Agenda Fredrikstad

Av Victoria M. Kvalvik, tidligere journalist og redaktør

EØS-rett er nok generelt så knitrende tørt og traurig at journalistene fortsatt ikke synes å ville belemre seg nevneverdig med den. Det er synd, for mens «trykksverten» har kokt i nettavisene og journalistene har veltet seg i titler om spinnville rentehevingsrunder, DNBs «rentefest» på kundenes bekostning, DNB-sjefens luksusbolig, dyrtid, matkøer og sentralbanksjef Ida Wolden Baches politikerskapte stempel som «isdronning», har det vesle nisjenettstedet Rett24  varslet om at en ny storm på EØS-feltet har vært i emning. Og uten at de tradisjonelle riksmediene har vært særlig på ballen. De har muligens ikke engang vært på tribunen.

Boliglånsbomben som har detonert

For en uke siden avsa nemlig EFTA-domstolen dom i favør av to boliglånskunder fra Island som hadde trukket banken sin for domstolen på bakgrunn av beregningsreglene for flytende boliglånsrente. En sak omtalt fra skarpskodd jurist-hold som en «boliglånsbombe som nå har detonert.»
Rett24, som følger opp det som rører seg i jussens verden svært tett, har omtalt saken – men altså med overraskende lite fokus fra øvrige og tradisjonelle medier. I all rettferdighet: Dagens Næringsliv hadde også en sak i mai 2023, da det var klart at EFTA-domstolen skulle behandle spørsmålet.

Saken kan leses mer om hos EFTA-domstolen, her og her.

Det er uklare standardvilkår for kredittavtaler i forbrukerforhold EFTA-domstolen har slått usedvanlig hardt ned på, og knyttet til avtaler om flytende rente. De islandske standardvilkårene er ganske like de det norske bankmarkedet opererer med:

«Generelle henvisninger til uforutsette potensielle økninger i kreditors kostnader kan per definisjon ikke etterprøves av en vanlig forbruker. Å inkludere slike henvisninger vil gjøre det umulig for en vanlig forbruker å vurdere avtalevilkårets økonomiske betydning for hans eller hennes økonomiske forpliktelser,» mener EFTA-domstolen.

«Å inkludere uttrykk som «renter på markedet» og «endringer i bankens finansieringskostnader», er i utgangspunktet ikke transparent, selv om slike formuleringer i seg selv er grammatisk klare og forståelige. Videre forsterkes usikkerheten ved vilkårene i hovedsaken av uttrykket «blant annet». Slike uttrykk tillater etter sin natur å inkludere faktorer som er ukjente for forbrukeren når avtalen inngås,» kan man lese fra dommerne – ifølge Rett24.

Saken kan få enorme konsekvenser, skriver stipendiat Vebjørn Wold ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, i et innlegg:

«Konsekvensen av denne dommen vil da fort være at vilkårene for endring av flytende rente i norske boliglånskontrakter – en av de fundamentale mekanismene i det norske finansielle systemet – er ugyldige i henhold til en direktivkonform tolkning av avtaleloven §§ 36 og 37.»

Tilbakebetaling til kundene?

Han nagler inn siste spiker ved å tilføye:

«Utgangspunktet etter EØS-retten er full tilbakebetaling av beløp betalt i henhold til disse vilkårene, og at det er begrensede muligheter for å bruke foreldelsesregler.»

Sammen med sin kollega, professor Marte Eidsand Kjørven ved Uio, hadde han et innlegg om samme tema i Rett24 i mai ifjor. Her skriver de:

«…slik saken er lagt opp, må man anta at brudd på boliglånsdirektivet for dette punktet også vil innebære at et vilkår er urimelig etter forbrukeravtaledirektivet, og dermed også etter avtaleloven §§ 36 og 37.»

Og de presiserer det springende punktet på samme måte:

«Ut ifra EU-domstolens praksis, er det også lite rom for å begrense ugyldighetsvirkninger med nasjonale foreldelsesregler.  Hvis, for eksempel, vilkår om ensidig endringsadgang ved endringer i pengemarkedsrenten er urimelige, vil norske boliglånskunder kunne ha rett til betydelige tilbakebetalinger på grunn av rentehevinger den siste tiden.»

Ut fra det som skjedde i EFTA-domstolen den 23. mai, har de to juristene varslet rett.

Finans Norge har nå rykket ut og sagt at de vil gjennomgå norske bankers boliglånsvilkår som en direkte følge av EFTA-dommen – også dette omtalt av Rett24 denne uken.

Wienerbrød og sirkus

Media har blitt klikk-jagende institusjoner som stadig ynder å bevege seg bort fra sitt egentlige samfunnsoppdrag. Unnskyldningene er gjerne tidsnød, behovet for å «please» alle typer lesere (les: av hensyn til klikk), og stramme budsjetter. Man blir derimot servert timesvis med podcast`er der journalistene nærmest blir gjort til en slags «journalistikkens rockestjerner» som driver med alt annet enn journalistikk.

