Av Erik Syversen
Mandag 23. juni var jeg innom appen Futbology . Kanskje jeg skulle finne meg en breddekamp den kvelden? I Futbology kan man stille inn søket etter hvilke datoer man vil se kamper og antall kilometer unna man orker dra for å se en sånn kamp. Du vet, sånne kamper hvor det hender at enkelte spillere tar seg en «sigg» i pausen, og andre har draktstørrelsen hakket under campingteltet.
Jeg fant en kamp som skulle spilles på Park Lane i Larkollen. Navnet på banen vekket større interesse enn lagene, som var Rygge og Tveter i 5. divisjon, nivå seks i Norge. Tveter slet langt nede på tabellen, mens Rygge hadde tilhold midt på. Mye enklere med en kamp i Trondalen, tenkte jeg, men nysgjerrigheten var stor nok til å melde en kompis, og straks var Rygge – Tveter øverst på lista.
Park Lane
For flere år siden ble Larkollen idrettsplass for kjedelig for to kompiser. Derfor ville de kalle banen for noe med mer klang.
Han ene var Aston Villa-supporter, han andre hadde Tottenham som favorittlag. Villa Park er jo fortsatt til stede, mens White Hart Lane er revet. Men hva med en mix? Sånn ble Park Lane til i Larkollen. En liten bane, og antagelig ikke innafor størrelsen som er påkrevd for organisert seriefotball. Men desto mer idyllisk plassert – og naturgresset var av høy klasse.
En banehoppers drøm
Rygge IL hadde ikke arrangert en hjemmekamp på Park Lane siden 2016-sesongen, og her kommer banehopperen Stig-André Lippert inn. Han kontaktet Rygge IL med ønske om en kamp på Park Lane. Tidlig på året var prosessen i gang, og allerede før sesongstart var både Rygge IL, Tveter og kretsen enige. Det blir siste hjemmekamp før ferien.
Miljøet til norske banehoppere hadde vokst godt på åtte år, og mange med Futbology-appen installert på mobilen manglet kun denne banen i Østfold. For å få en kamp registrert, kreves det dokumentasjon på at man faktisk har vært til stede på kampen i 90 minutter. Dette ble en slags årets kamp for mange som ville få seg en tur og få registrert et besøk på en ny bane.
Samlemani
Banehopperne planlegger gjerne sine turer i inn- og utland helt ned på sekunders reisetid. Spesielt om de værer en trippel. Altså at de rekker en kamp for eksempel kl. 13, 16 og 19 samme dag og i samme område.
De uten bil setter seg tungt inn i busstider og togtider – for at de skal kunne legge inn tre kamper på en dag. Får de også med seg tre nye baner den dagen, er lykken komplett. Konkurransen er stor blant toppene i dette racet.
481 kamper
Forrige sesongs største «villmann» i landet var Terje Mollestad, som ved siden av full jobb, klarte 481 kamper i 2024. Da snakker vi like godt 1,317 kamper pr. dag. Men Mollestad har forståelig nok trappet noe ned i 2025. Han fikk «bare» sin 110. kamp for året på Park Lane.
Straks rakettene hadde markert at 2024 var her, måtte jo Mollestad sette seg på flyet og rømme landet. De mest gunstige stedene for alt fra to til tre kamper om dagen, ble besøkt og selvsagt dokumentert. Ryktene sier at Mollestad klarte fem kamper på én dag i Tyskland.
Terje Mollestad fikk selvsagt sin dekning i riksmedia for sitt heseblesende 2024, og derfor måtte han også gå en selfie-runde på Park Lane.
Dedikerte «groundhoppers»
Marius Helgå fra nord og Anders Johansen fra Selbak er også dedikerte «groundhoppers». Utenlandsturene står i kø også der. Anders, som jeg har blitt godt kjent med gjennom noen år, hadde 242 kamper i 2023, som er hans toppår. Til sammen har han dokumentert 911 kamper siden 1. januar 2022, medregnet «storkampen» på Park Lane mandag 23. juni dette året. Hele 21,69 kamper pr. måned i denne perioden altså.
På sine turer dokumenterer Anders Johansen også hver eneste pub han besøker. Spesielt når Johansen er i England. Fyren har pr. dags dato sett 2122 kamper på 1166 ulike baner i hele 38 land.
Trond Sæterøy er en viktig skikkelse for breddefotballen i Østfold, ved siden av sin store kjærlighet Sarpsborg 08. Sæterøy administrerer Facebook-siden «Breddeball Østfold» der man kan få live oppdateringer fra kamper rundt om i fylket, hvor ivrige brukere er på plass og rapporterer.
Hva med banehopperen Trond Sæterøy? Som Terje Mollestad, er også Sæterøy i full jobb og med et «handikap» som en samboer kan være. Med sin dedikasjon til fotball, har han skrapet sammen hele 701 kamper på 3,5 år.
