Redaktøren i Avisen Nordlys, Helge Nitteberg, mente at norsk fotball hadde mistet siste rest av sin uskyld! Altså at nå var det pengene som styrte alt innen fotballen. De som hadde penger, kunne gjøre som de ville, og hente spillere og trenere etter eget forgodtbefinnende.
Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H) uttalte, antakelig med et lite glimt i øyet, at han hadde vært inne på tanken om å fremme et lovforslag med forbud mot overgang til erkerivaler! Selv om mange av kommentarene altså ble gitt med en viss undertone av humor, ligger det ofte en kjerne av seriøsitet i det. Helstrups overgang til Glimt ble også kalt årets svik, og da Geir Bakke gikk fra Lillestrøm til Vålerenga, husker vel alle den famøse tegningen av en rotte med Bakkes ansikt hengende i en galge! Usmakelig og vulgært, men det sier noe om engasjementet blant supporterne.
Har et poeng
Rødt’s Mimir Kristjansson, er skuffet over at lojaliteten fra spillere og trenere til laget og supporterne tydeligvis er fraværende, og mener at det som teller er kroner og øre. Dersom man mener at penger er årsaken til at idrettens uskyld har gått tapt, skjedde det i så fall for lenge siden. Penger er blitt en del av idretten, og kommer til å forbli et viktig element i overskuelig fremtid. Og da snakker vi ikke bare om fotball. Ryktet vil ha det til at selv da trauste skogsarbeidere kom ut av skogen, og gikk femmila i Holmenkollen eller NM før de stakk til skogs igjen, fikk de stukket til seg en hundrelapp eller to.
Så kan man diskutere hva som kom først, pengene eller den lokale tilhørigheten. Og er det korrekt at idrettsutøvere på elitenivå bare tenker personlige fordeler, og ikke har noen følelser for klubben og supporterne? Jeg tror det er en sannhet med ganske mange forbehold. For de fleste på dette nivået, snakker vi om en periode på 10, kanskje maks 15 år, hvor de er attraktive og kan forhandle seg til høye lønninger. Kanskje til og med få kontrakt med en storklubb i utlandet. Er det da umoralsk å benytte seg av muligheten til å sikre seg økonomisk for en tilværelse etter fylte 35? Og er det slik at de da ikke har tanke for klubben og supporterne?
Tungt å dra
Da Glimts og eliteseriens toppscorer de siste to årene, Amahl Pellegrino, fikk tilbud fra en fotballklubb i USA, var betenkelighetene mange. Det tyngste, sa han selv i flere intervjuer, var å dra fra en klubb som hadde gitt ham tillit og et publikum som hadde vist at de satte pris på ham og hadde støttet ham i medgang og motgang. Men ettersom dette nok var hans siste sjanse til en god kontrakt i utlandet på tampen av karrieren, var det selvsagt en sjanse han ikke kunne la gå fra seg. Til tross for at han kunne være en garantist for mellom 20 og 30 mål og assists også i kommende sesong, lot Glimt ham gå ut av kontrakten for en symbolsk sum, slik at han kunne få best mulige personlige betingelser i sin nye klubb.
Det er for meg et bevis for at tilhørighet og lojalitet innen fotballen går begge veier. Gode klubber tar vare på spillerne og støtteapparatet, og viser at alle er viktige for at laget skal prestere godt. Det var en holdning som ble løftet fram i Rosenborg under Nils Arne Eggen, og som praktiseres av de fleste norske toppklubber. Så vet vi at det også er klubber som preges av kynisme og grådighet, og hvor det sosiale aspektet er nedvurdert. Hvor trenere og ledere tror at intern konkurranse og egoisme bringer fram tøffe utøvere som ikke skyr noe middel for å vinne. Da kan man virkelig snakke om tapt uskyld!
Hvor kommer pengene fra?
Et betimelig spørsmål i denne forbindelse, er jo hvor pengene kommer fra og hva som hefter med dem? De enorme summene som har gått inn i idretten de siste årene, kommer fra salg av TV-rettigheter. Kommersielle TV-selskaper har kommet inn som konkurrenter til de tradisjonelle selskapene og legger inn bud på TV-rettighetene, bud som de tradisjonelle selskapene som ofte ikke har reklamefinansiering, ikke har sjanse til å konkurrere med. Regningen er det seerne som får. Stadig flere idretter havner bak betalingsmurer, og betalingen øker jevnt og trutt. Dersom man skal få med seg for eksempel fotball både nasjonalt og internasjonalt må man både ha abonnement på TV2 Play og Viasport.
Foran denne vintersesongen, ble rettighetene til langrenn, hopp og kombinert kjøpt av NENT Group, eller Nordic Entertainment Group som eier Viasport. De brøt et årelangt tabu og begynte å sende reklame midt under konkurransene. Det hadde alltid vært et no-no, men etter at Viasport begynte, har TV2 fulgt opp. Til en viss irritasjon fra seerne, men uten de store protestene. Fordi teknologien med split screen, hvor man altså på en ene halvdelen av skjermen kan se reklame og på den andre kan se konkurransen uten lyd, for den brukes til reklamen.
