I Fredrikstad kommune har politikerne – ordføreren og utvalgslederne – hatt innstillingsrett i sakene som skal behandles av de folkevalgte. Politikerne har alltid fått vite hva administrasjonen mener, men innstillingen står politikerne bak. Nå har bystyret vedtatt å gå fra denne ordningen og gi innstillingsretten til kommunedirektøren. Det er et bra vedtak fordi det gir et klarere skille mellom politikk og forvaltning.
Ordfører Arne Sekkelsten (H) mener ordningen med innstillingsrett for politikerne er lite demokratisk fordi den gir flertallspartiene for mye makt. Han fikk støtte fra Frp og Venstre. Tidligere ordfører Siri Martinsen fra Arbeiderpartiet mener politikernes innstillingsrett best ivaretar demokratiet. Arbeiderpartiet fikk støtte fra SV, Pensjonistpartiet og Bymiljølista.
Kvasiparlamentarisme
Saken har vært diskutert også tidligere. I et intervju med Kommunal Rapport i 2018, pekte Høyres daværende gruppeleder, Truls Velgaard, på at kommuner organisert etter formannskapsprinsippet, var i ferd med å utvikle en kvasiparlamentarisme som uthuler prinsippene bak formannskapsmodellen.
Tradisjonelt har formannskapsmodellen bygget på et markert og tydelig skille mellom folkevalgte organer og den fast ansatte administrasjonen. Administrasjonen skal utrede, politikerne skal bestemme. Når en sak settes på dagsorden, skal administrasjonen utrede saken etter beste faglige skjønn uten sidehensyn til politiske preferanser og interesser. Det skal sikre oss en uhildet utredning. Når utredningen er ferdig, skal dokumentasjonen være offentlig tilgjengelig for politikerne og borgerne på samme tid.
Formannsmodellen skal gjenspeile at formannskapet skal være et samarbeidsorgan der man skal kunne drøfte ulike forslag og innstillinger fra administrasjonen i full åpenhet uten de politiske bindinger som automatisk kommer når innstillingen er politisk og ikke administrativ. Om det skjer i praksis avgjør politikerne selv.
Politiske innstillinger vil kunne medføre at politiske og ideologiske holdninger både kan kamuflere viktige prinsipper og påvirke administrasjonen til å innrette sine utredninger etter bestemte ønsker.
Parlamentarismen
I kommuner styrt etter den parlamentariske modellen, har man har fjernet kommunedirektøren og formannskapet og gjort byrådet politisk ansvarlig for all kommunal virksomhet. Idéen er å plassere ansvaret for politikken hos det politiske flertallet, som igjen utpeker kommune- eller byrådet. Dermed fjernes den åpne politiske prosessen vi i dag kjenner fra formannskapsmodellen.
Daværende ordfører, Jon-Ivar Nygård, og daværende gruppeleder i Arbeiderpartiet, Atle Ottesen, forsøkte i oktober 2014 å innføre parlamentarismen, men i et bredt møte med Fredrikstad Arbeiderpartiets representantskap (hvor jeg under tvil fikk være til stede), ble Nygård og Ottesen møtt med sterk motstand.
Fordeler for posisjonen
I dag blir politikere frikjøpt etter størrelsen på partiene. Det er selvfølgelig en fordel for posisjonen fordi utvalgslederne får bedre tid til å jobbe med sakene. Men når det er ordføreren og utvalgslederne som skal legge frem sakene, går det naturligvis politikk i sakene fra første øyeblikk, noe som undergraver den gode hensikten med formannskapsmodellen.
Faren er at posisjonen (det politiske flertallet) får tilgang på informasjon tidligere enn både opposisjonen og borgerne, og at posisjon og administrasjon får for tett kontakt. Det vil også bety at vi borgere får innsyn i sakene på et så sent tidspunkt at vi ikke kan påvirke utfallet av saken.
I dag har kampen om posisjonene blitt så viktig at formannskapskommunene har fått preg av parlamentarisme. Valg av ordfører, ønsket om posisjoner, ikke minst lukrative verv, og ønsket om å få gjennomført politiske vedtak, krever sterke flertallsføringer. Den åpne politiske debatten der partiene kjemper for sine politiske standpunkter med blanke våpen, står i fare for å utebli.
Agenda Fredrikstad 