I april 2022 brøt brødrene Jacob, Philip og Henrik Ingebrigtsen samarbeide med sin trener og far Gjert Ingebrigtsen. Det ble ikke oppgitt noen direkte årsak til bruddet, men det var klart at det hersket sterke motsetninger mellom partene. Gjert fortsatte som trener for flere landslagsløpere, mens Henrik og delvis Philip fortsatte delvis med egne karrierer og delvis som trenere for sin yngste bror Jacob.
Dette skapte problemer for friidrettsforbundet, som ved VM og OL prioriterte å gi brødrene plass i den norske troppen, mens Gjert ikke fikk akkreditering som norsk leder. Han måtte ordne med opphold selv. På idrettsbanen hadde imidlertid Jacob stor framgang både i EM, VM og OL.
I mediene ble det spekulert om årsaken til bruddet, men begge parter foretrakk foreløpig ikke å ikke kommentere saken. Men i en kronikk i VG 23. oktober 2023 gikk brødrene ut med sterk kritikk av faren. De beskyldte ham for vold og trusler som både som en del av oppdragelsen, og som deres trener.
Etterforskning og tiltale
En uke senere startet politiet etterforskning av Gjert Ingebrigtsen på bakgrunn av brødrenes anklager. Samme dag anmeldte brødrene faren til politiet for brudd på straffeloven paragraf 282, for mishandling i nære relasjoner. Saken mot de to eldste brødrene ble avvist på grunn av foreldelse, mens anmeldelsen fra Jacob Ingebrigtsen og hans yngre søster, ble oppretthold. 29. november tok påtalemyndigheten ut tiltale mot faren.
Rettssaken mot Gjert startet i Sør-Rogaland tingrett 24. mars 2025, og ble avsluttet 15. mai. I løpet av straffesaken ble det ført over 50 vitner. Akoratet la ned påstand om 2,5 års fengsel og 400 000 kroner i erstatning til de to fornærmede, Jacob Ingebrigtsen og hans yngre søster. Gjert Ingebrigtsen avviste all straffskyld, og hans forsvarere påsto full frifinnelse. Dom i saken er altså ventet 16. juni. Ankes dommen til lagmannsretten , får vi en ny og fullstendig rettsbehandling i Gulating lagmannsrett med Stavanger som rettssted.
Offentlig interesse
Ingebrigtsen-saken har – i likhet med alle straffesaker – offentlig interesse. Men en sak som gjelder landets mest kjente idrettsfamilie, som i årevis har vært i mediene både på grunn av idrettsprestasjoner i verdensklasse og dokumentarserie «Team Ingebrigtsen», som NRK sendte i perioden 2016 – 2021, vekker naturligvis også menneskers nysgjerrighet.
Brødrene Henrik, Filip og i første rekke Jacob, har resultater på idrettsbanen som ingen norske idrettsutøvere har kunnet vise maken til. Brødrene har medaljer fra både EM, VM og OL (Jacob har OL-gull og OL-sølv) samt satt norske rekorder og verdensrekorder på løpende bånd, bokstavelig talt.
Når det bryter ut en konflikt i en slik familie, opptar den ikke bare den idrettsinteresserte del befolkningen, men nesten hele befolkningen – og også store deler av hele den idrettsinteresserte verden.
Personlige forhold
Hvordan skal så mediene dekke en slik sak? Er det i det hele tatt mulig å dekke den uten å la seg påvirke av de involvertes kjendisstatus og den voldsomme nysgjerrigheten og oppmerksomheten som omgir den? Kan man unngå å komme inn på personlige forhold, når det for en stor del er det saken dreier seg om?
Når statsadvokaten tar ut tiltale for brudd på straffelovens paragraf 282, dreier det seg altså om trusler og vold i nære relasjoner. Nære relasjoner betyr i den sammenheng i nær familie. Da løper-brødrene og den yngre søsteren anmeldte faren til politiet, måtte de være klar over at det ville komme fram opplysninger og beskyldninger av en slik karakter at det ville ødelegge familieforholdet kanskje for alltid.
Gjennom rettsprosessen ville andre familiemedlemmer ikke bare ta stilling for en av partene, men gjennom sine vitneutsagn fremsette sterke beskyldninger som vil etterlate alvorlige sår det er vanskelig å lege.
Tone Ingebrigtsen – ektefelle, mor, svigermor og bestemor – beskrev den fortvilede situasjonen forut for sitt vitnemål, da hun sa at alle hun var glad i, var en del av saken.
Saklig og nøktern
Seriøse medier – gjerne kalt redaktørstyret medier – må dekke en sak hvor noen av verdens mest kjente idrettsutøvere har fremsett sterke anklager og beskyldninger mot sin egen far, som også var deres trener og et kjent navn i friidrettsverden. Det er imidlertid viktig å huske at saken formelt dreier seg om hva som skjedde i familiære forhold, uavhengig av om Gjert var deres trener eller ei.
Påtalemyndigheten kan ikke ta ut en siktelse uten at påtalemyndigheten er overbevist om at den kan bevis rettslig innholdet i siktelsen. Det holder ikke at aktor (politiadvokaten) personlig er helt sikker på at vedkommende er skyldig. I retten er det bevisene som avgjør skyldspørsmålet.
