Av Roy Kristiansen
Nå kommer forslag om gondolbane til Jostedalsbreen, vår største isbre – inntil videre. Naturvernere er allerede på banen og protesterer – heldigvis. Men nå har det blitt slik at næringsinteresser snart går foran alt. Det er imidlertid ingen selvfølge at det skal legges til rette for enhver som ønsker å komme til steder i fjellheimen uansett handicap eller ikke.
I de siste årene har vi sett dokumentasjon på den omfattende bit-for-bit nedbyggingen av norsk natur, ofte som et resultat av politisk blindhet og kunnskapsløshet i forhold til naturvern.
Det begynte med masseturismen i Venezia og Barcelona for et par år siden, hvor fastboende nærmest jaget bort «invasjoner» av turister som tok helt overhånd, og som førte til økte boligpriser og økt prisstigning. Nylig var det også protester fra lokalbefolkningen på Tenerife fordi det skulle bygges enda flere hoteller.
Prekestolen og Hvaler
Her hjemme er det bare å nevne masseinnvandringen til Prekestolen hvor køene blir både lengere og større for hvert år. Det har for lengst blitt dype spor etter at «alle» skal gå Besseggen. Her synes slitasjen etter hvert like godt som den kinesiske mur fra verdensrommet!
Tromsøværingene har også begynt å sette grenser. Det protesteres mot turister fordi ønsket om å se nordlyset og delta på hvalsafari, tiltar voldsomt. Derfor foreslår man å innføre turistskatt enkelte populære steder. Men det betaler vel gjerne syd-europeere som har fordel av den høye eurokursen. Så kommer de til Norge for å «kjøle» seg ned på grunn av hetebølger i Syd-Europa. Det var nettopp 120 prosent økning på flyvninger fra Frankrike til Norge.
Men vi behøver ikke dra så langt. Gjennom flere tiår har jeg observert at det tenderer til økende tilstrømning til Hvaler-øyene, og at det kommer stadig flere «badegjester» tidligere på året siden vintrene blir kortere og somrene lengere og varmere. Hvaler har for øvrig minst nedbør i hele Østfold.
Vi må erkjenne at Hvaler ikke blir større arealmessig om det kommer flere folk. Tvert imot vil de om noen tiår bli mindre på grunn av at havet stiger. Men det kommer stadig flere utover til øyene, og det blir stadig trangere fremkommelighet og flere parkingsproblemer. Selv om det ikke bygges så mange hytter lenger, innvilges flere dispensasjoner til utbygging. Det selges gamle, enkle små hytter som «hakka møkk» hvor kjøperne utvider og bygger på – for vi må jo ha det mer bekvemt og komfortabelt.
Saken fortsetter under bildet.
Særpreget vil forsvinne
Det er forståelig, men hvor går grensen? Kommunen sier kanskje «ja takk» til det meste? Om dette fortsetter, vil Hvalers særpreg forsvinne, og vil bli mer eller mindre ugjenkjennelig mange steder. Heldigvis – så langt – har ikke høy-hotellet på Spjærøy blitt en realitet.
Jeg har fulgt med på utviklingen på Hvaler siden broforbindelsene kom på 70-tallet og tilgangen til Hvaler ble enklere. Ikke minst til Skjærhalden, som gjøres på en halvtimes kjøring fra Fredrikstad. I sommermånedene har Skjærhalden blitt rene 17. mai, og nærmest ufremkommelig – HVER dag – og hvor tettheten nærmest er kvelende med køer overalt. Det er bra med turistnæring selvsagt, men vil vi ha det slik i lengden? Eller må vi akseptere at vi blir fler og fler i takt med befolkningstilveksten i verden, tross at millioner dør i kriger, sult og fattigdom. Ingen god utvikling når vi omtrent daglig opplever klimaendringer, hetebølger og at folk i varmere strøk dør av heteslag, som bl.a. biologen Dag O. Hessen har advart om i flere år.
Roy Kristiansen er nå pensjonist, men har jobbet i industrien i over 50 år i ulike stillinger, de siste cirka 40 år som blant annet kontrollingeniør ved Unger fabrikker på laboratoriet. Er involvert i naturvitenskap på høyt nivå nå på fritiden, med kontaktnett over hele verden (mineralogi og mykologi). Fortsatt involvert i samarbeid med utlandet, for tiden med universitetene i Firenze og Krakow.
Agenda Fredrikstad 