Nei, jeg kommer ikke utenom Trump denne gangen heller. Og det skal han ha; han er flink til å skape oppstyr rundt seg selv, noe som jo må være gull for en som lever av å være i medienes søkelys og er avhengig av å få omtale av sine utspill nærmest daglig. I løpet av de tre månedene siden innsettelsen, har han vel knapt vært ute av nyhetsmedienes overskrifter og oppslag.
Men det meste av det som er kommet som en tsunami av president-ordrer fra The Oval Office, er saker som han gikk til valg på og som han har trukket fram tidligere. Trump innfrir altså sine valgløfter i et betydelig raskere tempo enn mange av hans kollegaer rundt om i vestlige demokratier. Sånn sett kan man vel si at han oppfyller det mandatet velgerne ga ham i november i fjor og viser respekt for de løfter han ga.
Ikke akkurat diplomatisk
Så skjer det ikke med varsomhet og eleganse og diplomati. Men det burde vi jo nå være klar over ikke er Donald Trumps stil. Han kjører på med omtrent samme finesse som en elefant i et glassmagasin! Ryker det et krystall-servise der og en monter med vinglass her, får det så være! Trump har fått mandat fra det amerikanske folk til å gjennomføre sine visjoner, og da skal det gjøres. Uansett hvor mye som går i knas i prosessen.
Han uttalte selv at han skulle være diktator den første dagen på jobb dersom han vant valget, og det er mye som tyder på at han har utvidet den perioden. Forrige gang han ble valgt, var det åpenbart at han ikke hadde regnet med det og var uforberedt da han skulle sette sammen en administrasjon. Han har jo selv sagt at det var for mange som ikke var lojale i forhold til å gjennomføre hans planer og ideer. De «voksne» i rommet, som de ble kalt av hans politiske motstandere.
Nedbygging av embetsverket
Denne gangen har han lært leksa og omgitt seg med folk som stort sett nikker og bukker og sier: «Ja sjef», når Kongen på haugen snakker! Ett eksempel er Elon Musk, som ble satt til å lede et annet av Trumps store prosjekter, nemlig nedbyggingen av embetsverket, eller statsapparatet som ikke er politisert. En oppgave Elon gikk til med stor entusiasme og omgitt av unge broilere fra Silicone Valley.
Med Trumpsk vulgaritet fikk statsansatte i etat etter etat brev om at de måtte beskrive hva de jobbet med og begrunne hvorfor de skulle beholde jobben. Dersom de ikke var i stand til det i løpet av en uke, var de å betrakte som oppsagt fra jobben. Nå har flere, både enkeltpersoner og fagforeninger tatt denne fremgangsmåten til domstolene for å se på den holder vann rent juridisk. Musk har også fått anledning til å gå tilbake til sin jobb i Tesla og SpaceX når årelatingen i statsadministrasjonen er gjennomført.
Den godeste Musk har også vært flink til å havne i spotlight´en selv, og satt selveste alfa-hannen Trump i skyggen fra tid til annen. Det burde Elon vite er en dødssynd i dagens Hvite Hus. Mange mente at Musk var den eneste som kunne matche Trump i karisma og å få oppmerksomhet, og dersom det gikk for langt, ville Musk bli ofret. Det ser ut til å ha skjedd nå, selv om Musk fortsatt skal være en viktig rådgiver.
Musk har også tillatt seg å være uenig med sjefen om de nye tollsatsene, som ble presentert sist fredag. Han sier seg å være tilhenger av frihandel mellom USA og Europa og mener at tollmurer er til skade for en positiv handelsutvikling. Det er interessant, fordi det avslører en intern uenighet mellom de to mest markante personene i administrasjonen. Det ble til og med spekulert i om Musk kunne være kandidat til President-embetet i neste omgang, men slik valgbestemmelsene er i Konstitusjonen, har ikke en som er født i utlandet anledning til å stille som president-kandidat. Og Musk er som kjent født i Sør-Afrika.
Omgitt av ja-folk
De øvrige i administrasjonen er trofaste ja-folk, som lovpriser Trumps visjoner og ideer og hans egenskaper som forhandler og ikke minst hans handlekraft. Hans kritikere viser til at konsekvensene av hans ideer og visjoner ofte ikke er skikkelig utredet, verken juridisk eller økonomisk, og at det kan komme skadelige senvirkninger ingen har tenkt på. Eksempelvis av den handelskrigen han satte i gang mot stort sett resten av verden. Den er tilskyndet av Presidentens økonomiske rådgiver Peter Navarro, som har kalt Musk en «bilmontør» fordi han setter sammen Teslaene med deler produsert i andre land.
Musk har på sin side karakterisert Navarro som like «dum som en sekk med murstein.» Slik er altså tonen i kommunikasjonen mellom to viktige rådgivere for presidenten, men faktum er at Navarro har laget oppskriften for hvordan Trump skal bevise at alle verdens land har utnyttet USA økonomisk i årevis, gjennom å sause sammen alt som har betydning for prisen på amerikanske varer i utlandet. Det gjelder alt fra toll til moms og andre avgifter.
