Det er ikke et pent syn når kapitalen får for stor makt over politikken enten det gjelder å omdisponere næringsarealer, få tak i nye arealer, eller å gjøre inngrep i naturen for å bygge nye leiligheter. Det er viktig med balanse i samfunnet.
Fredrikstad har sikkert akademikere som utmerker seg på mange områder, dyktige gründere og næringslivsfolk samt noen arvinger som har klart å gjøre til skamme ordtaket om at første generasjon bygger opp bedriften, andre generasjon bruker opp verdiene og tredje generasjon ødelegger alt sammen. Det skal visst nok være en universell sannhet at «The first generation makes it, the second generation spends it, and the third generation blows it».
Saken fortsetter under bildet.

Viktige motstemmer
Men Fredrikstad mangler intellektuelle stemmer som kan være motstemmer til «utviklingen», som kan utfordre pengemakten og politikerne. Som tør stille spørsmål de nødvendigvis ikke har svarene på. Den åpne debatten – eller den offentlige samtalen – er demokratiets DNA, selv om maktmenneskene ikke alltid er like glad for å måtte begi seg ut i debatten. Min første sjef i Norsk Presseforbund påpekte ofte at et viktig formål med virksomheten vi drev i forhold til pressen og offentligheten, var å skape debatt.
Mange er akkurat nå bekymret for hva det blir av Fredrikstad sentrum når «alle» skal dra til Kråkerøy og Værstetorvet. «Norges mest moderne handlesenter med 70 butikker og serveringssteder» som kan tilby deg «en unik handleopplevelse», eller «bare bruke fridagene til å oppleve det nye store kjøpesenteret», som det heter i reklamen. Er shopping blitt vår nye kultur og kjøpesentrene våre viktigste kulturarenaer? Blir Nygaardsgaten, Det Glade Hjørnet og Stortorvet bare kulisser for et dødt sentrum?
Selvfølgelig skal man passe på at ikke kritiske holdninger utvikler seg til en negativitet og kynisme som skygger for positive beslutninger og handlinger. Men det er viktig å stille kritiske spørsmål om hva som er tanken bak «utviklingen». Vi har i hvert fall ikke råd til å miste det som har vært Fredrikstad sentrum siden forstaden (til Gamlebyen) ble byens sentrum. Vi har nok eksempler på at store kjøpesentre har gjort investorer rike, men byens sentrum fattig!
Makt må ikke konsentreres
Mennesket er ikke fritt hvis makt og rikdom konsentreres på få hender, når noen få får stadig mer kontroll over samfunnet, enten det er pengemakt eller politisk makt. Her finnes det likheter mellom alle autoritære regimer. Det blir spennende å se hva det nye politiske flertallet i Fredrikstad kan få til. Etter to år handler det åpenbart om å bekjempe de blodrøde tallene i kommunens budsjetter.
Imens tar kapitalen seg i stadig større grad til rette uten at politikerne kan yte motstand. Jeg forstår at det er delte oppfatninger om Viken Næringspark. Den tidligere Høyre-politikeren Tor Prøitz mener Viken Næringspark er viktig for utviklingen. Andre mener det er en utvikling som ødelegger naturen. Uansett hva man måtte mene, er det trist å oppleve at politikere sier de ikke vet hva de var med på. Da har vi ikke lenger folkestyre. Å få folkevalgte til å skjønne hva de driver med, er åpenbart blitt en av de største utfordringene i demokratiet.
Norge er et elitesamfunn
Hvis vi hever hodet og ser utenfor «den lille verdensbyen», ser vi at Norge i stadig større grad er blitt et elitesamfunn. Alle som direkte eller indirekte bestemmer over oss og våre penger, har millionlønninger. Mange har uforskammet mange millioner. De sitter så langt fra slitet med «regninga og renta» som det er mulig å komme.
Vi husker fra skolen den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Nå har samfunnet gjennomgått en finansiell og kommersiell revolusjon der inntekt og penger har blitt dominerende – og forskjellene mellom rik og fattig har økt voldsomt. De rike på toppen blir bare rikere og rikere og mektigere og mektigere. Dette skyldes blant annet nye finansielle instrumenter, børs- og eierskapsutvikling, som «private equity», fonds, bitcoin og så videre.
Store inntekter på toppen
Sjefen i Norges Bank som bestemmer styringsrenta, tjente vel 2,5 millioner kroner i fjor. Blant bankdirektørene som bestemmer lånerentene, er lønningene enda høyere. DnB-sjefen hadde en lønnspakke på 15,8 millioner. Statsministeren tjener «bare» nesten to millioner, statsrådene vel 1,5 millioner og stortingsrepresentantene 1,1 million. Da har vi ikke tatt med alle «godene» Stortinget har unnet seg. Nød lider verken LO-lederen som tjener 1,8 millioner, eller NHO-topp Ole Erik Almlid som hadde 4,4 millioner i inntekt i 2022. Og lønningene stiger hele tiden. Fire prosent reallønnsøkning for en med 500 000 kroner i inntekt er 20.000, for en med 5 millioner i inntekt er reallønnsøkningen 200.000 kroner.
Men også advokater, revisorer, «børshaier», børs- og eiendomsmeglere – som ikke har noe lederansvar, men kun er i en «rådgiverposisjon» – har ifølge Bladet Kapitals årlige liste inntekter man kan undres over, imponeres av og misunne dem!
«Som kveg i tordenvær»
Som alltid, er det vanlige folk som sitter igjen med regninga, som må gå når det blir dårlige tider i bedriftene. I alle land er det dem det er flest av. I USA ser merkelig nok mange av dem på «rikingen» Donald Trump som sin «frelser».
I en artikkel i Washington Post 3. januar 2024 med tittelen «How did we get stuck with Biden and Trump again? (Hvordan endte vi opp med Biden og Trump igjen), peker Ruy Teixeira på at Trumps fremgang var at han i 2016 forsto at arbeiderklassens velgere var kritiske til den demokratiske og republikanske eliten. («It was Trump who first recognized back in 2016 that working-class voters were unhappy with Democratic and Republican elites.»)
Men når det settes søkelys på makt og maktkonsentrasjon, lønninger og økonomiske gevinster, søker eliten sammen «som kveg i tordenvær», som Georg Apenes en gang skrev om redaktører og journalister. Forresten står ikke lenger journalistene nederst ved døra og betrakter makta, men sitter øverst ved bordet og ser ned på folket. De er heller ikke lenger bare som kveg i tordenvær, men som fet oppdrettslaks som svømmer rundt i den samme mæra der de fores godt til de havner på slaktebenken. Villaksen smaker langt bedre, men det er langt færre av dem. Dessverre.
Alt henger sammen med alt!




