Av Willy Tore Mørch
Antallet tilsvarer tilsvarer ca. 8% av denne aldersgruppen. Stoltenberg sier også at han kunne tenke seg å gjøre noe lignende på andre politiske felt. Aftenposten skriver på lederplass at skattesystemet ikke kan brukes på denne måten. Når staten tar inn penger fra innbyggerne, må det være like regler for like grupper. «Befolkningen er ikke der for at en regjering skal kunne drive eksperimenter på dem», hevder Aftenposten.
Finanspolitisk talsperson Ane Breivik i Venstre kaller det en «helt absurd lotteriordning» og mener regjeringen bør gi alle sammen skattefradrag. Fremskrittspartiet er også skeptisk og mener som Venstre, at alle burde få reduksjon i skatten, men roser Stoltenberg for å ha forstått at alle som jobber, bør beholde mer av sine egne penger.
Vil undersøke effekten
Motstanderne vil ha lavere skatter for at folk skal få mer å rutte med. Regjeringen vil også ha lavere skatter, men vil undersøke om lavere skatter bidrar til det viktigste målet, å få flere unge mennesker i arbeid og redusere utgiftene til sykelønn. Vi aner forskjellen mellom ideologistyrt og faktastyrt politikk.
Direktør i Frischsenteret, Simen Markussen, sier imidlertid at økonomer har argumentert for mer vitenskapelige utprøvninger i mange år, og ser på dette eksperimentet som spennende. Professor Tore Wik etterlyste forleden i Morgenbladet evidensbasert politikk (experimental governance).
Det dreier seg om å prøve ut politikk i et begrenset omfang på et politisk felt for å se om det har den tilsiktede affekt. Utprøvningen må skje under kontroll av forskere, og med forskningsmetoder som kan avdekke effekter.
Økende mistillit
Jeg har selv etterlyst evidensbasert politikk. I kommunenes forsøk på å redusere mobbing eller atferdsproblemer, implementerte man programmer uten å undersøke om de hadde de tilsiktede effekt. Resultatet er blitt en økende mistillit til evidensbaserte programmer generelt og til mobbeprogrammer spesielt.
Vi hører regelmessig politikere som sier de er tilhengere av forskningsbasert og kunnskapsbasert politikk. Det er noe helt annet. Det dreier seg om politikk der man bedyrer at politikken baserer seg på forskning. «Forskning sier at … .» er et usikkert kvalitetsbevis.
Denne forskningen er ofte gjennomført med forskningsdesign uten ekstern validitetskontroll og et lavt antall subjekter, som reduserer resultatenes generelle gyldighet. Alternativet er eksperimentet der man tilstreber generaliserbare resultater gjennom et høyt antall deltakere, å sammenligne grupper og oppfølging over lengre sikt.
Men eksperimentet forbindes også med noe odiøst, at noen utsettes for noe risikofullt eller plagsomt. Man forbinder eksperimentering med urettferdighet og misbruk. All forskning er utsatt for etiske utfordringer, særlig når forskningen griper inn i enkeltindividers situasjon og må håndteres forsvarlig. Men den umiddelbare motviljen mot eksperimentet skyldes antagelig ordets bruk i dagligtalen, ofte med henvisning til historisk kritikkverdig bruk av eksperimentet.
Følelsesstyrt påstand
Opposisjonen hevder at regjeringens eksperiment et urettferdig. Det er i så fall en kortsiktig og følelsesstyrt påstand. Det virkelig urettferdige og etisk betenkelige får vi når man implementerer en politisk reform som ikke virker eller har negative konsekvenser fordi man har unnlatt å teste effektene på forhånd.
Det er kanskje også rimelig å forvente motstand mot evidensbasert politikk når ideologi ligger i partienes DNA, som det gjør i de fleste partier. Ideologi kan kollidere med forskningsbaserte løsninger. Det kan være smertefullt.
Men motstandere av Stoltenbergs eksperiment er ikke interessert i om nedsatt skatt øker sysselsettingen blant unge. De er bare interessert i lavere skatt. Det er en legitim forskjell i målsetting, men det er vanskelig å skjønne hvorfor det ene utelukker det andre.
Willy Tore Mørch. Professor emeritus i barn og unges psykiske helse. Det Helsevitenskapelige fakultet. Norges arktiske universitet, UiT. Mørch har arbeidet med forskning og behandling av barn med atferdsvansker, ADHD og autisme. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler internasjonalt og har publisert flere bøker og bokkapitler. Mørch hadde fast spalte i A-magasinet: «Livet i familien» i 2009-2010 og vært skribent i Nordlys siden 2012. Mørch mottok Formidlingsprisen for fremragende formidling av forskning og fagkunnskap i 2010 fra Det helsevitenskapelige fakultet UiT, og fikk Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap i 2011 fra Norsk Psykologforening.
Foto på front: Arbeiderpartiet, Landsmøtet, Flickr
Agenda Fredrikstad 