Av Willy Tore Mørch, Professor emeritus
Befolkningsutviklingen i landet har satt i gang lokalpolitikere med å lage analyser og prognoser for behovet for kommunale og fylkeskommunale tilbud. Det høres tilforlatelig ut. Tilbud må følge etterspørsel. Når barna blir borte må man nedlegge skoler og barnehager. Når det blir flere eldre over 65 enn ungdom under 19, må man redusere på ungdomstilbud og øke eldreomsorgen. Det er logisk det. Lokalpolitikere fra styringspartiene ser bare fornuft i de logiske resonnementene. Fra Finansdepartementet får man prinsipiell støtte. Fra regjeringshold får man stilltiende nikking. Beslutningene ligger jo lokalt, så da bør man ikke mene for mye. Logikken lener seg til kapitalismens iboende sannhet. Utgiftene må tilpasses inntektene. Budsjettene må være i balanse. Underskudd innebærer dårlig økonomistyring. Og i enden truer Robek-lista, Register Om Betinget Godkjenning og Kontroll, der man blir fratatt styring over økonomien. Man befinner seg på politisk svarteliste.
Det største rabalderet var i Innlandet, der prognosen over befolkningsutviklingen med økonomisk logikk førte til vedtak om nedlegging av seks skoler og skolesteder. Dokka og Skarnes videregående skoler og skolestedene Lom, Dombås, Flisa og Sønsterud skal nedlegges. Andre steder i landet står for tur.
Økonomiens lover og logikk
Politikerne synes det er vanskelig, men nødvendig. Ungdommene som rammes fortviler. Det er sjelden man ser 15-16 åringer gråter av fortvilelse på Dagsrevyen. Opptil to timers busstransport hver vei venter noen av elevene. Da ryker fritidsaktiviteter og ungdomsmiljøer. Oppvekstbetingelsene blir vanskelige. Til syvende og sist blir det fraflytting og bygdedød.
Det er enkelt å være politiker. Det er bare å følge økonomiens lover og logikk og man får heder for å besitte politisk gjennomslagskraft. Man klatrer litt på politikkens karrierestige. Tårene og vibreringen i munnviken i møtet med pressen holder man ut som nødvendig betaling for de korrekte vedtakene.
Politiker og samfunnsbygger
Det er forskjell på å være politiker og å være samfunnsbygger. Det er ikke mange som er begge deler. Som samfunnsbygger må man ha kunnskap om hvilke politiske vedtak som sikrer at barn og ungdom utvikler verdier og handlinger som gagner dem selv, men som også gagner deres nærmeste og deres omgivelser og samfunnet.
Hjernen er bruksavhengig. Erfaringene påvirker hjernens utvikling. Det problematiske er at hvis man vokser opp under vanskelige livsbetingelser, vil ungdommen likevel utvikle en hjerne som greier å identifisere hva som gagner dem selv i disse ugunstige betingelser, ikke hva som gagner fellesskapet og samfunnet. Det som gagner dem er ofte risikoatferd, rus og voldelig atferd. Det er ikke ungdommene som er dysfunksjonelle. De er funksjonelle i et dysfunksjonelt miljø skapt av gale politiske beslutninger. Å fjerne skoler medfører lang reisevei, og når fritidsmiljøet og det sosiale nettverket forsvinner, gjør det livsbetingelsene vanskelige. Vedtakene i Innlandet må sees i dette perspektivet, ikke i perspektivet av økonomiens logikk.
Adferdsprognoser
Og jeg er redd det kan være irreversibelt. Ikke så å forstå at alle blir asosiale, men alle finner sin egen vei til å overleve. Skulle de komme i trygge og gode oppvekstbetingelser igjen, vil hjernen fremdeles lete etter de innøvde løsninger fra det gamle miljøet. Men heldigvis er ungdomshjernen også fleksibel. Det foregår en opprydningsprosess i hjernen i 16, 17 18 årsalderen og hvis det settes inn en innsats for å bygge opp verdiene på nytt kan det gå bra.
Prognosemakerne i befolkningsutvikling bør derfor ikke begrense seg til å lage prognoser for ungdomsutviklingen og de økonomiske konsekvensene, men også prognoser for ungdommenes atferd som følge av raseringen av oppvekstmiljøet. Da kan det hende man velger en annen vei enn å nedlegge skoler.
Willy Tore Mørch. Professor emeritus i barn og unges psykiske helse. Det Helsevitenskapelige fakultet. Norges arktiske universitet, UiT. Mørch har arbeidet med forskning og behandling av barn med atferdsvansker, ADHD og autisme. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler internasjonalt og har publisert flere bøker og bokkapitler. Mørch hadde fast spalte i A-magasinet: «Livet i familien» i 2009-2010 og vært skribent i Nordlys siden 2012. Mørch mottok Formidlingsprisen for fremragende formidling av forskning og fagkunnskap i 2010 fra Det helsevitenskapelige fakultet UiT, og fikk Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap i 2011 fra Norsk Psykologforening.
Foto på front: ThisIsEngineering, pexels.com
Agenda Fredrikstad 