Ifølge nettstedet FiveThirtyEight (538) 31. oktober, vinner Trump i 53 av 100 scenarier mens Harris vinner 47 av 100 scenarier, basert på et gjennomsnitt av en rekke meningsmålinger.
5. november legges altså de siste stemmene i valgurnene i presidentvalget i USA. Velgerne stemmer på sin presidentkandidat (popular votes), men velgerne i den enkelte delstat velger også valgmenn (electors) til valgkollegiet – The Electoral College – som skal foreta det formelle valget av president og visepresident.
Når valgresultatet i den enkelte delstat er klart, vet man også hvem som blir USAs neste president, selv om valgkollegiet først møtes 17. desember. 25. desember skal resultatet fra valgkollegiet foreligge hos presidenten i Senatet og 6. januar 2025 skal valgresultatet godkjennes i Kongressen under ledelse av USAs visepresident, som er den formelle lederen i Representantenes Hus. USA har altså ikke et direkte valg på president og visepresident, men et indirekte valg gjennom The Electoral College.
Da valgresultatet etter presidentvalget i 2020 skulle godkjennes av Kongressen 6. januar 2021, stormet tilhengerne av Donald Trump kongressbygningen fordi Donald Trump hevdet valget var stjålet fra ham, og derfor var ugyldig. Trumps visepresident Mike Pence, som skulle lede forhandlingene, ble satt under et sterkt press for å underslå avgjørelsen i valgkollegiet. Pence sto imot, men det er hevdet at hans liv var i fare under stormingen av Kongressen.
Vinner uten flest stemmer
Valgkollegiet har 538 medlemmer. Det er summen av antall representanter i Representantenes Hus (435), antall senatorer i Senatet (100) og tre valgmenn fra District of Columbia, som utgjør av hovedstaden Washington DC. Bortsett fra i Main og Nebraska, tar vinnerkandidaten som får flest stemmer alle valgmennene.
For å vinne presidentvalget må en kandidat sikre seg et flertall på minst 270 av de 538 medlemmene av valgkollegiet. I teorien kan det bli et likt stemmetall i The Electoral College, altså 269 stemmer til hver kandidat. Da er det Kongressen som velger presidenten.
Flere ganger i USAs historie har en presidentkandidat fått flere personstemmer (popular votes) enn konkurrenten, men likevel ikke vunnet presidentvalget. Både Al Gore (2000) og Hillary Clinton (2016) fikk flest popular votes, men tapte presidentvalget. Hillary Clinton fikk fire millioner flere stemmer enn Donald Trump i 2016. Årsaken er at George W. Bush og Donald Trump fikk flertall i valgkollegiet (The Electoral College).
Binder USA sammen
Argumentasjonen for å beholde ordningen med The Electoral College, som grunnlovsfedrene etablerte, er at ordningen beskytter USA som et land av forente stater. Skulle bare personstemmene telle, ville de store statene – California, Texas, Florida og New York – få for stor innflytelse på valget av president.
Det samme prinsippet ligger til grunn for at det er to senatorer fra hver stat, mens hver stat er representert i Representantenes Hus etter antall innbyggere i staten. Den største staten, California, har 52 representanter, de minste statene har en representant. «The Senate of the United States shall be composed of two Senators from each state, elected by the people thereof, for six years; and each Senator shall have one vote.» (The Constitution, Article 1, Section 3, as amended.)
Ikke bare presidentvalg
Nå handler ikke dette valget bare om Kamala Harris og Donald Trump. Velgerne skal også stemme på kandidater til Senatet og til Representantenes Hus, samt til stillingen som delstatsguvernør.
Antall representanter i Representantenes Hus er basert på delstatens innbyggertall. California, som den mest folkerike delstaten, har 52 representanter, de minste statene har en representant. Representantene velges i enmannskretser for to år ad gangen og er på valg hvert andre år. Begrunnelsen for en så kort valgperiode, er at valget kan gjenspeile de politiske holdningene som til enhver tid er i befolkningen.
Ved årets valg er også en tredel av senatorene i Senatet på valg. Senatorene velges for seks år av gangen, noe som gjør at det er knyttet større prestisje til å sitte i Senatet. I tillegg skal det velges elleve delstatsguvernører og titusenvis til lokale verv.
Forhåndsstemmingen har vært i gang lenge, og de fleste velgerne bor i stater som også tillater poststemmer før en bestemt dato. Noen stater krever en godkjent årsak – som at man er på reise, på arbeid eller er syke – for at man kan stemme pr. post.
Når kommer resultatet?
