Kommunen hevdet dette var taushetsbelagte forretningsforhold, et argument kommunen fikk etter konferanse med oppdragsgiveren. Nå har statsforvalteren opphevet kommunens vedtak og tatt Waters´ klage til følge.
Waters fortjener ros for at hun tok opp denne saken. Som sentral politiker må hun selvfølgelig ha innsyn i kommunens pengebruk. Men offentleglova skal like mye sikre oss vanlige borgere innsyn. Derfor gjorde Waters en viktig jobb for fellesskapet da hun klaget på at hennes egen kommuneforvaltning nektet henne innsyn. Jeg sier det alltid til journalister, og nå sier jeg det til alle folkevalgte: Ved å protestere mot hemmelighold gjør man en innsats for demokratiet, fordi åpenhet og innsyn er grunnlaget for folkestyre og demokrati.
Taushetsplikten – økonomisk tap
Kommunen begrunnet avslaget med henvisning til offentleglova § 13 første ledd, som fastslår at «Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unntekne frå innsyn». Fordi offentleglova ikke sier noe om hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, må et unntak hjemles i en lov som forteller hvilke opplysninger som er taushetsbelagte. I det aktuelle tilfellet viste kommunen til forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 som sier at kommunen skal unnta «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».
Kommunen mente – etter avtale med oppdragsgiveren – at kommunens innbyggere og skattebetalere ikke skulle få vite hva kommunen skulle betale til SEB Corporate Finance for salget av aksjer og obligasjon! Da Silje Louise Waters klaget på kommunens hemmelighold, fikk hun til svar at opplysningene er taushetsbelagte forretningsforhold. Waters protesterte på dette og viste til at dette ikke kan gjelde ettersom kontrakten er inngått, og at det dessuten gjelder forvaltningen av offentlige verdier, muligens mange millioner kroner av kommunens midler.
I sitt brev til kommunen, påpeker statsforvalteren at utgangspunktet er at allmennheten har rett til innsyn i alle forvaltningens dokumenter. Det avgjørende for hva som er taushetsbelagte forretningsforhold, er om opplysningene kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for den som taushetsplikten skal beskytte. Statsforvalteren fastslår at totalprisen på et tilbud normalt ikke vil kunne regnes som en forretningshemmelighet. Det kan heller ikke et konkret tilbud når den aktuelle tilbudskonkurransen er over.
En viktig avklaring
Det statsforvalteren uttaler er en viktig avklaring fordi uttalelsen sterkt begrenser hva som er taushetsbelagte opplysninger når det gjelder forretningsforhold. Det var ikke mange dagene siden jeg fikk henvendelser fra journalister som hadde fått beskjed av de respektive kommunedirektørene om at saker var unntatt offentlighet fordi det gjelder forretningshemmeligheter. I disse sakene befant opplysningene seg langt innenfor det som skal være offentlig.
Statsforvalteren viser i sitt brev til at Sivilombudet har fremhevet betydningen av åpenhet knyttet til avtaler forvaltningen inngår med private om utføringen av tjenester og lignende for det offentlige. Det begrunnes med allmenhetens behov for å etterprøve og kontrollere hvordan forvaltningen bruker fellesskapets midler.
Det virker som byråkratene tror de kan skremme bort offentligheten ved å rope «forretningsforhold». Dessverre lar mange seg skremme. Det gjorde ikke Silje Louise Waters og satte seg i respekt med en klage til statsforvalteren samtidig som hun bidro til større større innsyn. Det er slike folkevalgte vi vil ha flere av!
Klagen har tidligere vært omtalt i Fredriksstad Blad.
agendafredrikstad.no publiserer brevet fra statsforvalteren (svaret på klagen) i sin helhet – det kan leses via linken nedenfor.
Agenda Fredrikstad 