Agenda Fredrikstad

Av Arvid W. Strømnes

Når et barn tar sitt eget liv, er det en tragedie. Ikke bare for barnet selv og de pårørende, men også for nærmiljøet og for samfunnet generelt. Hvorfor skjer det som aldri skal skje? Er det mangel på ressurser i grunnskolen når det gjelder å følge opp ungdommer med psykiske vansker? Tar det for lang tid å utrede barn ved PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) og BUPP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)?

Jeg har selv opplevd, som lærer i grunnskolen, at en utredning kan ta opptil to år. Er det mangel på helsesykepleiere i grunnskolen? Skolene kan oppleve at en slik stilling kan stå ubesatt over lang tid.

Politikerne og kontaktlærerne

Er det mangel på kunnskap og forståelse blant politikerne i oppvekstutvalget, som styres av Høyre og FrP? Det er bra at kommunen prioriterer vedlikehold av skolebygningene, men de må ikke glemme at menneskene inne i bygningene har tanker og følelser.

Får kontaktlærerne mulighetene til å gjøre den jobben de skal gjøre med å følge opp elevene?

For meg har en god arbeidsdag i skolen vært når jeg har fått være til nytte for elevene både faglig og sosialt. Uansett yrke er det viktig at en både liker jobben menneskene man jobber med, og ikke bare har valgt jobben for lønnen eller fordi jobben innebærer lange friperioder. Hvis det siste er tilfelle, har man valgt feil yrke.

Hvis det er familieforhold som skaper psykiske problemer, bør skolen kunne greie å fange det opp. Da skal skolen i tilfelle sende en bekymringsmelding til barnevernet. Men er skolene gode nok til å se problemene, og er det nok ressurser i barnevernet til å ta seg av problemene?

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse var torsdag 10. oktober 2024, og årets nasjonale befolkningskampanje over hele landet var i ukene 39 – 42 (2024). Likevel valgte noen av skolene i Fredrikstad å utsette markeringen til 2025.

For meg blir det helt feil når elever bytter skoler internt i kommunen og i landet i løpet av skoleåret. Det kan innebære at noen av elevene ikke får med seg den nødvendige kunnskapen om psykisk helse. Her får skolenes virksomhetsledere og kommuneetaten følge opp og fastsette verdensdagen for psykisk helse allerede ved første planleggingsdag i august.

I 2025 er dagen fredag 10. oktober. Skolene bør også følge opp temaet på våren eller før sommerferien. Prideparaden kan markeres flere steder i Fredrikstad med tog og egen festival. Og hva med å gjennomføre et arrangement for psykisk helse i Fredrikstad på verdensdagen 10. oktober 2025? Det kan være et samarbeid mellom kommunen, skolene, Mental Helse og Fredsmarsjen.

Sosiale medier og mobbing

Kan sosiale medier være en årsak til at unge mennesker velger avslutte livet? Barn er mye på sosiale medier der de kan sende hverandre svært stygge meldinger som at du er så stygg at du burde ta livet ditt.

I dag er aldersgrensen i Norge 13 år for å være på sosiale mediere, men likevel viser Medietilsynets undersøkelser i 2024 at halvparten av norske niåringer og syv av ti barn under aldersgrensen er på sosiale medier. Nå ønsker regjeringen å innføre 15-årsgrense for når unge kan samtykke til at personopplysningene deres kan behandles på sosiale medier.

I praksis betyr det en heving av grensen for når unge kan opprette sin egen bruker på plattformer som TikTok, Snapchat og Instagram uten godkjenning fra foreldrene (kilde: Medietilsynet 05.11.2024). Australia har som første land i verden innført en aldersgrense på 16 år. Bør vi gjøre det samme i Norge, og sette grensen til 16 år? Det må sikkert være en årsak til at man i Australia har hevet grensen til 16 år. De som reagerer på hevingen av aldersgrense, er selvfølgelig de som blant annet, har gjort TikTok til sitt levebrød.

