter å bruke sin kunnskap og innsikt på, en mulighet kommentatorrollen ga dem. Men grensedragningen mellom kommentar, nyheter og analyse ble nok tillagt liten vekt.
Blir en part i saken
Når nyhetsjournalister tar rollen som kommentatorer i saker de dekker som nyhetsjournalister, skjer det en sammenblanding av sjangere som undergraver journalistikkens troverdighet. Vi har møtt kilder (intervjuobjekter) som nekter å la seg intervjue av nyhetsjournalisten som noen dager tidligere var kommentatoren med sterke meninger om både intervjuobjektet og saken intervjuobjektet er ansvarlig for.
Intervjuobjektet lurer naturligvis på om man kan bli behandlet korrekt av en journalist som blander rollene på den måten, mens publikum vil kunne se på journalisten som en part i saken. Noe selvfølgelig journalisten er. Pressens Faglige Utvalg har for lengst fastslått at ingen redaksjonell medarbeider må stille seg i en situasjon der noen kan komme til å tro at den redaksjonelle medarbeideren ikke kan behandle det redaksjonelle materialet med den nødvendige grad av upartiskhet.
Det mest graverende eksempelet på hvordan en NRK-kommentator blir part i saken kommentatoren selv omtaler, er sportskommentator Jan Petter Saltvedts opptreden i Debatten 4. mai 2023 der han gikk til angrep på daværende idrettspresident Berit Kjøl.
Manglende mangfold
Nå blander ikke NRK direkte rollen som journalist og kommentator, etter som kommentatorene er og forblir kommentatorer. Derimot blander NRK rollen som analytikker og meningskommentator. Fordi kommentatorene brukes veldig ofte blir kommentatorene veldig meningsdominerende. Interessante meningsutvekslinger stoppes i Politisk kvarter og Dagsnytt 18 fordi man skal ha inn NRKs egen kommentator i programmet. Deres analyser, tolkninger og meninger får stort gjennomslag i befolkningen på grunn av NRKs rolle som allmennkringkaster.
Det er vel heller ikke slik at NRK-kommentatorene har like god innsikt i alle spørsmål som knyttes til politikk, økonomi, kultur og sport. Innenfor de ulike områdene, kan det fort oppstå spørsmål en kommentator ikke behersker like godt som en «innleid» ekspert. Det er naturligvis lett å bruke kolleger på nabokontorene, men det blir meningsløst at en kommentator skal analysere, tolke og mene noe om et innfløkt juridisk spørsmål fordi det tilfeldigvis faller innenfor området man kommenterer.
Når NRK-kommentatorer brukes «hele tiden,» fører det til at de fortrenger eksterne ekspertkilder, som NRK av hensyn til meningsmangfoldet i langt større grad burde bruke. Når for eksempel CNN setter sammen paneler med eksperter med ulike politiske holdninger, blir det interessant for seerne å følge debatten.
Analyse og kommentar
En enkel definisjon på sjangeren journalistisk analyse, er å forklare hvorfor noe skjer, ikke skjer eller kan skje ved å stille ulike hendelser og argumenter opp mot hverandre, men uten at journalisten selv trekker konklusjonen eller forteller oss hva vi skal mene. Nettopp fordi analysen krever store faktakunnskaper, er nyhetsjournalisten godt egnet til å drive analyse. Dette vil gjøre journalistens jobb mer spennende og meningsfylt. Men i norsk journalistikk er analysen ikke verdsatt som en selvstendig sjanger. Journalister vil gjerne mene, men gjør seg selv samtidig til en uakseptabel part i saken.
Målet med den meningsbærende kommentaren er nettopp at kommentatoren skal gi uttrykk for egne subjektive holdninger og meninger. NRK bruker eksterne kommentatorer (de samme går ofte igjen), men hvis NRKs kommentatorer har det privilegium å fortelle oss hva vi skal tenke og mene, trenger NRK langt flere kommentatorer for å dekke meningsmangfoldet.
Intervjue kolleger
Hvis det ikke er den rollen kommentatorene skal ha, kan ikke nyhetsjournalisten – eller nyhetsankeret – formulere spørsmålene til sin kollega kommentatoren som tvinger frem subjektive og diskutable svar. Det er et av flere problemer som oppstår når nyhetsjournalisten intervjuer kommentatoren.
Vi ser det veldig tydelig når NRKs journalister intervjuer utenlandskorrespondentene. Gjennom å bli intervjuet av en kollega, projiseres utenrikskorrespondentene som eksperter både på politikk, land og region, noe som kan være både en belastning og et uoppnåelig krav. Det fører også til at korrespondentene gis en spesiell status.
Stortingsvalget
Frem mot valget, kommer vi til å høre mye til de politiske kommentatorene Tone Sofie Aglen og Lars Nehru Sand. De kommer til å ha stor påvirkning på valget, en påstand de sikkert vil være uenige i. Journalister har jo en tendens til å avvise sin egen makt. De rapporterer jo bare helt uten sidehensyn, helt uten antipatier og sympatier, helt uten hensyn til sine politiske preferanser. Ifølge A-magasinet 5. august 2022 har Tone Sofie Aglen bakgrunn som en «tvilende raddis i Sosialistisk Venstreparti og plantespisende Senterpartist». Vi advarer seerne og lytterne mot påvirkningen! Se på disse ytringer som meninger og ikke som evige sannheter.
Foto på front: Arbeiderpartiet, Flickr
Agenda Fredrikstad 