Årets kamp
Når så mye lå i potten for banehopperne, ble Stig-André Lipperts idé å flytte kampen Rygge – Tveter fra Rygges egen bane og ut til Park Lane i Larkollen, sesongens gulrot. Folk dukket opp fra nord, fra Vestfold, fra Østfold og resten av Østlandet, og ikke minst kom det folk fra Bryne, som kombinerte besøket på Park Lane med eliteseriekampen mellom Sarpsborg 08 og Bryne.
Det var satt opp en egen turbuss fra Lillestrøm og Oslo, og ut datt det folk med bedre kameraer og stativer enn de som «travler» jorda rundt for å fotografere fugler de aldri har sett før. 39 personer hadde booket den bussen. Teamet fra TV-kanalen for banehoppere var også til stede og lagde innslag.
Da speakeren annonserte ny publikumsrekord på 401 tilskuere, brøt applausen løs. Det var likevel ikke kveldens mest spektakulære hendelse. Det var nemlig speakeren selv, fordi han hadde sett samtlige hjemmekamper til Moss FK siden 2001. En gang fikk han til og med flyttet en kamp fordi bryllupet til broren krasjet med kamp på Melløs.
111 personer var innsjekket
At over 25 prosent av tilskuerne var innsjekket på Futbology-appen, og enda flere var venner av dem, var ganske sprøtt etter som det denne dagen var henholdsvis 22 og 23 med Futbology-appen som var innenfor murene på henholdsvis Atletico Madrids og Champions League-vinner Paris Saint Germains kamper i klubb-VM i USA.
Til tross for at groundhopping er stort der ute i verden, var Park Lane i Larkollen verdens mest «hotte» sted for folk med banehopper-diagnosen 23. juni 2025 – på selveste St. Hans-aften.
Avsmak for milliardene
Det er ikke bare Sæterøy og Johansen som har utviklet en avsmak for alle milliardene som herjer spesielt i den internasjonale fotballen. Flere og flere synes dette har blitt for drøyt. Men skal jeg snakke for meg selv, klarer jeg ikke snu ryggen til min største lidenskap i fotballen – Liverpool FC – som har vært en del av mitt DNA siden 1973.
Med dagens muligheter for å se Liverpool på TV, sammenlignet med tiden med én tippekamp i uken, får man nå sett 99 prosent av alle deres kamper. Det har utvilsomt økt interessen for millioner mennesker. At mellom 2500 og 3000 med norsk pass besøker Anfield i snitt på hver kamp, forteller det meste om interessen for Liverpool. Den gangen med tippekamper, fikk man maks sett laget sitt i fire – fem ligakamper i sesongen.
Da jeg i bilen hjem viste Anders Johansen og Trond Sæterøy Liverpools inntekter fra Champions League og Premier League på drøye 3,6 milliarder kroner i 24/25-sesongen – som var kun TV- og prispenger, ikke inntekter fra salg på Anfield stadion på kampdager, eller inntekter fra annet kommersielt virksomhet – uffet de seg i kor.
Jeg har ingen problemer med å fatte den holdningen, i hvert fall deler av den. Men det er mye dobbeltmoral i miljøet siden supporterne samtidig kjøper og kler på seg klubbklær, og bruker store summer på å reise til hjemmekampene i utlandet og til de europeiske turneringene på kontinentet.
Flott underholdning
Så over til grasrotfotballen igjen og min noe negative beskrivelse, i hvert fall av enkelte spillere på nivå seks. Det ble en meget severdig affære på Park Lane. 22 mann var inspirert av oppmøtet og leverte. Det vil ikke overraske meg om 75 prosent av de som fikk spilletid, selv synes de gjorde sin beste kamp for sesongen.
Tempoet var høyt fra start, og nettopp tempoet kan være et problem for spillere med begrensede ferdigheter. Men i denne matchen satt mye for begge lag. Mange fine trekk, løp, tekniske øvelser og sjanser ble skapt på løpende bånd. Det til tross for en veldig liten bane.
Kommentatorlegenden Arne Scheie sa ved flere anledninger at det aldri ble gode kamper på Highbury. Arsenals gamle stadion var ligaens minste med hensyn til kvadratmeter, og det ble ofte trangt der.
Lagene som barket sammen på Park Lane i Larkollen, mestret dette svært godt, og Tveter gikk til pause med en ledelse på 4-2. Men Tveter-spillerne gikk mer eller mindre tomme, og Rygge snudde kampen til seier 5 – 4 foran et ellevilt publikum. Særlig blant de yngre spillerne i Rygge, som i det relativt gode været, satt i en stor klynge kun iført Rygge IL-drakten.
Det er svært fascinerende å se entusiasmen de ekte banehopperne viser for sin hobby. I motsetning til veldig mange av de 401 tilskuerne, var dette kun min 15. kamp for året. Tre av mine kamper i år har jeg overvært på Fredrikstad stadion, deriblant slaget om Glomma. Men de får ha meg unnskyldt: Årets kamp ble spilt på Park Lane.
Foto: Erik Syversen
Agenda Fredrikstad 