Agenda Fredrikstad

NRK-intervjuet med kronprinsparet etterlater inntrykket av en lite troverdig kronprinsesse som ikke husker, ikke vil svare, gjemmer seg bak privatlivet og gjør seg selv til et offer, en NRK-journalist som lar kronprinsessen styre intervjuet, som ikke stiller de oppfølgende kritiske og oppklarende spørsmålene, og en kronprins som uforbeholdent støtter sin ektefelle. Seerne sitter igjen med ubesvarte spørsmål.

Et intervju som etterlater flere spørsmål enn svar, holder ikke mål. Journalistikken skal avsløre og oppklare forhold av offentlig interesse! Dårlige intervjuer kan bidra til ytterligere tilsløringer. Det er i offentlighetens interesse å få en forklaring på hvorfor kronprinsessen innledet en intim relasjon til en sexforbryter langt unna Norge og kronprinsessens nedslags- og arbeidsfelt.

Mette-Marit traff ikke Epstein ved en tilfeldighet på gaten. E -postene som ble utvekslet mellom dem, vitner om en omfattende og intim relasjon. At Mette-Marit avviser at tonen i e-postene er flirtende, utelukker ikke nye spekulasjoner.

Må ta oss selv alvorlig

Til alle som mener at nok er nok, at vi ikke trenger å vite mer, at vi nå må vise Mette-Marit nåde og tenke på at hun bare er et menneske som kan gjøre feil, er det nødvendig å si at offentligheten bare ber om en ærlig forklaring fra landets kronprinsesse og kommende dronning. Det er ikke for mye forlangt! Såpass alvorlig må vi ta oss selv som nasjon. Det handler om respekt for vår statsskikk.

Men kronprinsessen kom aldri med en troverdig forklaring da hun hadde muligheten. Til tross for at hun fikk god tid til å forberede seg på spørsmålene. Hun ble heller ikke konfrontert med at hun forsøkte å føre befolkningen bak lyset ved å redusere og bagatellisere kontakten da hun første gang ble konfrontert med forholdet til Jeffrey Epstein. Hun måtte jo vite at det dreide seg om flere e-poster og større kontakt over lengre tid enn det hun påsto.

Slottet får regien

NRK har alltid vært kongehusets foretrukne mediekanal. Her får Slottet legge rammen for intervjuet. NRK opptrer nærmest som det er statskanalens plikt å godta Slottets premisser.  

Intervjuene med kongefamiliens medlemmer er alltid sterkt regissert. Kongefamilien går ikke inn i et studio på Marinlyst for å gjøre et åpent og umiddelbart intervju der journalistene står fritt til å stille spørsmål. Intervjuet gjøres normalt under stram regi i de kongelige gemakker, og preges av en ærbødighet og tilbakeholdenhet vi ikke ser i andre intervjusituasjoner. Rammen om intervjusituasjonen en del av måten Slottet kontrollerer intervjuet på.

Det er lett å kjenne på ærbødigheten i det man kjører inn gjennom den bevoktede porten på Skaugum, opp alléen til hovedinngangen på baksiden av huset og bli geleidet inn i de kongelige gemakker. Jeg opplevde det en gang da Harald og Sonja var kronprinsparet på Skaugum.

Nå gjelder ikke serviliteten bare NRK. En nesten samlet norsk presse har alltid vært tilbakeholdne over for monarkiet som institusjon, kongehusets medlemmer som legemliggjør vår statsskikk, og den utvidede kongefamilien. Det er også et privilegium at kongelige kan uttale seg under stram regi, og aldri stille opp i debatten eller møte pressen i en åpen pressekonferanse.

Like fullt har Slottet – og særlig kronprinsessen – ofte inntatt offerrollen.

Eksklusive avtaler

Av erfaring vet vi at avtaler om eksklusivitet kan føre til servilitet over for intervjuobjektet eller kilden. Derfor heter det i Vær Varsom-plakaten punkt 3.2 at pressen skal være «spesielt aktsom» ved behandling av informasjon «fra kilder som tilbyr eksklusivitet».

