Av Endre Fyllingsnes, sokneprest i Fredrikstad domkirke
26. november i 1942 la lasteskipet Donau fra kai i Oslo med kurs mot Stettin i Polen. Om bord satt Abraham Bernstein fra Fredrikstad. I år er det 82 år siden denne mørke dagen i Norges og Fredrikstads historie.
I Donaus to lasterom denne mørke vinterdagen var det til sammen 529 kvinner, menn, barn, voksne, gamle, syke og friske. Disse menneskene hadde én ting felles. De var jøder, og de skulle utryddes.
Resultatet er velkjent. Rundt seks millioner europeiske jøder ble myrdet. Det utgjorde rundt 60% av den jødiske befolkningen i Europa. Av våre norske jøder ble 773 drept, 40% av den jødiske befolkningen i Norge. Bare 35 overlevde fangenskapet i Auschwitz.
Fra Fredrikstad til Auschwitz
Abraham Bernstein var født i Malmø av russiske foreldre som hadde flyktet fra tsarens jødeforfølgelser, og han kom til Fredrikstad i år 1900 som 18-åring. Han ble etter hvert en sentral person i byens idrettsmiljø, og ble regnet som en av Fredrikstad Idrettsforenings «ledende menn», som det het den gangen. Han var også kjent som barberer og grunnlegger av Fredrikstad Varemagasin/Glassmagasin, der Fokusgården nå ligger.
Abraham ble arrestert av norsk politi 26.oktober i 1942, og ført til Berg fangeleir der han ble internert. En måned senere ble han deportert med Donau. Ved ankomst til Auschwitz 1. desember ble den 60 år gamle Fredrikstadmannen ført rett i gasskammeret.
Næringsvirksomheten og de private eiendelene hans ble så økonomisk likvidert, og solgt til inntekt for staten. I dag er det eneste fysiske minnet etter Abraham snublesteinen på Stortorvet, som ble nedlagt i 2015.
I morgen ettermiddag arrangerer kirken en minnemarkering ved snublesteinen til Abraham Bernstein på Stortorvet 7.
Ikke mulig uten norsk samarbeid
I mange år etter krigen var det vanlig å se på det norske holocaust som en utelukkende tysk og nazistisk ugjerning. Dette bildet har blitt korrigert av nyere forskning. I dag vet vi at deportasjonene av de norske jødene ikke ville vært mulig uten norsk samarbeid, vanlige nordmenns likegyldighet, og antisemittiske holdninger som lå dypt i den norske kulturen.
Abraham Bernstein og vår norske jødiske minoritet ble ofre for et industrielt folkemord under andre verdenskrig. Men måten å tenke, snakke om og behandle jøder på, har dype og lange røtter i europeisk og norsk historie.
Antisemittisme som virkelighetsforståelse
Historikeren David Nirenberg har kalt de mange negative forestillingene om jøder som vi finner i europeisk kulturhistorie, for «a history of a way of thinking». Altså en virkelighetsforståelse, eller en måte å se verden på. Nirenberg hevder blant annet at kirkens tradisjonelle teologi om jødene har vært viktig for utbredelsen av ulike former for kulturell, politisk, rasistisk og folkelig antisemittisme.
Allerede på midten av hundretallet påstod Justin Martyr, en av de tidlige kirkefedre, at jødene hadde kollektiv skyld i Jesu død, og at Gud straffet jødene som folk på grunn av at de hadde forkastet Messias. Tanken om at «jødene drepte Jesus» ble en sentral antisemittisk trope, og blir fortsatt regnet som en av antisemittismens mest seiglivede ideer.
På 300-tallet videreutviklet Augustin denne tenkingen, og argumenterte for at det var en kristen dyd å undertrykke den jødiske befolkningen. For hvis jødene ble fratatt sin selvrespekt og underordnet kirken, hevdet Augustin, ville de være levende bevis for kirkens og kristendommens sannhet. Dette dannet basis for det kristne Europas undertrykkelsespolitikk ovenfor jødene utover i middelalderen.