Stemmene blir talt opp i de forskjellige statene etter som valglokalene stenger. Normalt stenger valglokalene klokken 19 lokal tid, men det kan variere fra stat til stat. I tillegg strekker USA seg over flere tidssoner, noe som innebærer at valglokalene på østkysten har stengt og opptellingen er i gang, mens velgerne i stater som Alaska og Hawaii fortsatt er på vei til valglokalene.
Normalt vil det gå flere dager – og kanskje måneder – før valget er formelt klart. Men likevel vil en vinner bli utropt lenge før det formelle resultatet foreligger. I 2020 ble Biden utropt til vinner («called») da valgresultatet i Pennsylvania var bekreftet fire dager etter valgdagen 3. november. Valget i Pennsylvania ga Biden 20 valgmenn (electoral college votes) slik at han fikk over 270 valgmenn og dermed flertallet i valgkollegiet.
Følger man valget direkte på fjernsynet natt til onsdag 6. november (norsk tid), vil man oppleve at de ulike mediene vil komme med sine prognoser og spådommer, og til og med kunne utrope en vinner. Men det har skjedd tidligere at mediene har utropt en vinner, som senere har vist seg å være taperen.
Trump i siget
Det er bare noen få dager igjen til valget, og ifølge The New York Times viser gjennomsnittet av meningsmålingene et utrolig tett løp. Kamala Harris’ forsprang på Donald Trump i de nasjonale meningsmålingene krymper. Harris leder med mindre enn ett prosentpoeng, ifølge gjennomsnittet av meningsmålingene som The New York Times presenterte 28. oktober. Det er Harris minste forsprang siden midten av august. Ingen av kandidatene har heller noen vesentlig ledelse i de syv vippestatene som sannsynligvis vil avgjøre valget, skriver The New York Times politiske sjefsanalytiker, Nate Cohn.
Flere mener at valgvinden nå blåser i Trumps favør. Nate Silver, som spådde republikansk valgseier i 2016, sier at folk undervurderer Trumps oppslutning blant velgerne. Hans analyse kommer samtidig som det er en gryende frykt blant demokratene for at det glipper for Kamala Harris, ifølge en artikkel i The Telegraph 22. oktober.
Demokratiske valgstrateger har ifølge The Hill (nettsiden som dekker Kongressen og Det Hvite Hus) i private samtaler innrømmet at Harris nå taper terreng til Trump. «Alle fortsetter å si at det er jevnt. Ja, det er jevnt, men går trenden vår vei? Nei. Men ingen vil åpent innrømme det», sa en anonym demokratisk strateg til The Hill. (“Everyone keeps saying, ‘It’s close.’ Yes, it’s close, but are things trending our way? No. And no one wants to openly admit that,” one Democratic strategist told The Hill.)
Nå har meningsmålingene feilet før. Ikke minst i 2016 da alt tydet på at Hillary Clinton ville vinne
Valget, men meningsmålingene bommet man stort på Trumps oppslutning i de avgjørende vippestatene.
Vippestater og «Tipping point states»
I presidentvalget snakkes det hele tiden om de syv vippestatene – Pennsylvania, Georgia, Michigan, North-Carolinia, Arizona, Wisconsin, Nevada – der man regner med valget vil avgjøres. Skal man bli president i USA, må man helst vinne flere av disse statene. I følge en artikkel The New York Times tirsdag 29. oktober, skriver assisterende debattredaktør Adrian J. Rivera at «Harris’ enkleste vei til seier går gjennom å vinne Pennsylvania, Wisconsin og Michigan, tradisjonelle demokratisk industristater som har vært nøkkelen til å vinne presidentvalget tidligere».
Ved valget i 2020, ble seks av de syv delstatene som da ble vurdert som så jevne at det var vanskelig å forutsi resultatet, vunnet med et knepent flertall av Joe Biden. Nå er det nærmest dødt løp mellom Harris og Trump i disse delstatene. Nedenfor følger en oversikt over vippestatene.
I USA har man også begrepet «Tipping point-state». Det vil si staten som kan gi presidentkandidaten nok stemmer til å sikre flertallet i valgkollegiet. I følge en prognose fra nettstedet 538 (ABC News), er Pennsylvania den mest sannsynlige vippepunktstaten. I 18 av 100 scenarier, vil en seier i «The Keystone State» gi nok valgmannsstemmer til enten Harris eller Trump til at valgseieren tipper i deres favør. Andre mulige «tipping point-stater» er North-Carolina, Michigan, Georgia og Florida. Dette er derfor stater det er viktig å følge med på.
Foto på front: Manny pexels.com
Her følger en oversikt over vippestatene:
Agenda Fredrikstad 