I saker om vold i nære relasjoner, foreligger det ofte et lite konkret bevismateriale, noe Gjert Ingebrigtsens forsvarer Jon Kristian Elden hevdet i sin sluttprosedyre at var tilfelle i denne saken. Derfor er mye av aktoratets og forsvarets sak bygget på vitneforklaringer.
Mediene må utvise omtanke og være meget saklige og nøyaktige i sine referater og fokusere på hva som er relevant og saklig informasjon i forhold til å belyse hva som er fakta. I slike saker er det heller ikke uvanlig at partene har ulike oppfatninger av hva som skjedde på et gitt tidspunkt eller under en konfrontasjon eller krangel.
Uavhengig av hvem man måtte ha sympati eller antipati med, sier det seg selv at mediene må gi plass til begge versjoner og være varsom slik at man ikke lar ordvalg eller stemning farge referatene. Man må også foreta en grundig vurdering om alle vitnemål skal refereres eller om det som påstås er dekket opp av tidligere vitnemål.
Kommentatorrollen
I Ingebrigtsen-saken har kommentatorene fått stor plass i mediene, og det er et særpreg at det er sportskommentatorer – som VGs Leif Welhaven og NRKs Jan Petter Saltvedt – som har kommentert straffesaken. Selv om sakens parter tilhører idrettsmiljøet, dreier ikke saken seg om sport, men om kriminalitet i familiære forhold.
Kommentatorrollen har i norsk journalistikk blitt en fellesbetegnelse på alt som ikke er normal nyhetsjournalistikk, og kommentatorene har blitt flyttet opp i elitedivisjonen. Derfor ser vi også at mange nyhetsjournalister i alle medier tar kommentatorrollen, selv i saker de dekker som nyhetsjournalister.
Men stadig flere kommentatorer innenfor alle sektorer, vil nyhetene i stadig større grad bli filtrert ut til publikum gjennom kommentatorenes analyser, tolkninger og meninger Kommentarene vil kunne fortrenge den upartiske nyhetsformidlingen hvis publikum foretrekker å lese eller lytte til kommentatorene.
Katastrofe for familien
Da Gjert Ingebrigtsen ble anmeldt og senere tiltalt, ble det klart at og familien måtte gjennom en offentlig straffesak. Men samtidig ble det også klart at dette ville bli en katastrofe for familien. Uansett hvor varsomt mediene klarte å dekke saken, ville familien slites i stykker. I en slik situasjon må mediene unngå å spekulere i familiens ulykke, men gi publikum en nøktern fremstilling av opplysningene som kunne ha betydning for saken.
Men Ingebrigtsen-saken er ikke bare en straffesak, men er også en mediesak der aktørenes kjendisstatus gir saken et eget liv. Det ser vi i alle store kriminalsaker. Kjendisstatusen rammer Ingebrigtsen-familien med kolossal styrke, og saken får derfor en massiv dekning i mediene. Hvor redaksjon, redaktør, journalist og kommentator skal bevise at de kan levere «varen».
Dette er en journalistisk konkurranse vi ikke snakker om, en kommersialisme mediene skjuler bak samfunnsrollen. Når mediene kjører hardt for å finne sine egne vinklinger, vil det føre til at «det samlede medietrykket» blir voldsomt. Selv om mediene avholdt seg fra spekulasjoner og mediene holdt en nøktern tone, ble familiens indre liv gjenstand for en massiv utlevering dag etter dag, og langt mer enn offentligheten trengte for å kunne forstå saken. Det ble naturligvis en stor tilleggsbelastning for de involverte i uke etter uke mens rettssaken varte, men hittil har vi ikke fått noen medisin som kan motvirke «det samlede medietrykket».
Saklighet og omtanke
Vær Varsom-plakaten gir klar beskjed til mediene om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon (punkt 4.1), og å vise respekt for menneskers privatliv og ikke fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende (punkt 4.3).
Det er vanskeligere å gi begrepene ”saklighet og omtanke” et konkret innhold, men fordi presseetikken skal verne mennesker mot unødig ”publiseringsskader”, plikter redaksjonelle medarbeidere nøye å overveie hvordan publiseringen av ord og bilder vil ramme mennesker. Å omtale kritikkverdige forhold og samtidig vise omtanke for mennesker, er presseetikkens vanskelige dobbelthet.
Saklighetsvurderingen må avgjøres konkret, men generelt kan man si at pressen må vektlegge det som er vesentlige i samfunnsmessig forstand, ikke trekk inn private forhold som er saken uvedkommende.
Nå vil man straks kunne si at alt som sies i retten, vedkommer saken. Man mediene må likevel alltid vurdere om mengden av informasjon var for stor og om alle saker var like godt journalistisk begrunnet ut fra pressens samfunnsrolle. For oss som ikke var til stede i retten er det vanskelig å vite om mediene sitter på informasjon som de valgte å ikke bruke. Men mange sitter nok igjen med en oppfatning av at saken kunne og burde vært skalert ned for å ivareta de presseetiske krav om å beskytte familien Ingebrigtsen så langt dette var mulig.
Foto på front: Sora Shimazaki
Agenda Fredrikstad 