Dersom FrP blir største partiet ved høstens Stortingsvalg og Sylvi Listhaugs drøm går i oppfyllelse, nemlig at de sammen med Høyre får flertall og slipper å ta hensyn til miljø-maset fra Venstre og moralpekefingrene fra Kristelig Folkeparti, kan det bli en interessant Stortings-periode. Et tungt høyrevridd styre, med mange utspill for å markere sine kjernesaker. Da ligger det kanskje til rette for flere kommune- og fylkessammenslåinger, for å skape større og sterkere enheter som trenger færre byråkrater og en mer effektiv administrasjon. Sterk begrensing av innvandrere og asylsøkere og reduksjon av bidrag til U-land. Økte skattelettelser og fjerning av formuesbeskatningen. Frislipp av private skoler og private tilbud i helsesektoren. Men for mediemiljøet vil den største utfordringen være om FrP vil forsøke å presse gjennom en oppløsning av allmennkringkasteren NRK, slik FrP har programfestet. Etter deres mening skal man ikke bruke skattebetalernes penger til å sørge for bred og pålitelig informasjon til befolkningen. Det kan man overlate til private og kommersielle selskaper.
Hvorfor en statskringkaster?
NRK ble stiftet i 1933, som en egen stiftelse med staten som eneste stifter. De fikk monopol til å drive med kringkasting av radio-programmer finansiert gjennom en lisensordning, hvor alle som kjøpte radioapparater ble registrert og fikk årlig krav om å innbetale lisens. Opplegget var inspirert av BBC (British Broadcasting Cooperation), som var verdens første og største allmennkringkaster. Begrunnelsen for en statlig eid og drevet radiostasjon, var at informasjonsformidling var alt for viktig til at man utelukkende skulle la private og kommersielle interesser ta hånd om det. Begrepet allmennkringkasting stammer fra det engelske begrepet public service broadcasting (eller offentlig service-radio). Tanken bak er at tilgang til informasjon og underholdning er et gode som alle borgere har rett på. En allmennkringkaster må derfor være tilgjengelig over hele landet og ha et godt og variert programtilbud for alle lyttere og seere, uansett alder, bosted, interesser eller etnisk/kulturell tilhørighet.
Saken fortsetter under bildet.
Fortsatt populære
Det statlige, ikke-kommersielle britiske kringkastingsselskapet BBC er verdens eldste allmennkringkaster. Allmennkringkasterne er fortsatt populære i mange europeiske land, spesielt i Norden, Storbritannia og Sentral-Europa, til tross for at monopolet er avskaffet i de fleste land og kommersielle konkurrenter har dukket opp og utfordrer de «gamle» allmennkringkasterne. Fordi en allmennkringkaster får senderett til hele landet, har allmennkringkasteren en plikt til å lage et innholdstilbud for hele befolkningen og særlig til å produsere nyhets- og aktualitetsprogrammer.
Norske allmennkringkastere
Kringkastingsloven regulerer hvem som har rett til å drive kringkasting i Norge, mens det er Kulturdepartementet som bestemmer hvilke kringkastingsselskaper som får status som allmennkringkastere. Disse kringkasterne har ansvar for å holde borgerne løpende orientert om det som skjer, både her hjemme og ute i verden. De nasjonale allmennkringkasterne har også ansvar for å hegne om nasjonens språk og kultur, og være en arena for samfunnsdebatt. Fram til 1980-tallet var NRK den eneste allmennkringkasteren i Norge. Og fram til 2017 hadde vi allmennkringkasterne NRK, TV 2, Radio Norge og P4. Da ble FM-nettet, det analoge nasjonale sendenettet for radio, faset ut. Nå har NRK 30 kanaler for sending av DAB-radio (Digital Audio Broadcasting), og myndighetene har avviklet kravet om konsesjon for å drive radiosendinger. Men fortsatt i dag er det bare NRK og TV 2 som har et allmennkringkasteroppdrag slik det er definert av myndighetene.
Norsk rikskringkasting (NRK)
NRK er et statlig aksjeselskap der statsråden i Kulturdepartementet utgjør generalforsamlingen. Fra og med 1. januar 2020 finansieres NRK ved bevilgninger over statsbudsjettet og betales over skatteseddelen. NRK har ikke lov til å skaffe seg inntekter gjennom reklame, men det er tillatt å la sponsorer bidra ved større arrangementer. Staten har formulert hvilke krav som stilles til NRK som statlig allmennkringkaster, i den såkalte «NRK-plakaten»:
- NRK skal understøtte og styrke demokratiet.
- NRK skal være allment tilgjengelig.
- NRK skal styrke norsk og samisk språk, og styrke norsk og samisk identitet og kultur.
- NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping.
- NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet og informasjon, og beskytte barn mot skadelige former for innhold.
- NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt.
Hvilke krav stilles til TV 2?
TV 2 er en kommersiell allmennkringkaster som har inngått en avtale med staten om å være allmennkringkaster på TV fra 2019 og ut 2028. TV2 gis en årlig støtte på 150 millioner kroner.
