Bodahl Siden Sist:
Kongen har dratt på en privat reise til utlandet, ifølge NTB (Norsk Telegrambyrå). Vi får håpe kongen har tegnet utvidet reiseforsikring, som alle eldre bør gjøre. Sist gang han var på privat reise, kostet det den norske stat to millioner kroner å få ham hjem fra Malaysia.
Jeg har ingen mening om hvorvidt det er forsvarlig at den 88-årige monarken og hans dronning reiser til utlandet. Gamle mennesker reiser ofte både lenge og langt. Det er en selvfølge at nasjonen betaler for å få en syk monark hjem til kongeriket folket har gitt ham.
Men kan en konge reise på en privat reise? Er han ikke alltid konge? Vi har ikke et ni-til-fire-monarki i Norge. Kongen kan reise på en ikke-offisiell reise til et sted der han og hans dronning bør kunne være skjermet for offentligheten. Hvis ikke noe ekstraordinært skulle skje.
Da den nye amerikanske forsvarsministeren Pete Hegseth ble grillet i Senatet, spurte en senator om han ville drikke alkohol i jobben. Hegseth var kjent for stor appetitt på både alkohol og kvinner før «Jesus og Jen» (hans tredje kone) endret livet hans. Da Hegseth svarte «nei», repliserte senatoren: Man er forsvarsminister i USA «24/7», altså alle døgnets 24 timer i ukens syv dager.
I Norge er man konge 24/7.
Ingen tør utfordre Erna
For to år siden avholdt Høyre sitt landsmøte som landets største parti. På Norstats meningsmåling for Aftenposten og NRK, som ble tatt opp 29. mars 2023, hadde Høyre en oppslutning på 27,3 prosent, Arbeiderpartiet en oppslutning på 20,9 prosent. Alt gikk oppover før Høyre mens det gikk nedenom for Arbeiderpartiet. Det fortsatte i mange måneder.
På Opinions meningsmåling for Dagsavisen, Fri Fagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå, som ble publisert 19. mars 2025, har Høyre en oppslutning på 19,5 prosent og Arbeiderpartiet en oppslutning på 25,8 prosent. Det politiske landskapet er totalt forandret. Høyre-landsmøtet ble holdt i en nedgangstid.
Mens Arbeiderpartiet har fått en betydelig økning på meningsmålingene etter Jens Stoltenbergs tilbakekomst til norsk politikk, og nå strutter av selvtillit, virker Høyre langt mer defensivt. Så fort snur det i politikken.
Erna Solberg tviholder på makten, og har et sterkt ønske om å bli statsminister igjen. Med Sindre trygt plassert i Bergen. At partiet gjenvelger Henrik Asheim og Tina Bru som nestledere, viser at ingen vil utfordre Erna Solberg og at Solberg ikke vil ha noen utfordrere. Høyre bør ha bedre folk enn Henrik Asheim og Tina Bru, kjent fra podkasten «Stortingsrestauranten». For eksempel Ine Marie Eriksen Søreide og Thorbjørn Røe Isaksen.
Kutt-kommisjon
Et landsmøte er et ekkokammer av velregisserte og smigrende innlegg. Det er utenfor ekkokammeret man henter stemmene. Der ser Høyre ut som et slitent parti. Selv kampen for å fjerne formueskatten, blir lunket mottatt av ekspertisen.
I kjølvannet av Elton Musks herjinger i USA, var det kanskje ikke så lurt å lansere ideen om en kutt-kommisjon som skal komme med ideer om hvor det skal kuttes i byråkratiet. Da nestleder Bru i Politisk kvarter 24. mars (2025), ble spurt om det kunne komme nedskjæringer som ikke er omtalt i partiprogrammet, svarte nestlederen: Vi går fortsatt til valg på den politikken vi går til valg på.
Om Høyres nye slagord «Ingen slagord» med etterfølgende budskap som «Bare løsninger», «Bare mer forsvar og politi», «Bare kortere helsekøer» og «Bare lavere skatt», er en genistrek eller vil bli en boomerang, slik Arbeiderpartiet opplevde da partiet lanserte slagordet «Nå er det vanlige folks tur,» gjenstår å se.
