Blir demokratiet taperen?

Av Johannes Thue, Fredrikstad

Valget i USA ga mange nordmenn og europeere et sjokk. Media hadde ikke klart å formidle stemningen blant amerikanerne som ga et uønsket resultat, mens de nå unisont uttaler at resultatet ikke kom som en overraskelse. Etter valget reises det nå også spørsmål om utviklingen av det amerikanske demokratiet. Når presidenten og hans parti får så mye makt og innflytelse både over lovgiving og domstolene, er bekymringen berettiget og den blir ikke mindre når det også antydes bruk av de væpnede styrker innenlands.

USA var tidlig ute med en forfatning som skulle være en garanti for demokratiet. Den sto også som modell for vår egen grunnlov i 1814. Slik vi i dag definerer demokratiet virker det merkelig at USA holder fast ved ordningen med valgmenn, der hver stat har et antall valgmenn og det parti som får flertallet stikker av med alle. Når de lovpriser prinsippet «one man one vote», hvorfor kan man da velge en president som ikke får flest stemmer? I dette valget var det ikke tilfelle. Trump fikk nå et flertall av stemmene, i motsetning til sist han ble valgt, men det kan være et poeng at hadde han ikke vunnet da, hadde han kanskje ikke prøvd seg igjen.

Det kan også kalles et demokratisk paradoks at en overvekt av stemmene på 0,4% kalles «knockout» og valgskred.

Demokratiets fremtid
Hvorfor er troen på demokratiet som styreform fallende i dagens verden? Er det lagt så mange krav, ønsker, forpliktelser og rettigheter inn i definisjonen av demokratiet at det holder på å påføre den vestlige verden et styringsproblem? At problemene med innvandringen til USA kan ha vært den viktigste årsak til at Trump vant, kan være et bevis på det. For mennesker som lever i land preget av korrupsjon, vanstyre og fattigdom er det livskraften og fremtidshåpet som driver folk på flukt, godt hjulpet av korrupte regjeringer og griske menneskesmuglere.

Saken fortsetter under bildet.

Europa i bevegelse

Også Europa er nå begynt a stille spørsmål om det åpne og inkluderende samfunn har kostet så mye at det faktisk kan påfører både levestandarden og fremtidsutsiktene et tilbakeslag. Kostnaden er ikke bare den økonomiske, hva det koster å integrere de ulike innvandrergrupper, men hvordan dette påvirker samfunnslivet og strukturen med kriminalitet og motsetninger både økonomisk, religiøst og politisk.

Forholdet mellom stormaktene

Med en sterkere maktkonsentrasjon i Det Hvite Hus blir alle de mektigste stater styrt av sterke menn. Hvordan forholdet mellom Trump og Putin vil utvikle seg er et alvorlig spørsmål, men kanskje forholdet til Kina og Jinping blir enda viktigere. Jinping er en langt farligere utfordring enn Mao var, fordi Kina nå har forlatt idéene til Marx og Lenin. Nå styres Kina av en nasjonalkapitalistisk monopol-politikk med en økonomi- og nærings-strategi som er råere enn det som noen gang er forsøkt innført i Vesten, som ethvert demokrati ville avvise, men som på så mange områder er demokratiet overlegent både økonomisk og, ikke minst, militært. Dette kan bli vår tids store utfordring.

Johannes Thue. Født i Balestrand i Sogn i 1937, er utdannet på BI og har jobbet med salg og markedsføring blant annet hos Alf Bjercke, Elektrolux og sist i A/S Nordmark, der han var hovedaksjonær og daglig leder. Han er nå pensjonist.