Etter at Dagbladet – og senere Fredriksstad Blad – avslørte at den tidligere mangeårige lederen i Fredrikstad Fremskrittsparti, Leif Eriksen, hadde misbrukt konas HC-kort, melder to spørsmål seg:
1) Hvordan kan en betrodd og sentral politiker misbruke et HC-kort over lengre tid? Hver gang Leif Eriksen parkerte på en HC-plass, måtte han vite at han gjorde noe ulovlig.
2) Hvorfor satte ingen i partiet en stopper for misbruket? Det er vanskelig å tro at ikke den øvrige ledelsen i Fredrikstad Fremskrittsparti kjente til parkeringsvanene til «HC Eriksen».
Er svaret på det første spørsmålet at Leif Eriksen har hatt så mye makt at hans etiske kompass har fått en alvorlig misvisning?
Er svaret på det andre spørsmålet at ingen av de sentrale partimedlemmene har turt å utfordre ham?
Vanskelig å tro
Det er vanskelig å tro at sentrale personer i lokallaget – som tidligere Fredrikstad-ordfører Eva Kristin Andersen og nåværende varaordfører Bjørnar Laabak – kan ha godtatt Leif Eriksens misbruk av konas HC-kort.
Politiske partiers rolle i demokratiet gjør at partiene og politikerne ikke kan være seg selv nok. Muligens har ikke Fremskrittspartiet noen forståelse for at slike spørsmål angår borgerne. Fredrikstad Fremskrittsparti er et taust parti når kritikken kommer. Unntaket er når huspoeten Ole Johan Lakselv, som for øvrig er leder i Østfold Fremskrittsparti, karakteriserer sine motstandere.
Han har hatt makt
Helt siden den franske revolusjonen, har filosofer bekymret seg over hva makt gjør med personer. I et essay fra 1793 skrev den franske journalisten Jacques Mallet du Pan de berømte ordene «revolusjonen spiser sine egne barn.» I det la han at lederne for revolusjonen brukte makten de tok med voldelige midler, til også å kvitte seg med opposisjon i egne rekker. Eriksen har naturligvis ikke sikret seg makt med voldelige midler, men han har vært flink til å kvitte seg med opposisjonen i egne rekker.
At Leif Eriksen satt som leder både i partiet og partiets valgkomite, viser betydelig vilje til makt. At stortingsrepresentant Erlend Wiborg har tatt turen til Fredrikstad for å styre lokalforeningens generalforsamling, viser at maktlinjen fra Moss til Fredrikstad har vært ubrutt siden Leif Eriksen mottok en Ipad i gave fra nettopp Erlend Wiborg og Ulf Leirstein foran stortingsnominasjonen i 2012. Den samme maktkonstellasjonen berget for øvrig Bjørnar Laabaks andreplass på valglisten til Stortinget med knapp margin. Laabak fikk 29 stemmer mens Sarpsborgs varaordfører Andreas Brännström fikk 24 stemmer.
Nykommerne utfordrer
Først da det dukker opp noen nykommere som ikke vil innordne seg maktbruken som utøves på toppen i Fredrikstad Fremskrittsparti, blir det bråk. En vil utfordre Leif Eriksen som leder, en annen forsøker å ta opp Eriksens dobbeltrolle som både lokallagsleder og leder av valgkomiteen. Men det aller verste er at nykommerne svarer på spørsmål fra den brysomme journalisten Arne Børresen, som i Fredriksstad Blad har rapportert fra innsiden av Fremskrittspartiets lokallag.
Denne påståtte illojaliteten har altså ført til eksklusjon – først i fylkespartiet der Ole Johan Lakselv regjerer, og dernest i Fremskrittspartiets sentralstyre. Derfra kom den korte beskjeden om at anken ikke er tatt til følge. Noe annet hadde selvfølgelig vært en sensasjon, selv om det er vanskelig å tro at det ikke har vært debatt i sentralstyret. At det ikke fulgte med en begrunnelse, er imidlertid respektløst overfor de ekskluderte, som hadde investert mye tid i å utarbeide en anke.
Hvordan historien om «HC Eriksen» havnet i Dagbladet, vet jeg ikke. Ikke vil jeg vite det heller. Jeg vil aldri spekulere i hvem som er avisenes anonyme kilder, men kildenes veier er både overraskende og uransakelige. Det er tydelig at Dagbladet hadde gode kilder da avisens medarbeidere sto og ventet på at Leif Eriksen skulle parkere bilen foran Fremskrittspartiets landsmøtehotell på Gardermoen.
Ironien er at Dagbladets kilde(r) gjorde demokratiet en tjeneste ved å få avslørt «HC Eriksen».
Makt korrumperer
“Makt har en tendens til å korrumpere, og absolutt makt korrumperer absolutt», skrev den britiske historikeren, politikeren og redaktøren John Dalberg-Acton, eller Lord Acton, i et brev til en angelikansk biskop i 1887. Lord Acton var selv katolikk, og han var redaktør av det månedlige katolske tidsskriftet The Rambler, men hans uavhengige og liberale tankesett brakte ham i konflikt med hierarkiet i den katolske kirken.
I en kommentar på BI Business Review 22. mai 2019, skriver professor Linda Lai ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI: «En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset.» Professoren viser til en lang rekke studier og eksempler fra virkeligheten som viser at personer som får makt, blir selvopptatte og grenseløse, setter andre regler for seg selv enn for andre, utnytter makten til egen fordel på bekostning av andre og at moralen ofte svekkes.
Det er en farlig tilstand å havne i både for betrodde folkevalgte politikere, for de politiske partiene og partilagene de leder. Det er skummelt hvis man leder et parti med et ikke-fungerende moralsk kompass, og det er skremmende hvis sentrale partimedlemmer ikke tør si ifra at noe er galt!
Man skulle tro det var viktigere for ethvert politisk parti å få med mennesker som ville gjøre en innsats for partiet, enn å møte nykommerne med en kald skulder fordi de tar opp saker de mener er kritikkverdig. Ironisk nok hadde trolig Leif Eriksen ikke blitt avslørt og «avsatt» hvis ikke noen utfordret makta. Men prisen var høy. Å bli ekskludert fra et politisk parti er en alvorlig handling som fratar mennesker muligheten til å arbeide partipolitisk i et demokratisk samfunn.
Rettelse
I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev jeg at lederen i Østfold Fremskrittsparti, Ole Johan Lakselv, hadde omtalt journalister som «Selvgode jævler uten innsikt». Uttrykket «Selvgode jævler uten innsikt» har Lakselv uttalt i et dikt publisert på Lakselvs Facebookside, og det er omtalt i Fredriksstad Blad 30. januar 2024. Imidlertid er utsagnet ikke eksplisitt rettet mot journalister, og det er derfor fjernet fra artikkelen. Jeg beklager sammenhengen jeg har brukt utsagnet i.
Foto: Element5 Digital, Pexels
Agenda Fredrikstad 