Norske menigheter bekjenner hver søndag troen på at Gud har skapt himmel og jord, at Jesus er født av en jomfru, at han sto opp fra de døde og fór opp til himmelen, at han skal komme tilbake til jorden for å dømme alle mennesker – som skal stå opp fra de døde – til evig liv hos Gud, eller til fortapelse. «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå».
Dette er ord presten uttaler ved jordpåkastelsen. Men jeg hører sjelden prester snakke konkret om innholdet i Kirkens trosbekjennelse. Bjørn Eidsvåg avblåste nylig helvete, til stor jubel fra de fremmøtte. Men kirken holder fast på fortapelsen. Jeg håper at biskop Kari Mangrud Alvsvåg i Borg bispedømme tar seg tid til å forklare oss hva Kirken står for.
Jeg blir 75 år i sommer. Jeg er langt oppe på livets oppløpsside. Selv om mine nærmeste påstår at jeg tror jeg skal leve evig, tenker jeg på døden hver eneste dag. På hva som ligger foran meg. Jeg har vokst opp på bedehuset. Jeg har vasset i forkynnelse om døden og dommen. Jeg møter mennesker som tror at vi alle legemlig skal stå opp fra døden for å møte dommen når Jesus kommer tilbake til jorden. Noen skal dømmes til evig fortapelse, andre skal bli med Jesus til Guds rike. For mange av mine venner er dette tanker som ligger bortenfor månen. Andre av mine venner er opptatt av det samme som meg: Hvordan skal vi forstå trosbekjennelsen?
Min kones farfar var en sentral mann i Marker. Som arbeidsgiver måtte han av og til også være sosialkontor for sine ansatte. Like etter professor Ole Hallebys helvetespreken i 1953, kom en av hans ansatte til ham: Mannen slet med livet og spurte arbeidsgiveren sin om han trodde det fantes et helvete.
– Hvis det finnes et helvete, har du sett det, svarte min kones farfar. Men det er vel ikke den definisjonen av helvete som Den norske kirke bekjenner seg til.
«Helvetsgreiene er noe tøys»
Teologen, presten og sangeren Bjørn Eidsvåg avblåste hele helvete, til stor jubel for 5000 mennesker under sin 70-årsfeiring i Oslo Spektrum søndag 17. mars:
«Fra bedehuset fikk jeg også en dæsj helvetesangst og elendighetsforkynnelse», sa Eidsvåg. Han fortsatte: «Det er ett eller annet med at hvis du skal bli frelst, må du være syndig nok. De trykket oss på en måte ned før vi kunne bli løftet opp. Dette var ikke noe jeg var særlig glad i. … En annen ting som jeg tok sterk avstand fra, fra jeg var ganske liten, var helvetestenkning. Altså fortapelse som et sted vi skal havne etter at vi dør, fordi vi ikke har trodd nok eller ikke har vært bra nok. … Jeg skjønte liksom at hele det helvetsgreiene er tøys.»
Noen ble sikkert sjokkerte over Eidsvågs utsagn. Når du er oppdratt på bedehuset, har du fått himmel og helvete inn i ryggraden. Mange legpredikanter var ikke snaue når det gjaldt å snakke om helvete. Uten særlig kunnskap tolket de verdenssituasjonen i et dommedagsperspektiv. Jeg satt der som barn og tenåring. Det var naturligvis skremmende.
Siden har jeg alltid tenkt: Hvordan turte de «troende» å sette barn til verden når de ikke visste om barna selv ville bli «troende nok» til å komme til himmelen?
Snakker sjelden om helvete
Prestene snakker sjelden direkte om innholdet i trosbekjennelsen. Prestene glemmer ikke Gud og Jesus, nåden og frelsen, men snakker ofte om livet og døden i et mer sosiologisk perspektiv. Om hvordan vi lever, om sosiale prosesser og relasjoner. Fra tid til annen får vi noen kulturelle og til og med noen politiske refleksjoner. Men i liten grad snakkes det om innholdet i trosbekjennelsen, som er et fast ledd i gudstjeneste-liturgien.