Politikere i Fredrikstad snakker om at det skal tas tak i mobbing på skolene, og at det skal være nulltoleranse for det. Det er bra fordi en elevundersøkelse i Fredrikstad i 2024, viser at mobbing fortsatt er et problem i skolene. Jeg har så langt ikke sett eller lest at noen setter søkelyset på at barn selv velger å avslutte livet. Hvorfor ikke?

Skolefravær

Mange elever ved Fredrikstads grunnskoler har høyt skolefravær som kan skyldes skolevegring og psykisk helse. Følger skolen selv godt nok opp fraværet, og sørger skoleetaten og politikerne for at tiltakene er gode nok og at de blir godt nok evaluert?

«Under koronapandemien 2020 – 2021 har det vært bekymring for at en nedstenging av samfunnet med påfølgende sosial isolering, ville få negative konsekvenser på psykisk helse og risiko for selvmord i befolkningen. Analyser basert på tall fra Dødsårsaksregisteret viser at det ikke var økt forekomst av selvmord i noen aldersgruppe i 2020, og at forekomsten ikke var høyere i perioder med strenge tiltak» (kilde: FHI).

Det som kan være uheldig når en elev med psykiske vansker er tilbake på skolen etter langt sykefravær, er at kontaktlærer og faglærere setter press på elev for å få grunnlag til å gi karakterer ved halvårsvurderingene. For å unngå en slik situasjon, er det en mulighet å ta eleven ut av klassen og heller stille relevante spørsmål til eleven på tomannshånd, for å få et karaktergrunnlag.

Man kan også la eleven oppleve et sosialt fellesskap i små grupper i klassen. Det kan gjøre mye godt for den psykiske helsen etter et langt fravær, å både se og ha andre mennesker rundt seg.

Viljen til å ta selvmord

For den som velger å avslutte livet, er viljen til å gjennomføre en så uforståelig og dramatisk handling, sterkere enn motivasjonen til å leve videre. For flere år tilbake tenkte jeg at utgangen på en vanskelig situasjon, var å begå selvmord. Men viljen til å gjennomføre handlingen var heldigvis ikke sterk nok.

Det er helt sikkert veldig vanskelig, men skolene må bli flinkere til å plukke opp mistanker om noen vil ta sitt eget liv, legge vekk utviklingsarbeid og andre gjøremål, og gå sammen om å forhindre at unge mennesker velger å avslutte livet. At selvmordet har kommet svært overraskende, reiser spørsmålet om hvordan de som sto den døde nær i ulike situasjoner, kunne ha sett at noe ikke stemmer?

Skal man være så direkte når man ser og forstår at noen sliter psykisk at man spør om tanken på å avslutte livet er til stede?

Åpenhet

Er skolene og skoleetaten flinke nok til å ta tak i dette temaet, eller de redde for skolens omdømme? Det er et ømtålig tema, og det kan lett å velge taushet framfor åpenhet. Noen velger taushet i troen på at man da unngår å oppmuntre elever med psykiske problemer til selv å velge å avslutte livet. Det er selvfølgelig krevende og vanskelig å snakke om selvmord, men jeg mener taushet er et feil valg fordi temaet er for viktig til å bli dyttet under teppet.

Spørsmålene er mange og temaet er svært viktig, da det aldri skal skje at et barn velger å avslutte livet. 15-åringer kan ha 70 – 80 år igjen av livet, og mister mange positive opplevelser som kan ligge foran dem, noe de ikke har forutsetninger for å vite når de rammes av ønsket om å ta sitt eget liv.

Kommunens kriseteam

Som lærer er det forferdelig å oppleve at en elev velger å avslutte livet. Det er en dypt tragisk hendelse som går sterkt inn på alle lærere som har hatt med eleven å gjøre. Gjennom lang tid plages man av spørsmål om hvorfor man ikke klarte å følge opp eleven bedre, og hvorfor man ikke tidligere tok kontakt med elevens foreldre.

Når kommunens kriseteam rykker inn på en skole der vedkommende var elev, er det viktig at også alle lærerne blir tilbudt nødvendig krisehjelp.

Foto på front: Andrea Piacquadio, Pexels.com