Av Willy Tore Mørch
Mandag 16. juni (2025) ble Gjert Ingebrigtsen frifunnet for mishandling i nære relasjoner mot sønnen Jacob Asserson Ingebrigtsen og hans 19 år gamle søster. Han ble dømt til 15 dagers betinget fengsel for kroppskrenkelse mot datteren, for å ha slått med et håndkle mot hodet, og må betale 10 000 kroner i erstatning.
Dommen beskrives av de fleste pressemedier som en seier for Gjert Ingebrigtsen og et dundrende nederlag for påtalemyndigheten, som hadde nedlagt påstand om to år og seks måneders fengsel.
Ikke sterke nok bevis
Hva innebærer frifinnelse i denne saken? Retten har svart på det. Bevisene er ikke sterke nok til å dømme tiltalte for mishandling i nære relasjoner. Det Jacob fortalte i retten, kunne ikke bevises «utover enhver rimelig tvil», som er kravet i en straffesak.
Men retten sier også noe annet. Den sier at begge parter er troverdige i sine forklaringer for retten. Retten tror altså på Jacob når han har fortalt om slag mot hode da han var liten, og et redselsregime som førte til brudd mellom barna og faren. Retten tror også på faren som nekter for å ha utøvd psykisk mishandling.
Det er vel problemet med psykisk mishandling. Det kan være vanskelig å bevise, utover enhver rimelig tvil.
En frifinnende dom kan ha mange begrunnelser. Manglende bevis, er en mulighet. Men det kan være at tiltalte ikke har begått den straffbare handlingen, eller at den ble begått under nødrett eller nødvergebetingelser. Det kan sikkert være flere frifinnelsesgrunnlag.
I denne saken kunne ikke de påståtte handlingene bevises.
Team Ingebrigtsen
Jeg så Team Ingebrigtsen på NRK, TV-serien som viste hvordan en begavet pappa-trener skapte verdensmestre i løping.
Jeg har sjelden sett mer forkastelig samhandling mellom far og barn. Skrik og skrål, trusler, advarsler og kjefting. Faren ble forbannet og fornærmet når barna ikke presterte slik han forventet. Det var en lærebok i å skape angst, dårlig selvtillit og svak selvfølelse hos barna.
Man kan lure på hvorfor retten, som så TV-serien, ikke anså den som en sammenhengende bevisrekke med psykisk mishandling.
Et sted i serien, eller det kan ha vært i et intervju i forbindelse med serien, sier Gjert Ingebrigtsen at han burde være veileder for andre foreldre. Jeg husker jeg ropte «Nei!!» som spontan reaksjon i godstolen.
Må ha kompetanse
For å kunne vurdere psykisk mishandling, må man ha kompetanse i barns og unges utvikling. Man må kjenne til de kroppslige reaksjonene på langvarig stress og traumeopplevelser. Man må forstå at slik oppførsel fra en nær omsorgsperson fører til svikt i relasjonen mellom den voksne og barnet.
Ofte er den irreversibel. Jussens knusktørre bøss av lovfortolkning gir ikke denne kompetansen. Ingebrigtsen-saken viser nok en gang at man bør ha en egen familie- og barnedomstol med spesialtrente dommere, noe dommerstanden er sterkt imot.
Da rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen startet, skrev jeg i Agenda Fredrikstad at dommerne må være varsomme med å avgi en domsavsigelse som gir inntrykk av at man må lage et angst- og fryktbasert treningsregime for å få fram en verdensmester. Jeg er redd de kan ha gjort nettopp det.
Men når et dask med et håndkle kvalifiserer til fengselsstraff, riktignok betinget, mens et langvarig angst og fryktregime, som barna fortalte om i retten, og som dommen sier er troverdig, ikke kvalifiserer til reaksjon, viser det med all tydelighet at psykisk mishandling er mindre viktig en fysisk.
Team Ingebrigtsen serien er avpublisert av NRK. Den bør frigis igjen med sikte på en offentlig diskusjon om hva som er tilstrekkelig bevis på psykisk mishandling.
Foto på front: Pixabay, Pexels.com
Willy Tore Mørch. Professor emeritus i barn og unges psykiske helse. Det Helsevitenskapelige fakultet. Norges arktiske universitet, UiT. Mørch har arbeidet med forskning og behandling av barn med atferdsvansker, ADHD og autisme. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler internasjonalt og har publisert flere bøker og bokkapitler. Mørch hadde fast spalte i A-magasinet: «Livet i familien» i 2009-2010 og vært skribent i Nordlys siden 2012. Mørch mottok Formidlingsprisen for fremragende formidling av forskning og fagkunnskap i 2010 fra Det helsevitenskapelige fakultet UiT, og fikk Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap i 2011 fra Norsk Psykologforening.
Agenda Fredrikstad 