Fredrikstad Fremskrittsparti har klare trekk av et illiberalt og autoritært parti. Det er et paradoks at et liberalistisk parti vil gi sine medlemmer taushetsplikt og munnkurv, og senere ekskludere medlemmene fordi de – etter ledelsens oppfatning – har brutt lokalpartiets vedtekter ved å skape støy og splid med sine uttalelser. Ved å ekskludere medlemmene vil ledelsen kvele opposisjonen.
Den tidligere partilederen Leif Eriksen, som i mange år har misbrukt konas handikap-kort, fylkespartiets politiske nestleder Niklas Memic-Eriksen, som fremsatte grove seksualiserte meldinger til en journalist, og stortingsrepresentant Erlend Wiborg, som ifølge journalisten, var hørbart til stede under Memic-Eriksens uttalelser, sitter derimot trygt. Alle kan jo gjøre en feil!
Sentralt i politikken
Grunnen til at vi retter det kritiske søkelyset mot Fredrikstad Fremskrittsparti er fordi partiet har en ledende rolle i Fredrikstad-politikken. Bjørnar Laabak er Fredrikstad kommunes varaordfører og Leif Eriksen er styreleder i Frevar.
I vårt politiske system står partiene sentralt som leverandører til folkevalgte organer. Derfor er politikernes oppførsel avgjørende for tilliten til demokratiet. En leder av et lokalparti som i mange år misbruker et parkeringskort for handikappede, en politisk nestleder i et fylkesparti som fremsetter grove seksualiserte meldinger til en kvinnelig journalist og en stortingsrepresentant som ikke forhindrer en slik oppførsel, er til skade for demokratiet. Hvis ikke partiet forstår alvoret, bør velgerne bruke sin makt ved neste valg til å rydde opp i politikken.
Vi er lei av å høre at politikerne er så veldig, veldig, veldig lei seg for det de har gjort, men ikke tar konsekvensene av sine handlinger og trekker seg fra fremskutte posisjoner for å berge demokratiets troverdighet. Eller sagt på en annen måte: Som nekter å rykke tilbake til start for å starte på nytt. Alle fortjener en ny sjanse! Men uten at politikerne er villige til å ta konsekvensene av sine handlinger, viser de ingen respekt for verken velgerne eller demokratiet.
Journalistene er på jobb
Journalister får stadig høre at de er ute etter å «ta» politikere og byråkrater. Journalister er ikke ute etter noen, de er bare på jobb! Den viktigste del av jobben er å holde ledere ansvarlige for sine beslutninger og handlinger, og gjennom denne prosessen informere publikum om det de rettmessig har krav på å få vite. En folkevalgt er en betrodd politiker, en person vi har gitt fullmakt til å opptre på våre vegne.
«Et liberalistisk menneskesyn legger vekt på at alle er selvstendige individer med selvstendig verdi», heter det i Fremskrittspartiets partiprogram. Røken som siver ut fra lokalpartiet, tyder imidlertid ikke på særlig stor respekt for enkeltindividets frie ytringer. At en partiledelse vil ha kontroll på møtedeltakernes mobiltelefoner, er et symptom på at partiledelsen er livende redd for at medlemmene skal kunne dokumentere det som sies på møtene. Det avslører et giftig partimiljø og manglende respekt for medlemmene som selvstendige individer. Fredrikstad Fremskrittspartiet fremstår i øyeblikket som et dysfunksjonelt parti det må ryddes opp i.
Åpen debatt, frie ytringer og partimedlemmer som tillates å utfordre hverandre, er viktige skritt på veien mot opprydding. Men hvis den eksisterende ledelsen ser sine posisjoner truet, vil man aldri gå for en slik linje.
Maktens språk
Maktens menn og kvinner forsøker alltid å strupe opposisjonen for selv å beholde makten. Jeg har observert politikere i 50 år, og det er ikke første gang jeg ser ledelsen i politiske partier opptre på denne måten. Men det er like stygt hver gang. Påstandene er at partimedlemmer skader partiet ved å uttale seg kritisk og negativt om partiet. Fordi partimedlemmene har et ansvar for at partiet ikke fremstår som et splittet parti, må partimedlemmene ikke uttale seg om interne debatter eller intern uenighet.
I politiske partier – som forvalter demokratiet – må takhøyden for debatten vær høy. Dessverre er det ofte der den er lavest. Da Einar Gerhardsen uventet gikk på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 og tok et oppgjør med Haakon Lie, sa han: «Du skal vite, Håkon, at du har skaffet oss mange vanskeligheter ved at vi ikke har kunnet si vår mening rett ut uten å risikere et oppgjør av en karakter som man mellom kamerater og partifeller, ikke skal ha.»
Grunnleggende verdier
Åpenhet og ytringsfrihet er grunnleggende verdier i et liberalt demokrati. Men demokratiet kan komme til å lide en langsom død bak lukkede dører der det alltid er makta som setter normene og trekker grensen for hva medlemmene kan si. Demokratiet dør ikke først og fremst av kuler og krutt, men kan fortære seg selv langsomt og umerkelig hvis vi ikke hver dag og i alle sammenhenger slåss for demokratiets grunnleggende verdier: Åpenhet og ytringsfrihet.
