Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum snakket helt til det siste om hvilke fantastiske resultater regjeringen har oppnådd for det norske folk. Men det ga ingen utslag på meningsmålingene. Da måtte noe gjøres! Regjeringskrisen ble åpenbart utløst av dårlige meningsmålinger for Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Plutselig – og helt uventet – dukket EU-direktivene opp som et uovervinnelig hinder. Det gjorde de selvfølgelig ikke. EØS-avtalen har vært der hele tiden, som en del av regjeringsgrunnlaget. Redselen for et dårlig stortingsvalg 8. september, og statsministerens frykt for å miste «jobben», må vi ta med i den politiske analysen. Vi er naive hvis vi tror på tilfeldighetene.
Og i kulissene vaket Jens Stoltenberg.
Kyniske politikere
Det blir nærmest latterlig når Arbeiderpartiet umiddelbart etter «skilsmissen» innkaller til pressekonferanse for å lansere en ny strømpakke som gårsdagens samarbeidspartner, Senterpartiet, kritiserer sterkt. Det svekker politikernes troverdighet når statsministeren og finansministeren den ene dagen snakker om det gode samarbeidet, for neste dag å skille lag av politiske grunner.
Dessuten har plutselig Arbeiderpartiet og Senterpartiet fått en ny giv. Nå er det ikke måte på hvor bra det har vært å komme ut av den flotte regjeringen med de fantastiske resultatene og det gode samarbeidet. Å opptre så lettvint styrker verken politikken eller politikernes troverdighet. Det er ikke rart hvis velgerne føler seg ført bak lyset!
Et spørsmål om prinsipper
Etter å ha styrt landet i tre og et halvt år uten at velgerne synes å ha belønnet regjeringen i tilstrekkelig grad, gjør Støre og Vedum regjeringskrisen til et spørsmål om prinsipper: Støre kjemper for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser og Norges plass i Europa. Vedum kjemper for norsk nasjonalisme, slik bondepartiet Senterpartiet alltid har gjort.
Når Støre fastslår at Norge må følge opp sine forpliktelser overfor EU, vifter han samtidig med den røde kluten foran øynene på hele Senterpartiet. Senterpartiet er imot EØS-avtalen som har vært en del av regjeringsgrunnlaget. Enda større antipati har Senterpartiet for EU. For Støre har det aldri vært langt til Brussel, for Vedum er veien både uoverkommelig og utenkelig.
Regjeringsforliset pakkes inn i høyverdige politiske prinsipper. Men glem aldri at politikk i stor grad styres av politiske ambisjoner, og ikke minst redselen for å mislykkes.
Frelseren Stoltenberg
Nå er det plutselig ikke grenser for hva Jonas Gahr Støre kan få til. Til og med Jens Stoltenberg fikk han tilbake i norsk politikk! Og Jens Stoltenberg blir mottatt som frelseren som ikke bare skal hente velgerne tilbake til Arbeiderpartiet, men også frelse Norge.
Det letteste hadde vært å si nei, sa Stoltenberg, men pliktfølelsen tvang ham til å si ja. Men hvem kom først, høna eller egget, eller regjeringskrisen eller Stoltenberg? Det er i hvert fall naivt å tro at Støre fikk ideen om Stoltenbergs comback på en skitur i Nordmarka.
Den første meningsmålingen etter Stoltenbergs inntreden i regjeringen, ga Arbeiderpartiet en fremgang på 5,9 prosentpoeng, til 25,7 prosent, sammenlignet med den ordinære målingen som TV 2 publiserte mandag 3. februar. Dette er en såkalt ekspressmåling utført av meningsmålingsbyrået Verian, og ble tatt opp straks etter at regjeringen var presentert tirsdag 4. februar.
Striden er avblåst
Frem til regjeringskrisen, var Støres stilling i fare. Vi fikk flere rapporter om at krefter internt i partiet ville kvitte seg med Støre. Men nå synes det som lederstriden er avblåst og at faren dermed er over for Støre. Dagbladet fastslo til og med 31. januar at Super-Jonas er tilbake.
At Jens Stoltenberg trer inn i regjeringen som finansminister har – i hvert fall på kort sikt – styrket Støres posisjon. Det meldes om en nærmest euforisk stemning i partiet. Men det er for tidlig å felle dommen.
Debatten uten debatt
Det er et problem hvis pressens beundring og respekt for Stoltenberg gjør journalistene underdanige og servile. Det fikk vi et eksempel på da Debatten tirsdag kveld ble brukt som utstillingsvindu for de nye Ap-statsrådene. At programlederen Fredrik Solvang innledet med å si at det ikke ville fungere å stille kritiske spørsmål til statsrådene noen timer etter at de hadde inntatt regjeringskontorene, var en ren kapitulasjon.
Det ble aldri noen debatt i Debatten. Selv om det sikkert ikke var hensikten, ble resultatet et godt regissert propaganda-program for Arbeiderpartiet. Ikke minst grepet med å innhente positive uttalelser fra tillitsvalgte i Arbeiderpartiet som tidligere hadde uttalt seg kritisk om Arbeiderpartiets ledelse, ble et propagandagrep.
Det er forståelig at NRK vil presentere de nye statsrådene. Men NRK skal være forsiktig med et slikt sjangerbrudd i flaggskipet Debatten, fordi det svekker både Debattens og programleder Fredrik Solvangs integritet og troverdighet.
Foto på front: Stortinget, Sverre Christian Jarild
Agenda Fredrikstad 