Av Gunnar Bodahl-Johansen og Bjørn Brandt
Sjelden ser vi kommuner som aktivt legger til rette for innsyn, selv om kommuneloven krever det. Kunnskap om offentleglova, som skal sikre borgerne innsyn i kommunenes saksdokumenter, er i mange kommuner og fylkeskommuner like dårlig som viljen til åpenhet. Lovforarbeider, Justisdepartementets veileder, rundskriv, kommentarer, avgjørelser i klageorganene, uttalelser fra Sivilombudet – ja, selv lovteksten, er sjelden i bruk.
At borgerne har et lovbestemt krav på innsyn på et tidligst mulig tidspunkt for å kunne påvirke saksbehandlingen, blir ofte neglisjert. I hvert fall helt til «noen» har snakket sammen og kabalen er lagt. Mange kommuner vil helst ikke bli sett i kortene.
Mer om offentlighet her.
I mange tilfeller har søkere til stillingen som kommunedirektør – som har det øverste ansvaret for å legge til rette for åpenhet og innsyn – selv krevd å få være en anonym søker til stillingen. Stikk i strid med bestemmelsene i offentleglova. Kommunedirektører ser i stadig større grad på seg selv som konserndirektører som krever full kontroll med all kommunikasjon. Det fører til at ansatte med stor faglig kompetanse blir redde for å ytre seg både innad og utad – til stor skade for saksbehandlingen.
Mange lovbrudd
Vi har mange eksempler på hvor galt det er: Kommuner besvarer ikke innsynskrav innenfor tidsfristen, unntar dokumenter og opplysninger i strid med loven og neglisjerer avgjørelser fra klageinstansen (statsforvalterne). Det bestrides hva som er et saksdokument, saksdokumenter journalføres ikke fortløpende og den lovbestemte arkiveringsplikten overholdes ikke. Meroffentlighet – som er et sterkt lovkrav – blir sjelden vurdert reelt.
Uten innsyn i kommunens saksdokumenter, er det umulig å etablere en felles forståelse av virkeligheten som er grunnlaget for den offentlige debatten, og som igjen er viktig for å komme frem til det beste politiske vedtaket. Det er gjennom innsyn, åpenhet og debatt at borgerne kan kontrollere og påvirke forvaltningens arbeid. Det er nettopp formålet med offentleglova, slik det er uttrykt i § 1, formålsparagrafen.
I flere tilfeller mener åpenbart politikere og byråkrater at de kan heve seg over loven – når det passer dem. Det skjer selvfølgelig ikke i hele kommune-Norge, men vi har alt for mange eksempler på at det skjer i alt for mange kommuner over hele Norge.
Avgjørende for demokratiet
Vi overraskes stadig over at politikere og ansatte i forvaltningen ikke innser at innsyn og åpenhet er avgjørende for demokratiet og folkestyret, eller at det å hemmeligholde opplysninger og dokumenter er å vise forakt for borgernes rettigheter. Demokratiet drepes ikke bare av kuler og krutt, men kan lide en stille død bak forvaltningens lukkede dører.
Vi må hver dag slåss for demokratiet. Her må pressen stå i første rekke. Men byråkrater og politikere får holde på uten at redaktører og journalister i tilstrekkelig grad krever innsyn i saksdokumenter og klager på avslag om innsyn. For mange journalister er dette åpenbart en for kjedelig jobb. Det er dessverre en nær sammenheng mellom passive journalister og lukkede kommuner. Dessuten er ofte sakene avgjort og den aktuelle artikkelen publisert før klagene er ferdigbehandlet i klageinstansen.
Ikke behagelig, men nødvendig
Offentlighetsprinsippet kjennetegnes ved lovbestemt rett til innsyn i alle saksdokumenter, journaler/registre, møteinnkallinger, dagsordener og møteprotokoller. Lovbestemte unntaksregler, lovbestemt rett til forklaring på hvorfor det nektes innsyn og lovbestemt rett til å klage på avslag om innsyn.
Lovbestemt rett til å være til stede i og til å referere fra møter i folkevalgte organer, er også en viktig del av offentlighetsprinsippet. Retten til å være til stede på møter i domstolene, går helt tilbake til rettsmøtene på tingvollene.
Åpenhet er et demokratisk verdivalg. Verken politisk eller personlig ubehag er grunnlag for å unnta opplysninger og dokumenter, eller til å lukke møter. Åpenhet er ikke alltid behagelig, men alltid nødvendig – fordi det er grunnlaget for demokratiet og folkestyret.
Bjørn Brandt har jobbet 27 år i media som journalist og redaktør. I mange år var han medlem i Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Både Bodahl-Johansen og Brandt holder kurs og foreleser om offentlighetsspørsmål for både media og forvaltning.
Bodahl-Johansen og Brandt gjennomgår på agendafredrikstad.no offentleglova, paragraf for paragraf. De første artiklene er allerede publisert.
Foto på front: Tima Miroshnichenko, Pexels.com
Agenda Fredrikstad 