Da ett av våre barnebarn nylig fylte ti år, skrev jeg et brev til henne, der jeg blant annet skrev dette: «Du skal aldri være redd for å si hva du mener i enhver sammenheng. Du har fått en stemme du har rett til å bruke. Da skal du bruke den!» Hun er et barn, men også en ung jente som har hatt sitt første tillitsverv i elevrådet.
Da jeg 2. januar 1986 begynte i jobben som organisasjonssekretær i Norsk Presseforbund og sekretær for Pressens Faglige Utvalg, sa min daværende sjef, generalsekretær Hans Andreas Ihlebæk, til meg: «Du skal alltid argumentere for dine synspunkter, uavhengig av hva jeg og andre måtte mene.» For Ihlebæk var debatten så viktig for et godt resultat.
Det politiske småbruket
Et politisk parti er formelt en privat forening, mens den politiske debatten er et offentlig anliggende. Debatten er grunnlaget for beslutninger partiets politikere skal ta som folkevalgte i det offentlige rom. Det er uenighet om politiske spørsmål i alle politiske partier. Alle forstår at et parti må samle seg om et politisk standpunkt og i de fleste tilfeller være lojal mot det. Men at ledelsen i politiske partier nekter medlemmene å ha en åpen samtale med velgerne – som er langt flere enn partimedlemmene – er trist og respektløst overfor velgerne og direkte ødeleggende for demokratiet.
Jeg uttalte nylig til Fredriksstad Blad at tidligere partileder Leif Eriksen – som fortsatt er en sentral politiker i Fredrikstad – har drevet Fredrikstad Fremskrittsparti som et politisk småbruk. Problemet er at politiske småbruk er et viktig element i folkestyret fordi det er de politiske partiene som rekrutterer folkevalgte til kommunestyret, fylkestinget og Stortinget. Derfor er driften av småbruket av interesse for offentligheten.
Både som mangeårig partileder og leder av valgkomiteen, har Leif Eriksen hatt full kontroll i partiet. Det forteller det meste om hvordan ledelsen i partiet har hegnet om sin makt. Leif Eriksen har også en historie sammen med stortingsrepresentant Erlend Wiborg, som strekker seg tilbake til nominasjonsprosessen foran stortingsvalget i 2013. Mange husker debatten etter at Mosse-politikerne Erlend Wiborg og Ulf Leirstein ga Leif Eriksen, som leder av fylkesstyret, en I-pad i gave. Det ble mye støy om gaven, og daværende stortingsrepresentant Vigdis Giltun (Frp) mente det luktet korrupsjon av partifellenes gave.
Eriksen og Wiborg
For Erlend Wiborg har det vært viktig å ha Eriksen og Fredrikstad-partiets støtte i nominasjonsprosessen foran stortingsvalgene. At stortingsrepresentant Erlend Wiborg har stilt opp som dirigent på årsmøtet til Fredrikstad-partiet, og sørget for minimal opposisjon mot nettopp Eriksen, er selvfølgelig et uttrykk for at Wiborg og Eriksen ønsker å verne om sine posisjoner.
Erlend Wiborg bør for øvrig være ille ute etter at han var til stede da Østfold Fremskrittspartis politiske nestleder Niklas Memick-Eriksen under sitt eget utdrikkingslag 22. april 2023 ringte en kvinnelig journalist midt på natten og ifølge journalisten uttalte: «Din jævla lille, skitne hore», «kom ned til oss, du trenger å bli pult. Vi skal pule deg» og «du trenger pikk». Kvinnen sier hun opplevde telefonsamtalen som «ekstremt ubehagelig» og at Wiborg «deltok i samtalen ved at de hørtes i bakgrunnen». Saken ble omtalt i Dagbladet lørdag 20. april 2024.
Partiets reaksjon kan de sikkert leve med, og i likhet med alle andre politikere er de veldig, veldig lei seg. Men langt vanskeligere er det å forstå at det er slike politikere som skal representere Østfold. Wiborg sitter på Stortinget og Memick-Eriksen har vært partiets fylkesordførerkandidat, og sitter følgelig i fylkestinget.
Den som er ren…
Det er vanskelig for oss utenforstående å fatte hvordan den mangeårige partilederen Leif Eriksen kunne misbruke konas handikap-kort over lang tid uten at verken han selv eller partiet reagerte. Hver gang Leif Eriksen satte fra seg bilen, måtte han jo vite at han misbrukte HC-kortet, og det må vel noen ganger ha skjedd i påsyn av de i partiet som kjente ham best. Det er drøyt at en politiker som er med på å bestemme parkeringsreglene i Fredrikstad, kan tillate seg et slikt misbruk.
«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne», sa Jesus til de skriftlærde og fariseerne som kom til ham med en kvinne som var grepet i hor. Det betyr naturligvis ikke at man skal unnlate å si ifra når betrodde politikere går på tvers av regelverket. Til redaktører og journalister vil jeg derfor si: Retten til å publisere, er også et krav om å publisere. Unnlatelsessyndene har aldri bidratt til å gjøre verden bedre.
Agenda Fredrikstad 