Jeg vil ikke se wienerbrød-slafsende journalister med melis i halve fjeset på videoinnslag i nettavisene, jeg vil lese om ting som kan være viktig for meg som borger. Og helst i god tid før jeg må vurdere om jeg bør foreta meg noe med den informasjonen jeg får. Jeg vil eksempelvis vite hvordan særlig DNB, banken med «grådig» stemplet i panna og hvor en stor del av kaken eies av staten, skal håndtere konsekvensene av denne EFTA-dommen. Slik at jeg kan koble det til kunnskap jeg fra før har lest meg til, om at EØS-rett gjerne behandles av staten som en hvilken som helst annen juridisk håndgranat med splinten ute –  gjennom total fornektelse og febrilske unnamanøvre fra regjeringsadvokaten. Her kan vi også vente oss et sirkus. Skal de virkelig få holde på i fred?

Vi bør være takknemlige for at vi har disse nisjemagasinene, og de bør leses av andre enn jurister dersom befolkningen ønsker å holde seg oppdatert om ting som skjer – mens de skjer. Avisene henger åpenbart ikke alltid med, slik vi har trodd de skulle.

Stipendiat Wold uttrykker det så klart det kan sies:

«Forbrukeravtaledirektivet har blitt kalt «sleeping beauty» internasjonalt. Det vesle direktivet om standardvilkår ble vekket av EU-domstolens kyss etter finanskrisen, da det ble økt oppmerksomhet på de problematiske standardvilkårene forbrukerne møtte, spesielt på finansområdet. Norske banker og myndigheter vil nå måtte betale prisen for sin tilsynelatende totale mangel på interesse for rettsutviklingen på europeisk nivå (og dermed i norsk rett!) de siste 15-20 årene. Med denne dommen har virkeligheten innhentet oss – Tornerose er lys våken.»

Men Tornerose har nok tatt seg en lur også andre steder i stat og næringsliv. Av og til høres snorkelyder, noe som eksempelvis omtales kjapt i spaltene hos Rett24. Men journalistene er åpenbart ikke interessert.

Hva nå?

Pressen burde ha vært på denne saken som tapetlim siden mai fjor. Og parallelt med at de har pøst på med saker om rentehevingene, burde de krevd innsyn i hva den norske staten har foretatt seg som medlemsland på bakrommet mens denne EFTA-saken har vært forberedt. EØS-saker i spill hos statlig forvaltning er pressen smertelig klar over at er befengt med både skitne taklinger og henvisning til et handlingsrom som i realiteten ikke eksisterer – på et felt der vekkerklokken ringte øredøvende høsten 2019.

Da sprakk nemlig den store NAV-skandalen, og norske medier la seg kollektivt så flate at de ville ikke vært synlige på en landmåling engang. Det var de som burde ha oppdaget den alvorlige feilpraktiseringen av EØS-retten fra både forvaltningen og domstolenes side, der flere titalls personer ble kastet i fengsel og familier ble lagt i ruiner grunnet store tilbakebetalingskrav som staten ikke hadde grunnlag for. Både de vanlige «rikssynserne» og andre samfunnsdebattanter hintet snart om at dette ikke bare skyldtes at domstolene og forvaltningen bedrev klassejustis, men at media hadde blitt for elitistisk anlagt slik at det hadde blitt for vanskelig for dem som satt nederst ved bordet å nå frem til journalister og redaktører for å fortelle om hva som hadde pågått over år i rettsstaten Norge. Alternativt: De til enhver tid mørbankede ofrene for statens nådeløse paragrafrytteri, er «feil ofre.» De genererer ikke nok klikk for nettavisene.

Da det verste støvet hadde lagt seg, rykket sentrale medieledere ut og sverget dyrt og hellig på både børs, katedral og sesongbillettene til VIP-losjen på Ullevål: De skulle skjerpe seg. De skulle ikke sove i timen på denne måten igjen! Og EØS-retten, om enn hvor komplisert, skulle de brette opp ermene og sette seg inn i.

Dessverre er «manns minne» rundt om i redaksjonene fremdeles bare 14 dager.

Et tankeeksperiment:

Tør vi spekulere i hva som nå muligens kommer til å skje, når ofrene er helt vanlige, friske og arbeidende boliglånstakere? Er det nå folk vil ta til gatene i så stort antall at politikerne vurderer det som litt mer enn bare irriterende bakgrunnsstøy? En sterk gruppe det er grunn til å frykte, som har råd til advokat og blir lagt merke til av redaksjonene – i motsetning til velferdsofre som tradisjonelt har vært vurdert til å være helt uten medietekke og økonomisk, juridisk og politisk slagkraft?

Foto: Sora Shimazaki, Pexels