Redaksjonens mulighet til eksklusivt å få den gode historien, kan svekke kravet til å opptre kritisk i forhold til kilden. Eksklusive publiseringsavtaler kan føre til at det oppstår en symbiose mellom journalist og kilde som gjør at journalisten mister den profesjonelle kritiske avstanden til intervjuobjektet.

Eksklusive avtaler inngås oftest med ressurssterke mennesker og institusjoner som vet å sette makt bak kravene. Men redaksjoner må aldri gå med på avtaler som gir intervjuobjektet kontroll over intervjusituasjonen.  

Det er dette det – blant annet – advares mot i Vær Varsom-plakaten, som til enhver tid uttrykker summen av pressens kunnskap og erfaring med metodiske og etiske spørsmål.

Intervjuet som metode

NRK har fått kritikk for å ha gitt fra seg spørsmålene på forhånd, mens NRK har forsvart seg med at det kunne sette kronprinsessen i stand til å svare best mulig. I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig å opplyse spørsmålene på forhånd, men det må ikke utelukke den redaksjonelle friheten til å stile kritisk oppfølgende – og oppklarende – spørsmål. Det er selve intervjuets metodikk.

Redaktører og journalister bør imidlertid ikke være alt for kjepphøye i forhold til NRK, fordi mange norske redaksjoner daglig sender ut e-poster med spørsmål til intervjuobjektene og får tilbake ferdigskrevne svar. Journalistene ligner på brevdueoppdrettere som sender ut duene og sitter tålmodig og venter på at duene skal finne veien hjem.

Problemet med «brevduejournalistikken» er at den i liten grad gir muligheter til nettopp å stille kritisk oppfølgende spørsmålene der svarene utfordres og testes. Avskjæres journalistene den muligheten, blir intervjuet mindre informativt og mister troverdigheten. Det var problemet med NRKs kronprinsesseintervju.  

Flere av spørsmålene var dessuten så åpne i formen at Mette-Marit kunne ta full kontroll over situasjonen. Da kronprinsessen hevdet hun ikke husket hendelsen, eller nektet å svare med henvisning til privatlivets fred, skulle hun blitt utfordret av kritisk oppfølgende spørsmål. Eller sagt med pressens eget stammespråk: NRK-journalisten skulle boret mer i svarene.

Forholdet mellom journalist og kilde er avgjørende for det journalistiske resultatet, og intervjuet er den viktigste journalistiske metoden for å få frem informasjon om intervjuobjektet. Derfor er det direkte og umiddelbare intervjuet den viktigste journalistisk metoden.

NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie sier til NRKs forsvar at NRK ikke fikk stilt alle spørsmålene NRK ønsket å stille. Men når NRK likevel gikk med på et 20 minutters intervju, viser det hvor servile NRK er over for kongehuset.   

Privatlivets fred

Fra første øyeblikk har Mette-Marit ønsket å trekke opp en grense for sitt eget privatliv der ingen ubedte får komme innenfor. Men vi har ikke et «ni til fire monarki» i Norge. Tanken på det sterke skillet mellom et privat og offentlig liv er vanskelig å akseptere, fordi den gir kongehusets medlemmer muligheten til å gå inn i lukkede rom og avskjære offentligheten informasjon den har krav på..

Kongehusets medlemmer – de som legemliggjør monarkiet – kan ikke hevde de er private. Derimot har de krav på et liv borte fra offentlighetens søkelys. Det må pressen forholde seg til og respektere. Men fravær av offentlighet kan ikke bety at kongehuset og kongefamilien uten videre kan definere seg utenfor offentlighetens interesser.

NRK-intervjuet ble verken oppklarende eller troverdig fordi kronprinsessen gikk inn de private rom og stengte døren etter seg, mens NRK ble stående tafatt på utsiden. Verken kronprinsessen eller NRK styrket sitt omdømme. Når NRK lar Mette-Marit slippe unna, gjør NRK kongeriket Norge en stor bjørnetjeneste. For det er monarkiet det handler om.

Derfor skulle NRK sagt nei til intervjuet.

Hvor er de store publisistene blitt av i norsk presse?

Foto på front: Dusan Rejlin/Det kongelige hoff