Av Jarle Aabø
6. november i fjor satte NRK-journalist Lena Marja Myrskog seg ned og skrev:
– Avgått sametingsråd Mikkel Eskil André Mikkelsen er siktet for besittelse av overgrepsmateriale mot barn.
Nå var det ikke Myrskog som fattet beslutningen om å bruke navn og bilde på han som satt i varetekt. Det var hennes redaktør Johan Ailo Kalstad som ga grønt lys til Myrskog for full identifisering.
Sikker vei til selvmord
Et annet sted i Norge befant det seg en annen redaktør. Magne Storedal i lokalavisen Bodø Nu valgte det stikk motsatte. Til sine ansatte sa han med engang at hvis Bodø Nu satt Mikkelsens navn på trykk, så ville det være den sikre vei til selvmord.
6. november i fjor handlet saken om at sametingsråden hadde lastet ned pedofilt materiale. Det ble raskt klart at Mikkelsen tilstod alt sammen, og at hans dom ville bli langt mindre enn et år.
Å klare og leve med den uutholdelige skammen Mikkelsen befant seg, i er vanskelig å fatte, men fortsatt hadde han ikke valgt selvmordets vei.
Ytterligere kriminalisering
9. februar klokken 15.01 skulle det skje noe som snart skulle endre på det.
NRKs journalister Petter Strøm og Susanne Skjåstad Lysvold hadde tidligere på dagen fått en idé. Kunne det være slik at Mikkelsen ikke bare hadde lastet ned overgrepsmateriale han fant på nett, men også hadde bestilt videoer og bilder fra pedofile produsenter?
Denne journalistiske problemstilling resulterte i at følgende artikkel ble publisert med denne URL: – Mikkelsen er siktet for overgrep. I artikkelen ble journalistenes håp om å kriminalisere Mikkelsen ytterligere formulert slik: – Politiet ønsker heller ikke å si noe om hvor vidt Mikkelsen kan ha bestilt overgrepsmateriale.
Prøv selv å forestill deg forskjellen på å ha lastet ned noe som allerede ligger på det mørke nettet, og å bestille overgrepmateriale og selv begå overgrep mot barn? For de fleste ville skammen gått gjennom taket.
Fire dager etter NRKs journalistiske overgrep mot Mikkelsen maktet han ikke lenger livet, skammen og journalistikken. 13. februar reiste 35-åringen videre.
NRK fastholder beslutningen
Var det i utgangspunktet nødvendig for NRK å sette navnet til Mikkelsen på trykk?
NRK mente, og mener fortsatt, at det var tvingende nødvendig. NRK mener for det første at saken var av stor offentlig interesse. Dette er en standardfrase pressen bruker igjen og igjen uten ytterligere begrunnelse eller forklaring.
Videre, siden Mikkelsen var en offentlig person, hadde offentligheten rett til å vite om lovbruddet. På godt norsk kan NRKs argumenter oversettes til den tynneste suppe som førte til et grusomt selvmord.
Det glatte lag
I VG jobber det en annen journalist. Hun heter Maria Mikkelsen, er teamleder for avisens gravejournalistikk og er den avdødes søster. På et nylig presse-seminar (Skup-seminaret) tok hun ordet, og hun ga pressen det glatte lag rent faglig.
Hun pekte på at etter at broren hadde erkjent straffskyld og samtykket til fengsling, så ble dette brukt som et ytterligere argument for å identifisere. – Kunne det faktum at han erkjente forholdene være en av grunnene til ikke å identifisere? spurte hun fra scenen.
Hun tok også opp at flere medier ikke var i kontakt med Mikkelsens daværende advokat før de publiserte sine første artikler. – Det er urovekkende og på grensen til uforsvarlig. Hva har man da av oversikt? Vet man om det er forhold man bør ta hensyn til, også i en sak man vurderer til å ha offentlig interesse? spurte hun retorisk.
Brorens ettermæle
Mikkelsen fortalte videre at en nylig episode av en NRK-podkast hadde gått sterkt inn på henne. Hun reagerte blant annet på omtale og kommentarer rundt siktelsen og dødsfallet, og at viktige ting for brorens ettermæle, som at forventet straffenivå på fem-seks måneders fengsel ble utelatt i podkasten.
– Det rippet opp i alle disse vonde følelsene som jeg har hatt. Følelsen av maktesløshet, hjelpeløshet og at alt er lov når det kommer til min bror. Hva skal til for at han skal få en form for vern også etter at han er død?
NRK valgte til slutt å fjerne podcasten fra nett, etter at presset mot denne presse-etiske skandalen ble for stort.
Hva NRK har gjort med sin journalistiske dødssynd vet jeg ikke, men jeg antar at det ikke er fjernet annet enn en podkast i NRKs rekker.
Jeg tror ikke Norge hadde motsatt seg at flere redaktører og journalister hadde fått sparken. Uten den nådeløse opprydding vil alltid den veldokumenterte ukultur fortsatt få bite seg fast i NRKs redaksjoner.
Jeg bør vel ikke minne om andre NRK-skandaler i så måte?
Foto på front: Daniel Putzer, Pexels.com
Jarle Aabø har 20 års bakgrunn som journalist fra blant annet Dagens Næringsliv og NRK. Siden 2001 har han vært faglig leder i PR-byrået Aabø & Co. Han har skrevet blogger/kronikker for E24, Nettavisen og andre riksmedier og løpende deltatt i samfunnsdebatten.
Agenda Fredrikstad 