Av Gunnar Bodahl-Johansen, skribent, og Arild Karlsen, advokat
Varslersaker har mange fellestrekk. I to granskningsrapporter i Fredrikstad kommune fra 2018 ble det slått fast at varslerne var utsatt for utfrysing, mobbing og trakassering. At en bekymringsmelding fra kompetente ansatte kunne utvikle seg til en varslersak, viser hvilke motsetninger som kan oppstå i varslersaker. Ifølge Fredriksstad Blad 18. juni 2021, har varslersaken kostet kommunen 80 millioner skattekroner.
Unnskyldninger om manglende varslingsrutiner og kunnskap om hvordan varselet skal håndteres, tilslører en manglende vilje til å ta varslerne på alvor. Det oppstår motsetninger på alle arbeidsplasser, men dårlig lederskap gjør at varselet ender i dyre konflikter. Istedet blir varslingssakene advokatmat. I Forsvarets Forum 4. desember 2023 opplyses det at Forsvaret har brukt 5,5 millioner på «varslingsadvokater».
Varslerne må ta belastningen
Medieomtalene viser at det er varslerne som må ta belastningene. Når varslerne trakasseres, mobbes og fryses ut, påføres de store psykiske belastninger. Dette rammer også varslernes familier. De som står for trakasseringen, blir derimot sjelden eller aldri møtt med krav om ansvar. Varslerne er de vanskelige, «de andre» er de lojale medarbeiderne som endog kan få sine posisjoner styrket. Det er belastende for varslerne.
I varslersaken mot PST (Politiets sikkerhetstjeneste), hevder varsleren at han ble oppsagt fordi han i en varslersak i 2018 navnga flere av landets mektigste politiledere. Saken ble omtalt av VG 26. september 2022. Allerede i 2016 advarte Politiets Fellesforbund (PF) medlemmene sine mot å varsle. Anmodningen står fortsatt, ifølge Dagbladet 30. september 2023.
I Nettavisen 28. mai 2023 skriver advokat Kari E. Breirem, kjent som varsleren i Tønne-saken: «Som varsler og advokat med lang erfaring fra slike saker, vil jeg sterkt fraråde å varsle. Prisen er for høy.» I Vårt Land 15. november 2023 skriver 24 varslere i Norsk Luthersk Misjonssamband: «Vi vil advare mot å varsle om kritikkverdige forhold i Misjonssambandet.»
Varslersaker inntreffer åpenbart i alle typer organisasjoner og bedrifter, og det synes å være vanskelig for ledelsen å oppfatte varslinger som konstruktive innspill og behandle varslerne på en positiv og god måte.
Varslerne har kompetanse og mot
Varslerne har ofte en sterk faglig kompetanse, stor integritet og et misunnelsesverdig mot til å si ifra når de mener noe er galt. Varslere varsler for at det skal bli ryddet opp i kritikkverdige forhold.
Men når søkelyset vendes mot varslerne, må de kjempe mot sterke krefter, ikke minst for å få den oppreisningen de har krav på. Når varslersaker (i forvaltningen) havner i retten, møter varslerne en motstander med nærmest ubegrensede økonomiske ressurser. Det er bare de sterkeste varslerne som kan ta den kampen.
Varslerinstituttet hylles i den politiske debatten som et viktig demokratisk instrument, men virkeligheten viser at varslere utsettes for så store påkjenninger at varslingsinstituttet settes i fare.
Faglig uenighet kan være utgangspunktet for varselet eller bekymringsmeldingen. Men saken kan fort utvikle seg til et spørsmål om «lederes manglende evne til å snakke sant, være oppriktige, vise medfølelse og empati», slik de 24 varslerne i Misjonssambandet skriver i Vårt Land 15. november 2023.
Likegyldighet og en kald skulder
I Fredrikstad kommune endte varslingen som en personalsak og en gransking der mandatet ble definert av kommunens ledelse. Det var ikke det varslerne hadde tenkt seg da de i god mening sendte en bekymringsmelding om at Fredrikstad kommune muligens praktiserte anleggsbidragsmodellen feil. Skatt Øst fastslo senere at kommunen hadde handlet grovt uaktsomt og sendte kommunen en skatteregning på 19 millioner kroner. Et enstemmig kommunestyre vedtok å betale regningen for å bli ferdig med saken.