Forplantet seg i kulturen
På 1000-tallet hadde kirkens omtale og behandling av jødene forplantet seg bredt i kulturen, noe som førte til en oppblomstring av folkelige konspirasjonsteorier. I 1144 oppstod for første gang myten om at jøder dreper kristne guttebarn for å bruke blodet når de skal bake matza, påskebrødet.
Denne forestilling fikk en lang og blodig historie, spesielt i tilknytning til kirkens påskefeiring, og ble brukt som motivasjon for massakrer på jøder så sent som på begynnelsen av 1900-tallet. Senere har denne antisemittiske tropen kommet til overflaten i forestillinger om at jødene skal være spesielt blodtørstige eller hevngjerrige.
Under Svartedauden på 1300-tallet, ble jødene beskyldt for å forgifte de kristnes brønner. Denne myten fikk også en lang virkningshistorie, og dukket blant annet opp som sekulær forestilling under koronapandemien, med konspirasjoner om at viruset var satt i omløp av en mektig jødisk lobby.
En tilpasningsdyktig fordom
Selv om flere av de sentrale antisemittiske forestillingene har røtter i et kristent ideunivers, har de hatt en helt egen evne til å tilpasse seg nye kontekster. Antisemittismeforsker ved HL-senteret, Claudia Lenz, kaller antisemittisme for en av våre mest tilpasningsdyktige fordommer.
Forestillinger om jødene som et kollektiv ( «rase», nasjon eller religiøs, kulturell og sosial gruppe) og som bærere av uforanderlige negative egenskaper, blir stadig omformulert og klarer dermed å tilpasse seg stadig nye kontekster.
Også Fredrikstad er en del av denne mørke historien. Ifølge Oscar Mendelssohns historieverk om jødene i Norge, var Fredrikstad den første byen i Norge som innførte et generelt forbud mot at jøder fikk bosette seg i byen. Det skjedde i 1682. Loven ble senere opphevet, men gjeninnført i 1738, og da het det: «Det skal være alle fremmede nationer tillatt att maae indflytte til byen og nyde fri Exercitium Religionis efter samme Privilegi Tilhold, dog at Jøder der ikke forstaaes». Den gangen var frykten at jødene ville true handelsstanden i byen.
Ikke lenger akseptabelt
Etter Holocaust har det blitt etablert en tydelig norm mot eksplisitt og åpenlyst jødehat. Å være antisemitt er ikke akseptabelt. Den som i dag hevder at jødene er undermennesker, blir med rette sett på som vulgær rasist, og blir negativt sanksjonert.
Samtidig er det en stadig utfordring at mer subtile former for antisemittisme kan gå under radaren. Antisemittismen forsvant ikke etter Holocaust, men er i stedet forskjøvet til mindre synlige sammenhenger, og kobles til problemstillinger som kan betraktes som mer legitime (dette kalles «kommunikasjonslatens» av forskerne).
Antisemittisme i dag
I dag gjenfinner vi det i såkalt Holocaust-relatert antisemittisme. Det handler ikke bare om Holocaustfornektelse, men også påstander om at omfanget og konsekvensene av Holocaust blir overdrevet for å fremme jødiske interesser, eller at Holocaust får for mye oppmerksomhet, som i utsagnet: «Skal ikke jødene snart blir ferdige med Holocaust»?
Et annet område er den Israel-relaterte antisemittisme. Det handler selvsagt ikke om at kritikk mot staten Israel er antisemittisk. Men idet jøder blir gjort kollektivt ansvarlige for israelsk politikk, eller at Israel som «jødisk stat» blir viktig for kritikken, eller at grensene mellom Israel og «det jødiske» utviskes, blir det farlig. Et eksempel er fremstillinger der Davidsstjernen i det israelske flagget er byttet ut med hakekors.
Antisemittisme på ytterfløyene
Videre florerer det med antisemittisme på de politiske ytterfløyene. På høyresiden dukker antisemittiske troper fort opp i diskusjoner om asyl- og flyktningpolitikk.
