Av BakkeBodahl
Dessuten er det uforståelig – og ansvarsløst – av en kronprinsesse å innlede et intimt forhold til Jeffrey Epstein, slik e-postene viser. Derfor er det grunn til å spørre om Mette-Marit mangler forståelse for rollen hun gikk inn i da hun giftet seg med kronprins Haakon, eller om hun er en kvinne som søker spenning utenfor de etablerte normene?
At kronprinsessen uttrykker medfølelse med Jeffrey Epsteins ofre, kan heller ikke dekke over den uforståelige forbindelsen og innholdet i e-postene som har blitt utvekslet mellom Mette-Marit og den sexdømte amerikaneren.
At Slottet prøvde å kamuflere forholdet som et tilfeldig privat sammentreff, viser at vi ikke kan stole på Slottet når det reises kritikk mot monarkiet og kongefamilien. Slottet både avskjærer kritikken og nekter å svare på spørsmål. Å mure seg inn på Slottet er å stikke hodet i sanden.
Tilgivelse og en ny start
Hvis ikke folk forstår alvoret i denne saken, forstår man ikke betydningen av monarkiet. Mange ser sikkert på monarkiet og kongefamilien som noe vi kan hygge oss med, og i liten grad tenker på at monarkiet er selve statsforfatningen. Selv om Mette-Marit ikke er en del av statsforfatningen, skal hun – etter tradisjonen – om ikke lenge signes i Nidarosdomen til Norges dronning.
I en artikkel som nylig ble publisert her på agendafredrikstad.no, skriver Carl-Erik Grimstad: «En fremtidig signing av kronprinsessen til Norges dronning i Nidarosdomen, setter ikke bare kongehuset, men hele vår «kristne arv» i et merkelig lys.»
Nå kan vi være enige om at alle fortjener tilgivelse og en ny start. Men det betyr ikke at man skal kunne gå videre i samme posisjon. I stedet må det komme en offentlig reaksjon. Hvis ikke, behandler man folket som naive og dumme.
Kongens beslutning
Det er kanskje nødvendig å begynne med begynnelsen.
Offentligheten vet ikke noe om Mette-Marits fortid ut over det hun selv har sagt: Et utagerende liv hun ikke er stolt av, som hun ikke vil snakke om og som ingen journalister
har turt stille spørsmål om. Men det som har kommet fram de siste ukene, gjør at offentligheten ikke bare begynner å stille spørsmålstegn ved kronprinsessens dømmekraft, men også ved hennes moralske prinsipper.
Derfor har organisasjoner kronprinsessen har stått som høy beskytter av, bedt om at hun ikke lengre skal ha denne funksjonen, mens andre har satt en beslutning på vent.
Da kronprinsen brakte sin daværende kjæreste inn på Slottet, ble Mette-Marits fortid gjenstand for en samtale med kongen og dronningen. Det førte til at kongen besluttet at Mette-Marit var skikket til å bli dronning i Norge.
⁃ Er det mer nå? spurte kongen. ⁃ Nei, svarte Mette-Marit. ⁃ Da går vi for det, sa kongen
I det øyeblikket konkluderer Norges konge med at kjæresten til Norges kronprins, Mette Marit Tjessem Høiby, er skikket til å bli Norges neste dronning.
Krav på innsyn vi ikke får
Kongen traff ingen formell beslutning. Men han traff en reell beslutning. Han er ikke bundet av byråkratiske regler til saksbehandling, og ingen kan derfor kreve innsyn i kongens beslutningsgrunnlag, slik man kan gjøre i forvaltningen der selv hver minste byråkrat kan bli gransket.
Når kongen åpenbart har ment at Mette-Marits fortid ikke er diskvalifiserende for en dronninggjerning, må vi forutsette at begrunnelsen tåler dagens lys. Tåler den ikke dagens lys, skulle det aldri vært gitt noen godkjennelse.
Dette gjaldt ikke en søt kjærlighetshistorie mellom din sønn og naboens datter, men landets fremtid! Fordi kongen står over folket, ville han naturligvis aldri gitt innsyn i sitt beslutningsgrunnlag. Derfor har folket måttet nøye seg med ryktene.
Vi burde naturligvis ha krav på innsyn. Gjennom innsyn kan folket selv trekke sine slutninger. Dessuten viser all erfaring at når informasjon kommer ut i det offentlige rom, kommer det ofte frem nye opplysninger som utfyller bildet. Åpenhet er derfor en viktig kvalitetskontroll av det den opprinnelige historiefortellingen.
Det holder ikke
At Slottet har tilbudt organisasjonene som har hatt kronprinsessen som sin høye beskytter, en samtale der kronprinsessen forklarer sin rolle og forbindelse med Epstein, holder ikke. Slottet og kronprinsessen kan ikke mene det er viktigere å informere disse organisasjonene, enn å informere det norske folk!
Gjennom kronprinsen ber kronprinsessen om forståelse for at hun ikke orker å gå ut til offentligheten med en tilsvarende forklaring. Men nå viser meningsmålinger at folket krever en forklaring. Dessuten har Mette-Marit også satt kronprinsen i et ganske uklart lys!
Halvkvedede viser skaper rykter. De dokumenterte e-postene og fysiske møtene får mange til lure på om hun er blitt innhentet av sin egen utagerende fortid. Det er ikke bra verken for kronprinsessen eller kongehuset.
«The truth, no matter how bad, is never as dangerous as a lie in the long run», sa den tidligere redaktøren av Washington Post, Benjamin Bradlee.
En absurd historie
Det er en absurd historie Epstein-dokumentene (foreløpig?) har presentert oss for. Det er så man ikke tror det man leser. At en kronprinsesse uttrykker seg på den måten e-postene forteller oss, vitner om manglende respekt for monarkiet og hennes rolle i kongehuset.
Alle har krav på en tilgivelse og en ny begynnelse. Men når troverdigheten til samfunnsinstitusjonene og demokratiet rammes, må det komme offentlige reaksjoner som markerer at dette er uakseptabelt. Det holder ikke med å si at «jeg har utvist dårlig dømmekraft», «jeg må beklage», «jeg er veldig lei meg». Det uttrykker bare et ønske om å bli kvitt problemene og beholde posisjonene og privilegiene.
Foto på fronten: Dusan Reljin, Det kongelige hoff.
Agenda Fredrikstad 