Av Erik Syversen

Antall dødsfall pr. år som kommer frem i Statistisk Sentralbyrås befolkningsstatistikker, bør trigge til en opplyst debatt. Det hadde vært et aktuelt tema i Debatten til Fredrik Solvang. Men her har myndighetene tatt eierskapet til sannheten.

I alle årene – fra og med 2014 til og med 2020 – døde mellom 40.000 – 41.000 mennesker her i landet. Vi snakker om en periode på syv år hvor stabiliteten var ekstrem. Da SSB for noen dager publiserte tallet på døde i 2024, ser vi at det er det noe som hender fra 2021. Nå ser vi disse tallene over døde personer: 42.002 i 2021, 45.774 i 2022, 43.803 i 2023 og 44.242 i 2024.

Snittet antall døde økte fra 40.675 i årene 2014 -2020 til 43.995 i årene 2021 -2024. I 2020 hadde vi det nest laveste antall døde siden 2013, til tross  for at vi hadde Covit-19, men ingen vaksine. I de fire siste årene, da vi hadde vaksinen, døde det i gjennomsnitt 3320 flere enn i årene 2014 -2020.

En sammenheng?

Spørsmålet er i hvilken grad de målbare tallene henger sammen med hverandre, og forteller oss noe om vaksineperioden. I hvert fall noe som korrelerer langt bedre enn den normale dødeligheten i 2020, da det ikke ble satt vaksiner mot Covid-19.

Tredje juledag 2020 ble den første vaksinen mot Covid-19 satt på et sykehjem i Oslo, med en voldsom mediedekning. Det var de svakeste og mest pleietrengende som først fikk tilbud om vaksine. I forhold til befolkningen ellers, er ikke denne gruppen veldig stor. Dødsfall på våre sykehjem og aldershjem er ikke noe som synlig slår ut i statistikken.

En høylytt debatt

Utover senvinteren 2020 var det en høylytt debatt om hvilke grupper som skulle få tilbud om vaksine. De over 60? De med nedsatt immunforsvar? En yngre gruppe hvor det var mest smitte? Eller ansatte i helsesektoren? Sånn gikk no dagan. Selv om overdødeligheten først startet medio juni 2021, døde det nesten 1400 flere mennesker i 2021 sammenlignet med snittet døde i perioden 2014 – 2020.

I november 2024 sendte professor Jarle Aarstad på vegne av en rekke initiativtagere – leger, advokater og professorer – et brev til FHI der man ber FHI oversende statistikk som kan klargjøre dødsfall relatert til Covid-19 vaksinasjon. Aarstad skriver at informasjonen fra FHI kan være et statistisk grunnlag for å bekrefte eller avkrefte en sammenheng mellom dødsfall og vaksinering mot Covid-19.

Foreningen Lov og Helse ønsker å sammenligne tallet på døde som var vaksinert mot Covid-19 med tallet på døde som ikke var vaksinerte, fordi det kan gi svar på årsaken til økningen i antall dødsfall i ovennevnte periode. Men FHI nekter å utlevere dataene.

Foreningen Lov og Helse er etablert av personer hovedsakelig fra justis- og helsesektoren som er kritisk til helsepolitikken (eller deler av den) samt lovverket (eller tolkningen av det) som ble innført som en respons på at det ble erklært en koronapandemi i starten av 2020 (kilde: foreningens nettside). Foreningen Lov og Helse, som nå er åpen for alle, skriver i sitt høringssvar til Helse- og sosialdepartementet som gjelder nasjonalt vaksineprogram at vaksineprogrammet unnlater «å adressere den økte overdødeligheten som har blitt registrert etter innføringen av covid-vaksinasjoner.»

Mangel på transparens

Når FHI ikke ønsker å utlevere rådataene, er det kanskje ikke merkelig at grupper som stiller spørsmål til mulige resultater av vaksineringen, blir omtalt som konspirasjonsteoretikere. En mangel på transparens i en sak om liv og død, som FHI her utviser, er ikke det vi bør forvente oss.

FHI vil ikke utlevere rådata fordi FHI mener det vil true folks personvern. Men forskere trenger kun opplysninger om fødselsår, om personen er uvaksinerte eller vaksinert en, to, tre eller flere ganger, og personenes sykdomsbilde eller om de lever eller ikke. Altså anonyme data.

Mangel på transparens fra helsemyndigheter i hele vesten fører til at mange stiller spørsmål om resultatene av vaksineringer, og det fører til beskyldninger om konspirasjonsteorier. De aller fleste land i vesten som vi kan sammenligne oss med, har en klart høyere overdødelighet enn oss, men økningen i antall dødsfall startet samtidig som hos oss, i juni 2021.

Den norske overdødeligheten i tidsrommet juni 2021 til 31. desember 2024, viser at vi hvert av disse årene mistet 3320 flere mennesker enn normalt. Det er en overdødelighet på nær åtte prosent i snitt. I 2022 var overdødeligheten på nærmere 12 prosent. Dette er historiske tall og ligner ikke på noe i fredstid. Overdødelighet på ett eller to år, blir avløst av omtrent tilsvarende periode med underdødelighet.

Tallene er verre

Norden (Norge, Sverige, Danmark og Finland ), Storbritannia (England, Skottland, Wales og Nord-Irland ), Tyskland, Spania og USA har i snitt en høyere overdødelighet enn Norge. Totalt har isse landene en befolkning på ca. 580 millioner.

Hvis vi beregner åtte prosent i overdødelighet i gjennomsnitt (tallet er trolig høyere) i vaksineringsperioden, har de ovennevnte landene mistet nesten 1,4 millioner mennesker i overdødelighet de siste fire årene. Det er som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Fredrikstad ble tømt for folk på fire år.

Denne utviklingen startet ikke med Covid-19. Den startet 15 måneder etter utbruddet. Men dette skal det verken snakkes om eller forskes på. Det skal derimot holdes skjult i håp om at folk glemmer det som har skjedd. Det er ikke slik helsemyndigheter, politikere og media skal opptre.

Jeg mener dette er så viktig at vi burde fylt Karl Johan og Løvebakken med krav om transparens, og med krav om å få vite om det de sier på inn- og utpust om at vaksinene var både sikre og effektive, stemmer.

Mange er kritiske

I en interpellasjon i Riksdagen i Sverige 14. mars i år fra riksdagsrepresentant Elsa Widding, (SD) til sosialminister Jakob Forssmed (KD) heter det: «Kampanjer för covid-19-vaccinationer runt om i världen misslyckades med att uppfylla grundläggande standarder för säkerhet och effektivitet, vilket har lett till allt fler bevis för betydande skada.” Det har vært lignende debatter i flere europeiske parlamenter.

I Norge er det flere forskere som også stiller spørsmål om hvor sikre vaksinene er. Men hvor ille står det egentlig til? Er det på et nivå som gjør at det er «best» for helsemyndigheter og politikere at temaet blir snakket bort eller dysset ned? Fortsatt anbefales de samme vaksinene til noen grupper. Uten at de aner grunnen til overdødeligheten. Eller gjør de det?

I flere andre land er det langt mer temperatur rundt temaet vaksine. For at vi skal kunne stole på vaksiner i framtiden, er ingen tjent med at debatten treneres. Det burde ikke være for mye forlangt!

Foto på front: Alena Shekhovtcova, Pexels.com

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidligere innlegg