Lederen for det høyreekstreme partiet Alliansen, Hans Lysglimt Johansen fra Fredrikstad, skrev følgende på Twitter i desember 2019: «Om vi ikke tar det oppgjøret med de gobalistiske jødene nå, i Norge ledet av jøden Ervin Kohn, (..) banker de gjennom FNs migrasjonsplattform og da er det over. Du velger, hva er du laget av, hva står du for».
Et annet eksempel er Ungarn, der regjeringspartiet Fidesz har beskyldt den jødiske finansmannen og filantropen George Soros for å stå bak muslimsk masseinnvandring til Europa for å ødelegge «de kristne» nasjonene.
Antisemittiske konspirasjonsteorier om Soros har også blitt sentrale i bevegelsen rundt Donald Trump. Den kommende amerikanske presidenten har også tatt hvit-makt-ideologier inn i varmen, som er de miljøene i dagens USA der antisemittisme og holocaustfornektelse står aller sterkest.
På den politiske venstresiden blir antisemittiske troper resirkulert i enkelte antisionistiske diskurser, der staten Israel blir fremstilt som noe gjennomgående og iboende ondskapsfullt. Vi finner det også i populistisk kapitalisme- og imperialismekritikk, som spiller på forestillingen om at rike jødiske nettverk kontrollerer den globale økonomien og verdensordenen.
Flere nordmenn har et negativt syn på jøder
I dag erfarer norske jøder igjen antisemittisme som et økende problem. Fra 2022 til 2023 økte anmeldte lovbrudd med hatmotiv antisemittisme med 163%, ifølge politidirektoratet.
Men antisemittiske holdninger trenger ikke bare være koblet til grove antisemittiske uttrykk eller voldskriminalitet. Like bekymringsfullt er funnene i HL-senterets holdningsundersøkelse fra mai i år, der hele 33% av respondentene oppgav at de hadde fått et mer negativt syn på jøder generelt på grunn av Israels krig i Gaza. Selv i skolegården er «jøde» igjen et utbredt skjellsord.
En liten minoritets opplevelse av majoritetens økende fordommer, kan også skape dyp frykt. Det henger sammen med de norske jødenes historiske erfaringer av at nettopp slike holdninger kan slå ut i hat og vold.
En viktig minnedag
Derfor har heller ikke vi som bor i Fredrikstad lov til å glemme hva som skjedde med de norske jødene, eller vårt bysbarn Abraham Bernstein. Deportasjonsdagen 26. november vil for all ettertid være en mørk skamplett på vår historie, og minner oss om at vi er nødt til å ta oppgjør med alle former for antisemittisme. Abraham Bernsteins snublstein på Stortorvet må bli en daglig påminnelse om at vi aldri igjen må la destruktive krefter få fotfeste i byen vår.
Tirsdag 26. november kl 15.30 vil Domkirken menighet holde en enkel markering og pusse Abrahams snublestein på Stortorvet 7, med en kort appell av biskop Kari Mangrud Alvsvåg. Vi håper det kan bli en fast årlig tradisjon i Fredrikstad, slik det har blitt i andre norske byer.
For sammen må vi kjempe mot alt som vil degradere menneskers verdi på bakgrunn av etnisitet, kultur, legning, funksjonsevne, religiøs tilhørighet eller hudfarge. Det var dette tankegodset som gjorde Holocaust mulig.
Endre Fyllingsnes er født i 1973, og er sokneprest i Fredrikstad domkirke siden 2021. Fra 2011 – 2021 var han kirkefagsjef i Borg bispedømme, og fra 2006 kapellan i Borge menighet. I perioden 2021 – 2024 var han leder for et ekspertutvalg nedsatt av Bispemøtet og Mellomkirkelig råd i Den norske kirke, som utredet Den norske kirkes forhold til jødedom og jøder. Fyllingsnes er teolog, med historie og nordisk språk og litteratur i fagkretsen.
Foto på front: Alexander Zvir, Pexels.com
Agenda Fredrikstad 