Den store plassen Kirken, kirkesamfunnene og de kristne organisasjonene har i samfunnet, gjenspeiler seg ikke i den offentlige debatten. Vi har selvfølgelig Vårt Land og Dagen som er tett på kristenlivet. Dagen kom med sin første utgave i 1919, mens Vårt Land ble etablert i 1945. At avisene har overlevd, er egentlig et mirakel. Kristenfolket i Fredrikstad sluttet opp om Vårt Land da avisen ble etablert. Faren min kjøpte noen av de første aksjene. Da jeg vokste opp, hadde bedehusfolket det til felles at de holdt Vårt Land og stemte på Lars Korvald. Noe annet var nærmest ukristelig.
Andre aviser skriver om utnevnelser av biskoper og om konflikter i Kirken. Men da biskop Frithjof Birkeli i 1972 måtte gå av på grunn av utroskap, var mediene tause. Det var bare redaktør Arne Tumyr i Larvik-avisen Nybrott som brøt pressens selvpålagte taushet. Spørsmålet om kvinnelige prester, vielse av fraskilte, homofili og vielse av to med samme kjønn – og ikke minst spørsmålet om homofile prester – har vært favorittene de senere år.
For flere år siden hadde jeg en sak i Pressens Faglige Utvalg mot Dagbladet som slo stort opp at en kirketjener hadde kjørt bil i beruset tilstand. Da Dagbladet kontaktet presten, ventet avisen sikkert moralisme og fordømmelse. Men presten svarte at neste gang kirketjeneren var ute på livet, måtte han ringe presten, slik at presten kunne hente kirketjeneren og kjøre ham hjem. Hendelsen er verdt en hel preken!
Men det skrives lite om det som forkynnes i kirkene hver søndag. De bibelske tekstene gjøres i liten grad til debatt, og prester kan preke i årevis uten at det som sies gjøres til gjenstand for debatt i det offentlige rom. Derfor utfordrer jeg biskopen i Borg, Kari Mangrud Alvsvåg, til å fortelle oss om Den norske kirke tror på sin egen trosbekjennelse, den apostoliske trosbekjennelsen som fremsies av menighetene ved alle gudstjenester i Den norske kirke.
Den apostoliske trosbekjennelsen
På hjemmesiden til Den norske kirke kan vi lese at «Den apostoliske trosbekjennelsen er et konsentrat av apostlenes (Jesu disiplers) undervisning». Trosbekjennelsen omtaler Gud som jordens skaper, at Jesus ble unnfanget ved Den hellige ånd og født av en jomfru, at han sto opp fra de døde og fór deretter opp til himmelen, at han skal komme tilbake for å dømme alle levende og døde som (legemlig) har stått opp fra de døde.
Nedenfor refererer jeg ordlyden i den apostoliske trosbekjennelsen og deretter spørsmålene til biskopen:
«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Tror Kirken at det er en gud som har skapt universet og dermed jorden?
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
Tror Kirken at troen på Jesus – Guds eneste sønn – er den eneste adgangen til Gud?
… som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria,
Tror Kirken på jomfrufødselen, at Jesus ikke ble unnfanget ved et samleie?
…pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
Tror Kirken at Jesus sto opp fra de døde og dro opp i himmelen, hvor nå den er?
… skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Tror Kirken at vi alle skal bli dømt til et evig liv hos Jesus, eller et liv i helvete?
Jeg tror på Den hellige ånd,
Tror Kirken at det finnes en (hellig) ånd som lever i og blant de som tror på Kristus?
… en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.»
Tror Kirken at vi skal stå opp fra de døde og få et evig liv?
Martin Luthers forklaring
Den norske kirkes Kirkemøte (KM 6/2019), slår fast i Kirkeordningens § 1. Den norske kirkes læregrunnlag: «Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamente og uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme.
Martin Luthers forklaring til den apostoliske trosbekjennelsen er preget av en bokstavtro i den forstand at han bare utdyper Gud som jordens skaper, jomfrufødselen, Jesu oppstandelse og menneskets oppstandelse før dommen som gir de troende evig liv. Det sies gjerne vi er frikjøpte fra våre synder gjennom Jesu død på korset.
Vi vender altså tilbake til trosbekjennelsen. Fødsel, liv og død er den prosess vi alle skal gjennom. Har biskopen og kirken et svar på det som venter oss etter døden?
Biskop Kari Mangrud Alvsvåg har fått oversendt denne saken, og har bebudet at hun vil gi et svar.
Agenda Fredrikstad 