Moro eller mobbing? Når Trump sier at Danmarks forsvarsinvesteringer på Grønland en eller to hundesleder, er det en bevisst handling for å latterliggjøre Danmark. På samme måte som å påstå at fredsprisvinner Maria Corina Machado ikke har respekt og tillit nok til å styre Venezuela, til tross for at hun er den mest populære opposisjonspolitikeren i landet. Eller som han mobbet Ukrainas president foran åpent kamera i det hvite hus i fjor.
(Les også faktasak om hvordan danskene fikk Grønland nederst i denne saken)
Å mobbe sine motstandere er en vanlig oppskrift for Trump. Mange amerikanske politikere har fått sine klengenavn av Trump, som «sleepy Joe Biden» eller «Elizabeth Warren -Pocahontas.» Dette er ikke bare vittigheter Trump slenger ut av seg, men bevisst mobbing for å redusere sine politiske motstanderes troverdighet og status blant velgerne.
Med overlegg
Noen sier det er et ledd i en strategi, et utspill for å teste reaksjonene, for så å justere strategien for sine neste utspill.
Det spiller ingen rolle om tiltakene er rettet mot tidligere venner eller fiender. De er spilt ut for å skape usikkerhet og frykt for hva som kan komme til å skje, og dermed utrygghet i en befolkning.
Trump er bevisst på at å skremme og provosere motstandere er god taktikk for å få det slik han vil. Som da han innførte nye tollsatser i fjor.
Alle land som handler med USA, skulle få økte tollsatser, og slik at USA kom ut med et overskudd i handelsbalansen. De som var hyggelige og ville forhandle, fikk litt lavere satser, mens de som protesterte og innførte toll på amerikanske varer, fikk økte satser og straffetoll.
Mange hevder også at Trump liker å se at statsledere kryper for ham og ydmyker seg selv og de land de representerer. Men at det ikke har annen effekt på Trump enn at de blir satt i boks som veike og medgjørlige.
Holder hva han lover
Det blir ekstra skremmende når han ofte gjennomfører det han har sagt i praksis. Hans tilhengere sier at dette viser en president som holder hva han lover, som har handlekraft og er konsekvent.
Faren for oss som ikke er tilhengere av Trumps politikk, er at han ofte slenger ut tanker og ideer tilsynelatende på impuls. Ofte bare halvveis gjennomtenkt og helt uten konsekvensvurdering.
Jo flere ganger han gjentar det, jo mer prestisje går det i saken. Det er ekstra skummelt fordi de kommer fra en mann som mener han er best i verden på alt han prøver på, aldri kan ta feil og derfor heller ikke behøver å beklage noe.
Nå har han mange ganger sagt at han vil ha Grønland av ulike grunner, og uansett på hvilken måte. Først på grunn av strategiske hensyn til USA. Dernest dernest fordi Danmark ikke er i stand til å forsvare Grønland mot trusselen fra Russland eller Kina, uten at disse landene har fremsatt noen trussel eller ambisjoner om å invadere øya.
Dessuten kan USA forholde seg til artikkel fem i traktaten – gom at alle NATO-land forplikter seg til å hjelpe et annet NATO-land som blir angrepet. Men det holder ikke for president Trump. Hans siste begrunnelse er at USA er mer motivert for å forsvare noe USA selv eier.
Dessuten stoler han ikke på avtaler og alliertes evne til å overholde sine løfter.
Undergraver NATO
Blir det et valg mellom Grønland og NATO, kommer Trump til å velge Grønland. Det er også i overensstemmelse med hva han har gitt uttrykk for tidligere.
I følge Jens Stoltenberg, var det i Trumps første periode bare minutter fra at Donald Trump marsjerte ut fra et NATO-møte og tok USA med seg. Trump satte hardt mot hardt for å få de europeiske NATO-landene til å øke sine forsvarsbudsjett og dermed bidra mer til finansieringen av NATO.
I denne presidentperioden har USA forsterket sin kritikk av Europa. Visepresident J.D. Vance skapte nesten panikk da han under en tale på toppmøtet i München beskrev hvordan USAs sittende administrasjon ser på Europa og utviklingen der.
Europa er svakt, og en ukontrollert innvandring gjør at vår kulturarv og våre tradisjoner blir borte. Vi holder ikke lengre fast ved de verdier som Trump-administrasjonen setter høyt.
Mange av Trumps tilhengere er lei av at USA stadig må hjelpe Europa ut av problemene. Derfor må land som vil ha våpen til hjelp mot aggresjon, betale USA.
Ukraina måtte inngå en avtale om rettigheter til utvinning av mineraler som betaling for våpen de hadde fått under Biden-administrasjonen. EU og andre stater, som Norge, må betale dyrt for våpen som gis til Ukraina.
