Vi har sett det i Norge også. Politiske journalister som skriver bøker som inneholder opplysninger og avsløringer som ikke har vært publisert i mediene der journalistene jobber. Er det slik at journalister går over i forfatterrollen med en bagasje av upubliserte nyheter de har «gjemt» til sitt eget bokprosjekt?
Forklaring – ifølge journalistene – er at de ikke kan publisere den samme informasjonen i sine respektive nyhetsmedier fordi presseetikken stiller strenge krav til åpne kilder og samtidig imøtegåelse (kontradiksjon) fra de som utsettes for beskyldninger av faktisk karakter.
Både «Original Sin» og «Fight» har en rekke kilder som ikke ville ha uttalt seg uten et løfte om anonymitet. Forfatterne av «Original Sin» opplyser at de har intervjuet 200 personer (kilder).
Bruk av anonyme kilder – som i deg florer i amerikanske medier i overraskende stor grad – er alltid en svakhet fordi leserne utelukkende må stole på at forfatterne har brukt troverdige og faglig kompetente kilder. En annen svakhet, er at det ikke er lagt frem relevant medisinsk dokumentasjon om Joe Bidens svekkede fysiske og/eller psykiske helsetilstand.
Mange signaler
I en artikkel i The Hill 7. oktober 2024, stiller den anerkjente mediekritikeren Jeffrey M. McCall nettopp spørsmålet hvorfor ikke Bidens helsetilstand ble avslørt tidligere. McCall, som også er kommunikasjonsprofessor ved DePaw University i Indiana, peker på at Bidens helseproblemer ikke startet etter at han gikk av som president, og mediene har oversett en rekke signaler.
McCall peker på følgende: I 2020 drev Joe Biden valgkamp fra kjelleren i boligen sin i Wilmington i delstaten Delaware noen mil nord for Washington D.C., Biden stilte ikke opp på pressekonferanser, Biden nektet å stille opp på det tradisjonelle presidentintervjuet i forkant av Superbowl, Bidens ferier ble stadig flere, man hadde uttalelsene fra Robert Hur som etterforsket Joe Bidens håndtering av graderte dokumenter, og som uttalte: «Biden er en gammel man med dårlig hukommelse.» («… an elderly man with a poor memory»).
Antipatier og sympatier
Antipatier og sympatier styrer journalistikken i forbausende stor grad, og offeret blir alltid den uavhengige og kritiske journalistikken.
I kommentaren «Timeline of Joe Biden’s obvious cognitive decline» (Tidslinje for Joe Bidens åpenbare reduserte kognitive tilstand), hevder den kjente Fox News-kommentatoren Sean Hannity at både demokratene og journalistene hatet Trump i så sterk grad at de var villig til å gi nøklene til nasjonen og atomvåpnene til en sterkt redusert mann.
– Alle demokrater, Bidens familie og de såkalte journalistene i de liberale mediene løy om igjen og om igjen. De ba deg ikke stole på det du så med dine egne øyne sier Hannity. Han ber seerne ikke lenger stole på de store fjernsynsstasjonene og slutte å lese New York Times og Washington Post. – De som jobber der, er ikke journalister, men aktivister, hevder Sean Hannity.
Nå vil mange mene at Murdoch-kanalen Fox News nettopp driver propaganda for Donald Trump. Men skal man forstå hva som skjer i USA, må man også følge de konservative mediene som når ut til mange amerikanere, og særlig til den jevne amerikaner.
Presidentdebatten
Etter den katastrofale presidentdebatten 28. juni 2024, var det ikke lenger mulig å skjule presidentens problemer. Demokratene ble tvunget til å gi nominasjonen til en upopulær visepresident som var isolert i partiet, redd for å møte pressen og bundet til en upopulær president.
Under fjorårets presidentkampanje nærmest latterliggjorde Fox News og andre konservative medier, Kamla Harris. Hun ble fremstilte som en kandidat uten et reelt politisk budskap, og de limte henne fast til president Joe Bidens politikk. Ikke minst ble Biden og Harris gjort ansvarlig for udokumenterte og illegale innvandrere, som ble et stort tema under valgkampen.
Tidligere president Barack Obama var åpenbart tvilende til Kamala Harris kandidatur. Han ønsket en mini-primærvalgkamp der andre kandidater kunne melde seg på, men ble til slutt tvunget til å støtte visepresidenten.
Ironien i denne situasjonen er at hadde president Joe Bidens helsetilstand blitt avslørt før han hadde rukket å stille til gjenvalg, hadde demokratene hatt tid til å finne en bedre kandidat enn Kamala Harris.
Trump var alltid der
Donald Trump er derimot nesten alltid tilgjengelig for mediene. Ikke minst var hans to timers samtale med USAs største podkaster Joe Rogan – en samtale det sies ble initiert av Trumps yngste sønn Baron – viktig for å nå velgerne. Kamala Harris sa nei til Rogan og dro heller til Las Vegas for å møte styrtrike kjendiser, noe som skapte inntrykk av at demokratene holdt seg med rike kjendiser og elitistiske akademikere.
Nå er ikke tilgjengelighet og åpenhet nødvendigvis det samme som sannhet. Men selv om faktasjekkerne gang på gang avslørte at Trump ikke snakket sant, snakket han hele tiden til velgerne. Kommunikasjonen med velgerne kan ingen politikere neglisjere. Gang på gang ser vi at politikere som har evnen til å snakke til og med velgerne, vinner oppslutning.
