Av Erik Syversen
I helgen kunne VGs lesere se en såkalt «godsak» fra elven Orkla i Trøndelag, hvor en laksefisker dro opp en laks på hele 20,4 kg. Anja Fossum (42) er av grunneierfamilien ved Gamshølen i elven og kunne fortelle at hun hadde gitt opp fiskingen på søndag. Hun hadde tatt av seg vade-drakten, men rundt klokken 14.30 søndag kunne hun glad fortelle at hun kun iført shorts og slippers, skulle ta et par ekstra kast med fluestanga. Da satt minnet for livet på flua, og etter rundt 20-30 minutters tøff drakamp, var alt dokumentert med bilder og film! Laksen var aldri helt oppe av vannet, sier hun og legger til at «catch and release» er greia for henne.
Stamfar ble kastet ut igjen
«Jeg liker ikke engang laks og den blir ikke spist.» «Laksen var aldri helt oppe av vannet?» Hm! Noe rart i det vekten er kjent? Den ble satt fri, og hun mener det også var enda en viktig grunn til det. Laksen var en viktig stamfar for elven og dermed viktig for Orklas villaksbestand.
Vel og bra! Men når ble det helt OK at mennesker fanger levende liv på sene med krok, sliter fisken helt ut så den utmattet gir opp og stiller opp på selfie, for så å fjerne redskapen fra kjeften deres og slippe dem fri igjen? Man kan ikke gjøre dette med andre skapninger som jeg kjenner til!
Hadde laksen havnet på et festbord i familien – i røka, grava, kokt, stekt eller i en mer moderne japansk tilstand – ville saken faktisk sett bedre ut. Laksefiskerne skal liksom forsvare et dyreplageri som pågår i 15, 20, 30 eller 40 minutter, med at fisken er viktig for elven, eller at ingen får ta med seg fangst fra visse elver. Men det er altså lov til å plage dem… I disse elvene burde fisking etter fredet fisk vært klink forbudt! Det er en menneskelig uting at rekreasjon, hygge og spenning skal inneholde dyreplageri! Som spesielt i laksefiske!
Skrytehistorie
Laksen kommer fra langt ute i havet og skal opp i elvene for å føre sine gener videre. Et stort antall av dem må passere store hindre, både menneskeskapte og naturskapte! Vet noen om konsekvensene for laksen som nesten har kommet til gyteplassene, men som i tillegg får en ny knallhard kamp på liv og død, med mennesker som kun skal ha sin skrytehistorie og bilde på Facebook? Klarer laksen den siste biten opp?
Selv har jeg et stygt rulleblad med fisk som har måttet bøte med livet, helt unødvendig. Men det var som ung, når gutta fiska mort, abbor, løye, gjørs, brasme, gjedde og stamme langs elva på Lisleby. Fisken havnet gjerne i poser, eller på gresset ved båthavna, så vi kunne telle opp fisken før vi dro hjem. Det ble et nytt julebord for måkene og abboren om fangsten ble kastet i elva.
Nederst på rangstigen
Fisk som ikke er ment som mat eller til noe som helst, burde fått være helt i fred! Særlig en så viktig fisk i vår fauna, som i tillegg er så truet som den ville laksen. I hvert fall burde den ikke gjøres til industri for grunneiere og hytteutleiere som tjener penger på dyreplageriet. Folkene jeg nevner dette for, sier de er helt enig i at dette er plaging av laksen, men at de ikke har tenkt på dette tidligere.
Fisk er nederst på rangstigen av alt levende liv jeg vet om. Ramaskriket ville vel vært høyt om voksne med dyrt utstyr, dyr avgift, dyr koje og lang reise, fanget ørn for skryt på Facebook? At barn kan boltre seg litt med fisking, der det koker av fisk som ikke er truet, er dem vel undt! Voksne menneskers plaging av truede arter er noe helt annet ….
Foto: Lum3n, Pexels.com
Agenda Fredrikstad 