Spørsmålet som nok gnager mange i Høyre, er om ikke Erna Solberg burde vært byttet ut etter Sindre-saken. Nå kan «Stjerna Erna» falle fra himmelen og ned mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Men det er fortsatt langt frem til valget. Veldig langt i den politiske tidsregningen.
Listhaugs genistrek
Fredag 7. mars hadde Jens Stoltenberg pressekonferanse for å presentere mandatet til ny skattekommisjon, og som alle partiene på Stortinget var invitert til å delta i. Sylvi Listhaug møtte opp, men ble avvist ved døren. Pressekonferansen var ikke for partiledere.
Politikere og partibyråkrater bør ikke ha adgang til pressekonferanser. Men jeg er ikke sikker på om FrP-lederen hadde tenkt seg inn på Stoltenbergs pressekonferanse, men bare vise journalistene at hun var klar til å svare på spørsmål når pressekonferansen var slutt. Det var Sylvi Listhaugs genistrek; at hun fikk pressen for seg selv.
Og hun hadde mye hun skulle ha sagt: At finansministeren forsøkte å lure henne da han sendte ut utkastet til mandat for kommisjon. Å gå inn i valgkampen som medlem av en skattekommisjon, ville bundet politikerne til masten når skattespørsmål blir en sentral sak i valgkampen.
Trygve i opposisjon
I opposisjon var Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum en populist som brakte Senterpartiet til nye høyder gjennom angrep på sentralisering og eliten i Oslo som tvangssammensluttet fylker og kommuner over hodet på «folket». Noen kalte ham til og med Norges svar på Donald Trump.
Som finansminister var han angstbitersk overfor politiske motstandere. Vedum var sterkt angrepet av «dere har skylda»-viruset, som angriper politikere og fører til at debatter ender med krangel om hvem som har skylda – de som har makten eller de som hadde makten. I regjeringen Støre måtte konservative bønder være avhengige av byradikale SV’ere og marxister fra Rødt. Resultatet ble et parti som har beveget seg ned mot sperregrensen.
Etter at Vedum har frigjort seg fra Støre og Arbeiderpartiet, dukker populisten Vedum opp: Han angriper Støre-regjeringen for høye lederlønninger i staten, og hevder at ansatte i NAV som skal ta beslutninger om hvem som skal få støtte gjør en like viktig jobb som NAV-sjefen som topper lønnsstigen. Ikke minst er han høyt på banen i EU-saken, der han hele tiden gjentar at Norge ikke skal gi fra seg politisk makt til byråkratene i Brussel. Han har selvfølgelig et poeng; det er et «demokratisk underskudd» i EU-systemet.
Emilie sjekker inn
Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (31) har ikke vært redd for å by på seg selv. Men det betyr ikke at hun er «fritt vilt» for pressen. På selveste Valentin-dagen 14. februar, ble hun observert og avbildet idet hun sjekket inn på et hotell i Moss sammen med «Richard fra Bærum». Det førte til en større reportasje i Se og Hør.
Jeg mener fotograferingen bryter med både god presseskikk og folkeskikk. En folkevalgt – som ber om vår tillit – må forstå at han eller hun alltid kan komme til å opptre på en måte som er av interesse for offentligheten. Derfor kan heller ikke stortingsrepresentanter trekke en bastant grense mellom livet i og utenfor politikken. Men den aktuelle hendelsen er langt unna en slik situasjon. For pressen er det nødvendig å opprettholde en klar bevissthet om hvor grensen for offentlighet går.
Se og Hørs sjefredaktør Ulf André Andersen er (selvfølgelig) helt uenig i disse vurderingene. Han viser til at det var en hyggelig reportasje. Men det er ikke et selvstendig argument for å trenge seg inn i folks privatliv.
Ekspertkommentatorene
Alt er vel sagt om jukset i hoppsporten. Selv har jeg mange ganger uttalt meg kritisk om ekspertkommentatorenes rolle i mediene, fordi de ofte ikke er uavhengige nok av det idrettsmiljøet de selv tilhørte som aktive. Derfor er det åpenbare spørsmålet til NRK: Hvordan har NRKs kommentatorer og journalister kunnet jobbe så tett på Johan Remmen Evensen uten at jukset har blitt til en sak i NRK?
Foto på front: Sigbjørn Pettersen Kiserud/Stortinget
Agenda Fredrikstad 