Underforstått; Vi er ikke uvillige til å hjelpe, men dere får selv betale hva det koster. Trump har sagt det rett ut: Uten USA er NATO ingenting!
Hva mener MAGA?
MAGA betyr Make America Great Again, spørsmålet er bare hva som ligger i begrepet «Great?»
Mye tyder på at i Trumps verdensbilde betyr «Great» stort, dominerende, skremmende. USA skal ikke være en foregangsnasjon for menneskerettigheter, naturvern, eller sosiale og politiske verdier som demokrati, ytringsfrihet og pressefrihet.
Det virker som om USA mener dette er verdier for små og svake nasjoner som Europa tviholder på, mens de som virkelig styrer verden, er de sterke og beslutningsdyktige som tar ansvar for å holde orden i sine interessesfærer.
USA i den vestlige interessesfæren, Kina i den østlige og Russland i den midtre. Her skal de tre store nærmest bare kunne knipse med fingrene og gi beskjed til småstatene om at nå har dere kriget nok: Kutt ut ellers kommer vi og tar dere! Slik Trump trodde han kunne gjøre både i Ukraina og på Gaza.
Problemet er selvsagt at slike konflikter har sin historikk og egen dynamikk. Konflikter løses ikke ved at det kommer en «storebror» som gir beskjed om hvordan ting skal være, men er ofte en tidkrevende og komplisert prosess. Tidsbruk og og diplomati er åpenbart ikke Donald Trumps sterke side!
Ingen voksne hjemme
Forrige gang Donald Trump ble president, kom valget så overraskende på ham at han ikke rakk å håndplukke sine statsråder, men måtte hente markante politikere fra det republikanske partiet.
En del av dem – som visepresident Mike Pence, eller forsvarsminister Mark Esper, om nektet p sende soldater mot demonstranter – hadde mot og integritet nok til å opponere mot de villeste påfunnene til Trump. Det irriterte etter sigende Trump voldsomt, og han svor at hvis han ble valgt på nytt, skulle han ikke gjenta den tabben.
Etter presidentvalget i fjor, ble derfor det viktigste kriteriet for å få en ministerpost eller bli en sentral rådgiver at man er superlojal til Donald J. Trump og bare til ham.
Vi har nettopp sett krigsminister Pete Hegseth skryte uhemmet av hvor handlekraftig og resolutt president Donald Trump var da USA aksjonerte i Venezuela. Hegseth fulgte opp med en advarsel: Når denne presidenten har sagt at han skal gjøre noe, så gjør han det!
Og vi har sett hvordan NATOs nye generalsekretær Mark Rutte smisker med Trump og kaller ham «Big Daddy» som av og til må ta litt hardt i for å bli hørt. Eller FIFA-president Giovanni Infantino ydmyke seg selv og FIFA på en måte som brakte tankene tilbake til Kim Il Sung og dyrkingen av den «lysende og store» leder av Nord-Korea!
Nå er det ingen voksne igjen hjemme, og mobberen får utfolde seg uten å bli motsagt.
Hva så med Grønland
I det siste har «kampen» om Grønland blitt kraftig tilspisset. Trump har blitt mer og mer truende i sine utspill, men uten å spesifisere hvordan Grønland skal knyttes til USA.
Skal Grønland bli USAs 51. stat, eller betyr det at Grønland skal være under militær kontroll av USA, hvilket det jo faktisk er allerede. Med sin base på Pituffik, er USA allerede nå den sterkeste militære makten på Grønland og kan i praksis gjøre som det vil. uansett om Grønland formelt sett er en del av Danmark.
Er det viktig for USAs sikkerhet å bygge opp militære installasjoner på Grønland for å avskjære russiske missiler på vei mot USA? Eller avskjære russiske og kinesiske skip som nærmest vrimler i hopetall rundt Grønland, men som ingen andre har sett? Betyr det at president Trump ser for seg militære havner for krigsskip på Grønland. som kan stikke til havs og skremme bort de fiktive og fiendtlige skipene.
Etter møtet mellom USAs visepresident og utenriksminister og den danske utenriksministeren og den grønlandske utenriksutenrikstalskvinnen, gikk Trumps pressetalskvinne ut med et referat fra møtet som var helt forskjellig fra det de danske og grønlandske representantene hadde oppfattet var konklusjonen på møtet. Det gjør at mistanken om at Trump ikke forholder seg til fakta, men tviholder på at hans verdensoppfatning, er den eneste riktige.
Noen må våge å si nei
Dersom ingen tør gi mobberen beskjed om at dette ikke er akseptabel oppførsel, kommer han til å fortsette i overbevisning om at han har rett og at de andre er feige sveklinger som ikke tør motsi ham.
