Av Arvid W. Strømnes, lærer ved Haugeåsen ungdomsskole
I planen til Fredrikstad kommune, som ble vedtatt av bystyret 17. juni 2021, står det at andelen personer på 80 år og eldre er forventet å bli fordoblet innen 2040. Det har også blitt antydet at det etter åpningen av Onsøyheimen, mangler 30 – 50 sykehjemsplasser i Fredrikstad. Administrasjonen og politikerne i Fredrikstad må ta situasjonen på alvor og starte reguleringsarbeidet og prosjekteringen av et nytt sykehjem.
Målet må være å bygge Norges beste sykehjem.
Basert på min erfaring som nærmeste pårørende til foreldre som har vært på sykehjem i Fredrikstad, har jeg tillatt meg å peke på noen viktige punkter når det skal bygges nytt sykehjem. Jeg har også oppsummert i noen punkter hva pårørende må være opptatt av for å sikre beboerne et godt opphold.
Arealene
Utformingen og arealene av bygget må være funksjonelt utført for de ansatte, beboerne og pårørende. De innvendige arealene må gjøre arbeidet for de ansatte enklest mulig når det gjelder bruk av hjelpemidler.
Bygget må ikke bestå av flere etasjer, fordi det som regel fører til at beboerne må sitte inne i sommerhalvåret. Dørene til balkongene og verandaene må da være låste fordi mangelen på bemanning gjør at sykehjemmene ikke har nok ansatte til å sitte ute sammen med beboerne.
Etter å ha snakket med flere leger og ansatte i politiet, mener jeg at et nytt sykehjem må være utformet med rektangulære bygg, som er bygget mot hverandre og med kun en etasje.
I midten på de rektangulære byggene kan det være et flott tun med sittegrupper. Fra oppholdsrommene på sykehjemmet kan de ansatte følge med på hva som skjer på tunet. Et tun kan også hindre innsyn fra folk utenfor, og være et lunt sted for beboerne.
Følg med på medisineringen og mulige bivirkninger
Kompetansen til sykehjemslegene må styrkes og bedres. Kompetanse er summen av utdannelse og erfaring. Det har vist seg at det er mye feilmedisinering på sykehjemmene.
Både optikere som foretar synsundersøkelser, og tannlegene som er ansvarlig for
tannhelsen, har bekreftet at de ser kraftige bivirkninger av medisineringen. Som pårørende rådførte jeg meg – med utgangspunkt i ordinasjonskortet (medisinlista) og felleskatalogen.no – med lege, psykolog og psykiater utenfor sykehjemmet. Jeg opplevde at sykehjemslegen hadde glemt å se på medisineringen og bivirkningene ved den årlige legekontrollen.
Mange leger glemmer dessverre at de som bruker medisinene, kan få tilbakefall dersom de slutter helt med for eksempel medisiner mot angst og depresjoner. Kompetansen må styrkes slik at ikke sykehjemslegene får den dårligste kompetansen. Hadde de jobbet som allmenpraktiserende leger eller som leger på sykehusene, hadde de hatt større muligheter for utvikling fordi pasientgrunnlaget hadde vært mer variert.
Følg opp muligheten for aktivisering
Sykehjemsbeboerne må få muligheten til å være i aktivitet. Det være seg spill, sang, gå turer eller bli syklet rundt med «sykkeldrosjene» som enkelte sykehjem har. Å være i aktivitet og være ute gir oksygen til hjernen Det er to faktorer som har stor betydning for å bremse utviklingen av demens. Da må beboerne selv få bestemme hvor de skal gå og hvor lang turen skal være. En slik aktivitet kan føre til økt indre motivasjon. Det kalles medvirkning, og for alle er det viktig å ikke føle seg overkjørt, men at de har medbestemmelse i sykehjemshverdagen.
Noe av dette kan løses ved at et sykehjem bygges i nærheten av en ungdomsskole,
videregående skole eller høyskole. På ungdomsskolen har de et fag, som heter «Innsats for andre» og et sykehjem kan være en fin plass å gjøre noe positivt for og med andre. De som også går på videregående eller på høyskolen er også avhengig av praksis i sin utdannelse.
En individuell plan er lovpålagt
Det er lovpålagt å utarbeide en individuell plan for beboerne. Det skal gjøres i samarbeid mellom beboeren, ansatte og pårørende. Den skal beskrive interessene til beboerne, hva beboeren greier og ikke greier. Interessene kan være aktiviteter og forskjellige tv-program som beboeren kan få hjelp til å se på inne på sitt rom.
Målsettingen er at oppholdet skal bli best mulig likt forholdene hjemme og slik at beboeren skal trives best mulig. Kommunen må sørge for at alle ansatte lærer seg denne planen. Men derfor kan ikke den enkelte beboer ha for mange ansatte å forholde seg til. Planen må også bli oppdatert etter utviklingen til beboerne.
Det er viktig at det skapes tillit
I en undersøkelse som ble publisert sommeren 2021, oppga ansatte at forsømmelser, voldog overgrep er utbredt på norske sykehjem. I følge en studie oppga 60 prosent av 3693 pleieansatte på hundre norske sykehjem at de minst en gang har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere. I skolen har det blitt jobbet med mobbing over lang tid på nasjonalt nivå, og det må det også jobbes med på sykehjemmene.
Det skapes ikke tillit til de ansatte ved å bære og dra beboerne bortover gulvene når de skriker eller gråter. De må roes ned og heller settes i en rullestol, hvis pleierne har dårlig tid.
Det er heller ikke greit å si at din far eller mor ikke snakker sant i deres påhør. Dersom ansatte er uenige i beboerens uttalelser, kan de ta dette opp med pårørende på tomannshånd. Alt handler om å utvise god kommunikasjon. Ved god kommunikasjon skapes det tillit.
Trivsel kan skapes på mange måter
Trivsel kan skapes på mange måter, for eksempel ved gode inne- og utearealer, muligheter til å være ute i aktivitet, spill, underholdning, sang, besøk av andre, gjerne med dyr, og hygge etter Lotte-modellen. Igjen må det understrekes hvor viktig det er at medisineringen følges opp av leger med god kompetanse. Følges den individuelle planen, skapes det tillit mellom alle parter.
Dersom det jobbes med overnevnte, har det vist seg både i Tyskland og Sverige at pårørende selv har bidratt med det de kan på sykehjemmene, noe som har skapt en god atmosfære. Det være seg innkjøp eller baking til kaffen, spill, blomster, og gardiner der det har vært behov for det. Det har da blitt utviklet en «positiv sirkel».
Så langt har jeg dessverre ikke sett eller møtt en politiker på nasjonalt eller lokalt nivå med gode nok kunnskaper om sykehjemmene. For Fredrikstad kommune må målet være å skape Norges beste sykehjem når det gjelder utforming og drift.
Foto: Cottonbro Studio, Pexels
Agenda Fredrikstad 