Varslersaken i Fredrikstad kommune er et trist eksempel på hva som skjer når et varsel fra kompetente medarbeidere møtes med likegyldighet fra kommunens ledelse, trakasseringer fra administrasjonen og en kald skulder fra fagbevegelsen. Varslerne var ikke LO-organiserte, og vi stiller oss derfor spørsmålet om fagbevegelsen tar varsler mot det offentlige som angrep på seg selv.
Å neglisjere varselet – og i stedet opprette en personalsak – er et uttrykk for at seriøse arbeidstakere ikke blir tatt på alvor. At varslere kan oppleve granskning som en ny gjengjeldelse, påpekes i Varslingsutvalgets utredning (NOU 2018:6, punkt 10.9, side 114): «Varslingsutvalget anerkjente risikoen for at private granskinger kunne bli misbrukt overfor en arbeidstaker som hadde varslet».
Når det oppstår konflikter, viser erfaringene at forvaltningen vil hindre innsyn i saksdokumentene. Manglende åpenhet er også et kjennetegn ved varslersakene. I undersøkelsen etter varselet fra fylkeshovedverneombudet i Vestfold og Telemark fylkeskommune 15. juli 2021, heter det at «kravene til journalføring er tilsidesatt en rekke ganger», noe som «representerer alvorlige brudd på grunnleggende saksbehandlingsregler, og kan med rette svekke tilliten til de opplysninger forvaltningen gir» (side 31 i rapporten).
I Fredrikstad kommune kjøpte kommunen advokattjenester fra Kommunenes Sentralforbund (KS) for nærmere en halv million, kroner for å få vurdert krav om innsyn i kommunens saksdokumenter. Saken var omtalt i Fredriksstad Blad. Dessuten var det varslerne som sørget for at Østfold kommunerevisjon og Skatt Øst fikk innsyn i saksdokumentene.
Anmeldelse henlagt
Varslerne i Fredrikstad kommune gikk senere til anmeldelse av flere ledere og ansatte for «hver for seg og samlet» å ha bidratt til skatteunndragelser på 15 millioner kroner. Den omfattende anmeldelsen ble henlagt etter bevisets stilling. Anmeldelsen for brudd på arbeidsmiljøloven ble ikke henlagt. Men politiet nøyde seg med å avvente kommunens egen gransking før påtalemyndigheten bøtela kommunen for brudd på arbeidsmiljøloven.
Til nå har vi omtalt varslinger om faktiske forhold eller hendelser, men varslinger kan også misbrukes til å ramme ledere man ikke liker.
Varslingen i Fredrikstad kommune var en varsling om et faktisk forhold, etter som ansatte mente kommunen praktiserte anleggsbidragsmodellen feil. Varslingen bygget på objektive kriterier, ikke subjektive synspunkter. En helt annen type varsling er altså en varsling om en persons væremåte. Da står vi ikke overfor faktautsagn som kan dokumenteres, eller som det kan føres sannhetsbevis for, men verdiutsagn det er vanskelig å dokumentere eller føre bevis for.
Vi kan ikke se bort fra at varslingsinstituttet også kan misbrukes. Det er et effektivt våpen i en intern maktkamp. Beskyldninger som rettes mot en leders væremåte, kan det være vanskelig å forsvare seg mot. For eksempel er det den som hevder seg mobbet, som har definisjonsmakten. Særlig hvis det er flere som står sammen om beskyldningene, kan det være vanskelig å imøtegå beskyldningene.
Vi kan heller ikke se bort fra at arbeidstagere kan fabrikkere opplysninger for å tvinge en leder i kne. Den siste som får rede på beskyldningene, er den som beskyldningene er rettet mot. Når beskyldningene kommer på bordet, kan det være for sent å ta til motmæle. Lederen knekker sammen og forlater bedriften eller organisasjonen. Men det var også hele hensikten med varselet.
Agenda Fredrikstad 