Etter mobbingen av Grønland og Danmark, må Europa – anført av EU – innse at USA ikke lenger er en alliert man kan stole på. Europa må bygge opp sin egen forsvarskapasitet. Våre ledere må w si fra til Trump at den slags oppførsel ikke kan aksepteres.
Faren er selvsagt at Trump som leder for verdens sterkeste militærmakt og verdens største økonomi, setter i gang straffetiltak mot alle som opponerer. Særlig fordi Trump har vist at han er hevngjerrig og egoistisk. Han har satt verden i en situasjon hvor forakt for liberale ideer er idealet. Hvor empati og støtte til svake grupper er tegn på svakhet.
Men hvis ingen tør sette ned foten for mobberen blir det bare verre! Da kan vi gå inn i tre år med uvennskap, konflikter og et iskaldt verdenssamfunn hvor de rikeste og sterkeste bestemmer, og hvor solidaritet og hjelp til vanskeligstilte og forfulgte blir sett ned på.
Derfor gjelder det nå å krumme nakken og holde fast på de verdier og prinsipper vi tror på.
Alternativ til sikkerhetsrådet?
Foreløpig siste utspill fra president Trump, er det såkalte Fredsrådet, som opprinnelig skulle sørge for gjennomføring av en avtale om fred mellom Israel og Hamas på Gaza. Det er nå plutselig blitt utvidet både i størrelse og arbeidsområde. Rundt 50 statsledere og forretningsfolk er nå invitert til å bli med i rådet. New York Times siterer fra Charteret om rådets oppgaver som skal «sikre varig fred i områder som er påvirket av eller truet av konflikt.» Dette skal de gjøre gjennom: «utøve makt nødvendig og tilstrekkelig for å implementere komiteens oppdrag.»
«Komiteen ønsker et mer fleksibelt og effektivt internasjonalt fredsbyggende organ.»
«Lederen av Fredsrådet, Donald Trump,» skal ha vetorett.»
Altså et råd som skal være et alternativ til FNs sikkerhetsråd, ettersom Trump mener at FN er et ineffektivt pengesluk som ikke oppnår noe. At lederen omtales som Donald Trump og ikke USAs president, tyder på at Trump ser seg selv som leder også etter sin avgang som president. Og som en garantist for fred i USAs interesser så lenge han er i stand til å lede rådet. Han skal tydeligvis ikke bare sikre fred til USA, men til hele verden. Mange vil kalle det stormannsgalskap, og vi får være glade for at Jonas Gahr Støre har takket nei til invitasjonen om å sitte i rådet.
Slik fikk Danmark Grønland
Av Gunnar Bodahl-Johansen
At Danmark/Norge havnet på den tapende siden etter Napoleons-krigene, førte til at Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Men Danmark fikk beholde de gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland som hadde vært en del av det norske kongedømmet fra 1261. Det ble resultatet av Kieltrakten, undertegnet 14. januar 1814.
Årsaken til at Danmark «stakk av» med Grønland, Færøyene og Island var at Storbritannina ville unngå at restene av det gamle Norgesveldet skulle gjøre Sverige til en stormakt. Engelskmennene ønsket selv innflytelse over disse områdene, og det kunne de lettest få ved at Grønland, Færøyene og Island forble under dansk administrasjon. Etter at Norge kom i union med Danmark, ble Grønland styrt fra København.
Norge godtok ikke Kieltraktaten, og forsøkte i årene 1819-1821 å få tilbake råderetten over sine gamle skattland. Etter at unionen med Sverige ble oppløst i 1905 og Norge ble en selvstendig nasjon, ble det en økende diskusjon om Grønland egentlig tilhørte Norge.
I 1916 hadde Danmark solgt Dansk Vestindia til USA (!), og fikk med på kjøpet USAs velsignelse til å utvide sin kontroll over Grønland. I 1921 erklærte Danmark at hele Grønland og farvannene rundt skulle være under dansk styring.
Den norske regjeringen mente dette krenket norske rettigheter, fordi norske sel- og hvalfangere holdt til på Øst-Grønland. 27. juni 1931 okkupert en gruppe norske fangstmenn – etter hvert støttet av regjeringen – et område på Øst-Grønland som de kalte Eirik Raudes Land. Landområdet ble oppkalt etter vikinghøvdingen Eirik Raude, som ble forvist fra Island og dro til Grønland for å starte en ny sivilisasjon.
Danmark brakte okkupasjonen inn for den internasjonale domstolen i Haag. Både Norge og Danmark sa seg villige til å la Haag-domstolen dømme i saken. Dommen ble avgitt 5. april 1933 med 12 mot 2 stemmer. Danmark fikk medhold på alle punkter. I dag står Norge på dansk side i striden med USA, eller rettere sagt med president Donald Trump.
Kilder: Wikipedia, Store Norske leksikon, Forskning.no
Foto på front: NASA, via flickr.com
Agenda Fredrikstad 