Ifølge avtalen har TV 2 forpliktet seg til å investere årlige beløp i nyheter, programmer for barn og unge samt norsk film- og TV-drama. Avtalen stiller også krav til TV 2s programvirksomhet. Blant annet:
- skal det tilbys programmer for både brede og smale grupper
- norskspråklige programmer skal utgjøre minst 50 % av sendetida
- begge de offisielle norske målformene skal benyttes
- programtilbudet skal ha tematisk og sjangermessig bredde
Medietilsynet fører tilsyn med hvordan allmennkringkasterne oppfyller forpliktelsene sine.
Myndighetenes talerør
Det er nok heller ikke utenkelig at myndighetene ønsket seg en kringkaster som kunne sende ut informasjon som myndighetene så seg tjent med. Spesielt i krisetider, noe man fikk demonstrert i aprildagene i 1940. Noe av det første tyskerne tok kontroll over etter invasjonen, var nettopp lokalene og studioene til NRK. Det gikk ikke mange dagene før Vidkun Quisling sto bak mikrofonen på Marienlyst og kunngjorde at Nasjonal Samling hadde overtatt regjeringsmakten i Norge med ham selv som ministerpresident, og at all motstand var nytteløs. En fatal beslutning, som skulle koste ham livet noen år senere.
Like viktig ble det for statsminister Johan Nygaardsvold og den norske eksilregjeringen i London å bruke radioen til å oppfordre til motstand mot okkupantene og til å spre informasjon om krigens gang sett fra et alliert ståsted. Skjulte radioer ble hentet fram i kveldstimene før sendingene begynte med paukeslagene fra Beethovens skjebnesymfoni og «stemmen fra London,» Toralv Øksnevad, startet med «Dette er London!» Disse sendingene ble viktige kilder også for de illegale avisene som ble spredt med stor fare for straff hvis det ble oppdaget. Men også i moderne tid har allmennkringkasterne vært viktige informasjonskilder for å nå bredt ut til befolkningen. Senest i 2019/20 under pandemien, hvor regjeringen kunne gå ut med viktig informasjon om nedstengning av samfunnet for å begrense spredningen av smitte, og hvordan befolkningen kunne bidra til smittevern og ta i bruk forebyggende metoder og adferd for å holde syke- og dødstallene nede.
Trenger vi allmennkringkasting?
Har vi så fortsatt bruk for en offentlig finansiert allmennkringkaster i Norge, nå som vi har flere radiokanaler og to TV-stasjoner med samlet fire-fem kanaler hver? Samt en del utenlandske stasjoner som man kan få tilgang til via kabel eller satellitt. Jeg mener definitivt ja, fordi NRK med sine drøyt 3000 ansatte, er det siste store og tunge journalistiske miljøet vi har igjen i landet. Etter at papiravisene er blitt bygget ned og nettavisene ikke har klart å fylle tomrommet. Etter at viktige inntektskilder for Schibsted-avisene, som rubrikkannonser, ble tatt fra dem, melder konsernet at det i løpet av 2025 må kvitte seg med 350 ansatte. Den eneste redaksjon med journalistiske ressurser nok til å gjennomføre tunge og arbeidskrevende journalistiske oppdrag, er derfor NRK. I en tid vi blir overflommet av game-shows og reality-serier, som er så fordummende at man gremmer seg når man kommer borti dem i en zappe-runde, trenger vi en stasjon som kan bringe fram viktig informasjon og sette et kritisk søkelys på politikere og utvikling. Som kan lage en sterk programserie som Thomas Seltzers UXA eller andre dokumentarserier. TV 2 har laget en serie kalt Norge bak fasaden, hvor de påviser at ikke alt er så velfungerende i Norge som man skulle tro. På NRK 2, både på TV og radio, kan man finne gode og informative programmer om politikk og samfunnsliv, og NRK har fått mye skryt for sitt populær-vitenskapelige program Abel’s tårn, hvor man presenterer vitenskap og forsking på en underholdende og lettforståelig måte. Dette er tilbud som tross store lytter- og seertall kanskje aldri hadde blitt til dersom kommersielle hensyn og klikktall hadde vært avgjørende.
Bredt tilbud
Mange vil hevde at program som har en begrenset målgruppe gjør dem uinteressante for kommersielle stasjoner å satse på. Det er sikkert mye riktig i det, men formålet med allmennkringkastingen er nettopp at det skal være rom for programmer som når slike grupper. Det var også mye av argumentasjonen da daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen var en av de sterkeste forkjemperne for overgangen til DAB. Da kunne selv vi nerder få vår egen kanal! Nå kan man neppe si at NRK er feilfri. I flere saker har de gjort etiske valg som både har vært tvilsomme og dårlig begrunnet, og hvor de i forsøket på å rette feilene, bare har gjort ting verre. De har også kastet seg på realitybølgen, men bare i beskjeden grad i forhold til sine kommersielle konkurrenter. Så hvis du blir lei av Boksen, Sistemann ut, Paradise Hotel, Ex on the Beach eller andre hjernedøde visvas-programmer, er NRK et godt alternativ. I alle fall inntil videre.
Foto på front: Erkan Utu, pexels.com
Agenda Fredrikstad 