Trump kjører også regjeringskonferanser og møter i Det ovale kontor for åpent kamera. Så kan man spørre hvor regissert dette er for å skaffe ham god omtale.
Det flommer over
Nå flommer det over med påstander både om Bidens sviktende helse og forsøket fra hans indre krets på å skjule situasjonen for velgerne. Det hevdes at den indre krets benyttet presidentens automatpen (som mange presidenter har benyttet seg av) til å undertegne dokumenter uten Bidens kunnskap.
Boken «Original Sin», som er skrevet av CNN’s stjerneanker Jake Tapper og Axios-journalisten Alex Thompson, har undertittelen «President Biden’s decline, its cover-up, and his disastrous choice to run again». Boken «Fight», som er skrevet av NBC-journalisten Jonathan Allen og The Hill-journalisten Amie Parnes, har undertittelen “Inside the wildest battle for the White House”.
Alle de fire forfatterne er anerkjente journalister som har skrevet flere politiske bøker.
(Nettstedet Axios har base i Virginia på den andre siden av Potomac-elven, nettstedet The Hill dekker Kongressen på Capitol Hill og Det Hvite Hus.)
«Original Sin» referer seg i kristen teologi til den nedarvede synd fra Adam og Eva. I den aktuelle sammenhengen referer uttrykket seg til at Joe Biden gikk fra sitt opprinnelige løfte om å sitte en periode og lot seg friste til å stille opp på nytt, til tross for sin høye alder. Joe Biden er født 20. november 1942, og han ville vært 83 år ved starten på en ny presidentperiode og 87 år ved avslutningen i 2028.
Tviholdt på posisjonene
Hovedbudskapet i de to bøkene er at Bidens indre krets ikke ville gi opp sine posisjoner, og at Biden selv levde i troen på at han var den enste politikeren i USA som kunne vinne over Donald Trump, som han gjorde i 2020-valget.
Begge bøkene inneholder beskyldninger om hvordan Joe Bidens kone, Jill Biden, og Bidens nærmeste medarbeidere skjulte for offentligheten hvor svekket presidenten var både fysisk og mentalt under valgkampen.
Taleskriverne fikk beskjed om å gjøre talene korte, Biden skulle bruke den korteste trappen opp til presidentflyet, ikke hovedtrappen der han snublet flere ganger, og førstedamen var alltid rask med å geleide presidenten ned fra podiet og vekk fra journalistene.
Biden tar til motmæle
I en uttalelse, blant annet gjengitt i Axios 5. juni (2025), slår Biden kraftig tilbake: «La meg være tydelig: Jeg tok avgjørelsene under mitt presidentskap. Jeg tok avgjørelsene om benådninger, presidentordrer, lovgivning og proklamasjoner. Enhver antydning om at jeg ikke gjorde det er latterlige og falske.
Tidligere president Bill Clinton uttalte i et intervju med Tracy Smith på CBS News søndag 1. juni (2025) at han ikke hadde sett noen tegn på at Biden hadde kognitive problemer. Biden var en god president, fastslår Clinton. Hans eneste bekymring var om Biden i hans høye alder, ville klare å fullføre en ny presidentperiode.
Trump vil etterforske
Joe Biden ble valgt til senator fra Delaware ved valget i 1972. Han ble valgt før han var gammel nok, men fylte 30 år før han ble tatt i ed i januar 1973. Han var medlem av senatet i 36 år, til 2009 da han ble valgt til Barack Obamas visepresident, et verv han hadde i åtte år.
I 1988 forsøkte Biden å bli demokratenes presidentkandidat. Han ble regnet som en sterk kandidat, men måtte trekke seg etter beskyldninger om at han hadde plagiert en tale og hadde skryt på seg litt for store bedrifter som student, noe som satte spørsmålstegn ved hans troverdighet.
Hadde Biden holdt sitt løfte om å sitte som president i en periode, kunne han fått et ettermæle som politikeren som reddet USA fra Donald Trump. I stedet har nettopp president Donald Trump gitt ordre om å etterforske om Bidens medarbeidere «konspirerte for å lure offentligheten» vedrørende Bidens mentale og fysiske tilstand (kilde: Politico 4. juni 2025).
Uforsonlig tone
Det pågår også en høring i Senatet for å finne ut hvem som styrte USA under Bidens presidentperiode. Den republikanske senatoren Ted Cruz fra Texas gikk hardt ut mot sine demokratiske kolleger som ikke var til stede. – De har løyet for oss i fire år. Nå er de ikke engang til stede for å forsvare seg, sa Cruz og slo ut med hånden mot den demokratiske siden i lokalet – der alle stolene var tomme. (Høringene kan sees på YouTube.)
Høringene i både Senatet og Representantenes Hus er preget av en beinhard og uforsonlig tone. Fra utsiden virker det som politikerne ikke er på tale over de politiske skillelinjene.
Nå har Biden blitt syndebukken, men problemet er det demokratiske partiet. Patti Solis Doyle, som ledet tidligere president Clintons presidentkampanjerm sa til The Hill 20. juni: “Vi er uten ledelse, vi har ikke noe budskap, vi er uten en politisk agenda.» (“We’re leaderless, we’re messageless, we’re agendaless”.)
Foto på front: NASA, via Openverse
Agenda Fredrikstad 