Har ikke levert
Da spiller det ingen rolle om det er satser som er godkjent av World Trade Organisation (WTO), om det er en allmenn avgift som også rammer egenproduserte varer og tjenester, eller om de er pålagt for å skjerme egen produksjon av matvarer. Det er ikke Trumps oppgave å sørge for en rimelig selvforsyningsgrad av matvarer i et annet land. Han skal gjøre USA rikt og mektig igjen! At han plutselig gjorde kuvending og utsatte tollen med 90 dager, viser bare at USAs president styrer landet etter innfallsmetoden. Han hadde ikke tenkt på at renten på amerikanske statsobligasjoner kom til å øke! Det er antakelig det nærmeste vi kommer til å oppleve at Trump sier: «Unnskyld, jeg tok feil!» For en som ser på seg selv som ufeilbarlig, måtte den sitte langt inne.
Men på to andre viktige områder har ikke Trump klart å levere det han lovet velgerne. Han skulle ordne fred både på Gaza og i Ukraina, nærmest ved å knipse med fingrene! Men så viste det seg at det nok var litt mer komplisert enn som så. Det bodde eksempelvis folk der, som hadde bodd der i generasjoner og som hadde sin kultur og tradisjoner knyttet til landet. Hans visjon av Trump Gaza som et slags ferieparadis og Midtøstens Las Vegas, hvor alle ruiner var jevnet med jorden og alle palestinere var deportert til andre land i Midtøsten, er så skamløst og vulgært at det faktisk er utrolig at han ville presentere det.
Skamplett på The Oval Office
For Ukrainas del hadde Trump heller ikke tenkt at han skulle inkludere landets lovlig valgte President og regjering i fredsforhandlingene. Opprinnelig var planen at han skulle snakke med sin «kompis» Putin og få til en ordning som riktignok innebar at Ukraina måtte avstå betydelige landområder i øst til Russland.
Etter hvert ble han tvunget til å ha en samtale med President Zelenskyj, som endte opp i den skammeligste behandling av et annet lands statsoverhode verden til nå har sett. På en pressekonferanse ble Zelenskyj utsatt for en utskjelling både av Trump og visepresident Vance, som man aldri har sett maken til. Den var åpenbart iscenesatt for å bryte ned Zelenskyjs posisjon og respekt og for å true ham til å gå med på de krav som Russland hadde framsatt. Og det var Zelenskyj som måtte krype til korset og takke USA for støtten og initiativet til fredsforhandlinger. Alt for å tekkes Trump. Men i resten av verden var det Zelenskyj som hentet sympati og støtte!
Så viste det seg etter hvert at Zelenskyj hadde rett og at Putin egentlig ikke var særlig innstilt på å avslutte krigen. Forhandlingene gikk i stå, begrensninger i angrep på infrastruktur ble overtrådt og situasjonen stagnerte, og Trump måtte til slutt medgi at han var skuffet og sint på Putin. Nå gjenstår det bare å se hva Trump har i bakhånden for Danmark og Grønland.
Raserer USAs demokratiske struktur
Det alvorligste er likevel det han er i ferd med å gjøre med USA, gjennom å rasere statsapparatet, konfrontere dommere og domstoler og redusere kritiske mediers adgang til informasjon. Det er en bevisst aksjon for å bryte ned tre-delingen av makten, hvor de folkevalgte vedtar lover, hvor Presidenten håndhever lovene og hvor domstolene kontrollerer at lovenes intensjoner blir fulgt.
Trumps intensjon er å samle mest mulig av makten under President-embetet. Det er en farlig vei å gå fordi det første skritt på veien mot et autokrati. Derfra er ikke veien lang til et diktatur. Nå ser det heldigvis ut til at hans utspill om tollsatser har fått en del republikanske senatorer og representanter til å reagere og kreve at slike forslag skal inn under ansvaret til Representantenes Hus og Senatet.
Hvordan skal så vi i omverdenen forholde oss til en leder med så stor makt og innflytelse? Skal vi «sitte stille i båten» og håpe på at Trump ikke får gjort alt for stor skade på de snart fire årene han har igjen av sin periode? Skal vi vente på at NATO blir et slags forsvars-supermarked, hvor USAs eventuelle deltakelse mot aggresjon, koster X-antall milliarder dollar i naturressurser. Helst betalt på forhånd i form av bindende avtaler, før USA griper inn?
Nå begynner det snart å bli slik som vi sier nordpå; «Nån sku ha snakka tel kar´n!» Spørsmålet er bare; er det noen som tør, og hvis de gjør det, hvilke konsekvenser kan det få? Eller må vi bare huke oss ned i båten, dra presenningen over hodet og håpe på at normaliteten vender tilbake om fire år?
Foto på front: NASA Headquarters, Flickr, via Openverse
Agenda Fredrikstad 