Også NRK presses av denne situasjonen. Under årets konkurranser i skiskyting i Holmenkollen, fikk vi se skiskyttere bli intervjuet i mer eller mindre anstrengte positurer for å vise fram en flaske med fruktdrikk! Og det er selvsagt ikke fordi de ble tauet inn til et intervju akkurat idet de skulle kompensere for væsketapet under konkurransen. Men det var i alle fall morsomt å se hvilke kreative løsninger de kom opp med for å vise fram saftflaska, selv om ikke alle var like elegante. Men har disse utøverne tapt sin uskyld, eller er det bare et litt kleint uttrykk for at de som bidrar med penger som sponsorer, også vil ha noe igjen for det? Irriterende er det uansett.
Er pengene kommet for å bli?
Hvor sikre er så disse inntektene fra TV-selskapene? NENT og Viasport måtte gå til reduksjoner i staben etter at salget av abonnement ikke svarte til forhåpningene. Også TV2 har hatt problemer og har varslet kutt i bemanningen. Det er ikke sagt at det skyldes kjøp av dyre TV-rettigheter, men å kjøpe tilbake rettighetene til de to øverste divisjonene i norsk fotball fram til 2028 kostet 4,5 milliarder kroner. Nå er riktignok NRK med på laget, men statskanalen har begrensede midler til den type satsing.
Verre er det med vinteridrettene, hvor miljøendringene fører til store problemer for arrangørene i nord- og Mellom-Europa. Langrenn på en stripe av kunstsnø i mildvær og regn, er ikke akkurat noen publikumsmagnet, verken live eller på TV, og dersom store befolkningsnasjoner som Tyskland og Polen ikke får fram løpere som kan hevde seg, går også interessen for dyre TV-rettigheter ned.
Da kan vi risikere at de nordiske landene stort sett er de eneste som driver vinteridrett, og da spørs det om idretter som hopp, langrenn og kombinert har lagt seg på et kostnadsnivå som ikke er bærekraftig. Allerede i dag sliter hopp med sponsorer og hevder at de ikke får sin rettferdige andel av TV-pengene. Alpint er det eneste av skiforbundene som kommer ut i pluss, men der vil utøverne ha anledning til å selge reklame privat når de ikke representerer Norge. Det er altså ting som tyder på at inntektene fra TV-rettigheter kan gå ned i årene framover og at enkelte idretter kanskje må redusere aktivitetsnivået i takt med inntektsnivået.
Går ut over rekrutteringen
Faren er selvsagt at det går ut over tilbudet til barna og rekrutteringen til idretten. Både klubber og kretser rapporterer om ventelister for unger som vil bli med, eller om foreldre som må ta barna ut av idrettsklubber fordi det blir for dyrt. Heller ikke de betydelige beløp som bevilges over offentlige budsjetter, klarer å holde følge med behovet for vedlikehold og bygging av nye idrettsanlegg.
Under strømkrisen i 2021/22 var det mange idrettsanlegg som ble stengt fordi driftskostnadene ble for store. Det sier seg selv at stengte idrettsanlegg går ut over rekrutteringen, og de som jobber med barneidrett i klubbene viser til at uten tilbudet fra barneidretten, øker utenforskapet og adferdsproblemene til sårbare aldersgrupper.
Så hvem har ansvaret for synden her? Med slike perspektiver, blir det å snakke om synden i idretten fordi en trener skifter klubb, ganske meningsløst. Da kan man ikke snakke om at det er for mye penger i idretten, men heller stille spørsmålet om hvem pengene brukes på. Talentene plukkes vel alltid opp, men hvem har ansvar for å finansiere idrettens sosiale funksjon?
FFK i eliten
Etter mange års forsøk klarte endelig Fredrikstad Fotballklubb å rykke opp til eliteserien sist høst, og etter tap hjemme for Glimt har det blitt seier borte mot Brann og uavgjort hjemme mot Sarpsborg 08. Spesielt kampen mot Brann var kontroversiell og FFK ble kritisert for å spille ultrakynisk og bryte opp flyten ved å legge seg ned så fort anledningen bød seg. Det er nok igjen et uttrykk for hvor viktig det er å beholde plassen i toppserien. Jeg tror at FFK ønsker å spille publikumsvennlig og underholdende fotball, noe de også gjorde mot Sarpsborg 08. Men den økonomiske konsekvensen av å rykke ned er så stor at man er villig til å ta i brukt de midler som trengs for å kapre poeng.
FFK har et fantastisk publikum, men jeg mistenker at de heller vil ha seire og poeng, enn tapte kamper og nedrykk. Trener Mikkjal Thomasson er ansatt for å få FFK opp i eliteserien og etablere dem der. Han har innsett at da må man starte med å organisere forsvarsspillet godt og slippe inn få baklengsmål. Så får heller finspillet komme når de har klart det.
Foto: Markus Spiske, Pexels
Agenda Fredrikstad 