For eksempel: Tror Kirken på jomfrufødselen? Hun valgte en mer filosofisk tilnærming. Hun skriver: «Jeg betrakter verden gjennom min kristne tros briller. Jeg er mer opptatt av hvordan Guds skapelse, Jesu Kristi frigjørende kraft og Den hellige Ånds nærvær kommer til uttrykk i dette livet og hjelper meg å forstå og fortolke mitt eget liv og min plass i verden, enn hvordan det en gang ble forstått og hvordan det en gang ble fortolket.»
Kanskje biskopen rett og slett mener at mine spørsmål ikke burde vært stilt?
Biskopen og jeg møttes også i Dagsnytt 18, der hun heller ikke ville svare konkret på mine spørsmål. Mange jeg snakker med, sier de ikke har fått svar på spørsmålene jeg reiste. Både min artikkel og biskopens svar er publisert på agendafredrikstad.no. Mine spørsmål til biskopen fikk også stor oppmerksomhet i avisen Vårt Land. Selv fikk jeg flere henvendelser fra mennesker som takket meg for at jeg tok opp spørsmålene trosbekjennelsen reiser. Jeg ble overrasket over den interesse artikkelen skapte – og det langt utenfor den tradisjonelle kristeligheten. Det er befriende å kunne snakke om kristen tro utenfor det strenge kristenmiljøet mange dessverre kjenner så altfor godt.
Les den opprinnelige artikkelen i sin helhet her.
Spørsmålet om DNK tror på sin egen trosbekjennelse, blir besvart av biskopen med et CREDO. CREDO betyr «jeg tror,» og brukes i kristendommen om den apostoliske og den nikenske trosbekjennelse som begge innledes med dette ordet. Den apostoliske trosbekjennelsen som brukes i kirken ved hver høymesse innledes med ordene «Jeg tror på Gud fader, den allmektige…» – altså et CREDO! Men mennesker ønsker svar på hva DNK mener med trosbekjennelsens konkrete uttrykk. Er det slik at de som deltar i trosbekjennelsen i kirken, kan glemme å fundere over og forholde seg til trosbekjennelsens konkrete innhold, men kan møte trosbekjennelsen med et CREDO? Men hvorfor skal vi da beholde trosbekjennelsen i sin nåværende form? Begrepet CREDO er jeg forresten usikker på om folk forstår.
Verken biskop eller prost
Da presser det på et nytt spørsmål: Vil en teolog noen gang kunne bli biskop eller prost i DNK hvis han eller hun forholder seg bokstavelig til trosbekjennelsens innhold, og forkynner med henvisning til Bibelen at
Gud har skapt universet og dermed jorden,
at Jesus er den eneste veien og adgangen til Gud,
at Jesus ikke ble unnfanget ved et samleie, men at Maria ble unnfanget ved Den hellige ånd,
at Jesus sto legemlig opp fra de døde, dro opp til Gud i himmelen (hvor nå det er) og at han skal komme tilbake til jorden for å dømme levende og døde,
på legemets oppstandelse og det evige liv?
Trosbekjennelsen er et sentralt element i gudstjeneste-liturgien, men som i liten grad teologer i DNK gir en forklaring på. Derfor kan trosbekjennelsen bli et liturgisk element uten innhold for det store flertall i kirken. I tillegg avsluttes kirkens begravelsesliturgi med ordene «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå» uten at jeg har hørt noen prest fortelle sørgeskaren om den døde igjen skal oppstå legemlig. Jeg skjønner det er vanskelig, og at det letteste er å rope CREDO, men det er utfordringen presten må ta.
Dommen og det evige liv
I Johannes-evangeliet 3.16 ( «Den lille bibel») heter det: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» De fleste norske skolebarn har pugget dette skriftstedet hvor det fastslås at de som tror på Jesus, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Om dommen heter det i Matteus-evangeliet kapitel 25, 31 – 34: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. (…) Deretter skal han si til dem på venstre side: «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. (…)» Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv«.
Prestene preker om tilgivelse, toleranse, godhet, vennskap, fellesskap, inkludering, nei til fordømmelse og mye mer – alt forankret i Bibelen. Men mange av prekenene jeg hører, kunne like godt vært holdt av en humanetiker. Kirken står for en nærmest grenseløs humanisme som har ført til at grensene har blitt flyttet. Nei til kvinnelige prester ble til et ja til kvinnelige prester, også kvinnelige biskoper. Nei til å vie skilte, ble til et ja til gjengifte i kirken. Nei til homofili ble til et ja til ekteskap mellom samkjønnede.
Stikk hodet i sanden!
Må jeg ta standpunkt til jomfrufødsel, oppstandelsen fra de døde, himmelfart og Jesu gjenkomst og den endelige dom over menneskene? Det er vel mulig å si at jeg har min barnetro – at jeg tror på Jesus? Men hvis kirken ikke tydelig kan kommunisere ut innholdet i trosbekjennelsen, er jeg redd folk går inn og ut av kirken uten å ha noe forhold til det som er kirkens læregrunnlag!
Hvis DNK mener det ikke er nødvendig å gi et svar på trosbekjennelsen, bør kirken finne på en ny trosbekjennelse tilpasset vår tid. Det vanskelige spørsmålet for kirken, er hva som da står igjen av læregrunnlaget. Det enkleste er naturligvis å stikke hodet i sanden og overse de vanskelige spørsmålene. Kan vi ikke bare rope ut et CREDO og glemme resten av innholdet? Ikke alle vi som går i kirken, synes det er en god løsning. Derfor står min utfordring fast: Tror Den norske kirke på sin egen trosbekjennelse, eller er innholdet så verdiløst at trosbekjennelsen bør revideres?
Jeg håper selvfølgelig på en debatt om DNKs forhold til sin egen trosbekjennelse. Det ma da være noen prester og teologer i Fredrikstad som kan si noe som kan publiseres på agendafredrikstad.no.
Ta kontakt med meg på gunnarbojo@gmail.com.
Agenda Fredrikstad 