Av Ulf Tolfsen, Torsnes
Politikerne ser ut til å gi blaffen i fakta. De sverter motstandere og skryter av egne planer for å bli populære og gjenvalgt! Det er kun snakk om vekst innom alle områder. Man skylder på at vekst er nødvendig for å mestre framtiden med stadig flere eldre og uføre.
På 60-tallet var det syv arbeidstakere pr. pensjonist, antall barn pr. familie var flere enn i dag og jentene ble gift før de var 25 år. De fleste i min gutteklasse hadde hjemmeværende mødre. Vanligvis var arbeidstiden fra klokken 7 – 16 eller 16.30 og til klokken 13 på lørdager. Folk la seg tidlig før TV ble vanlig. Få hadde bil. Boligene ble etablert i gå- eller i sykkelavstand til arbeidsplassen. Smart!
Mange av husene i Kongsten-området ble bygget av hendige arbeidsfolk. Svigerfar som jobbet på SunCcris, var med på å bygge et praktisk husbankhus med stor hage med epletrær og bærbusker. Svigermor var superhusmor som også drev en liten barnehage på deltid.
Svigerfar hadde snekke på Øra, og han greide å finansiere og å bygge både hus og hytte på Kirkøy. Tre døtre krevde sitt. De lærte seg både søm og strikking. Klærne gikk i arv, men de sydde og strikket gensere og kjoler.
Det var tæl i folk og sykefraværet var lavt til tross for 48 timers arbeidsuke.
Var verdensledende
Min far drev PMV, en kreativ mekanisk bedrift som drev med alt fra store stålkonstruksjoner til formblåsning og produksjon av Acryl-paneler for Tandberg og Radionette. Norge med Øglænd-sykler, Kverneland landbruksutstyr, Brøyt X Gravemaskiner og Moxy dumpere var verdensledende.
I Fredrikstad alene var det tre skipsverft med nesten 3000 ansatte og 6000 underleverandører.
Vi produserte nesten alt vi trengte av hvitevarer, vaskemaskiner og plastprodukter fra egne verktøyfirmaer. Til og med «ferdighus» ble produsert på Lisleby.
I løpet av 2-3 år endret alt seg. Jakten på lave priser begynte . Norge opplevde flere paradigmeskifter i bransje etter bransje, men våre bedriftsledere mestret ikke merkevarebygging og bygging av multinasjonale firmaer. Svenskene mestret imidlertid dette.
Produserer lite
Nå produserer vi svært lite, noe vi fikk føle under Covid-pandemien. Selv har jeg vært med på hele etterkrigstidens industrieventyr. Mastergrad i design ved Southern Illinois University i USA ledet meg til å starte eget design- og utviklingsfirma sammen med to partnere.
Jeg har oppfunnet, utviklet og designet alt fra microbrytere til redningsflåter og små el-kjøretøy. Hovedområdet har vært bilsikkerhet, design og utvikling for små og store firmaer over hele kloden.
Dette har gitt meg en stor forståelse for andre kulturer, men jeg må innrømme at 99 prosent av klodens nasjoner har styrt og styrer etter en resurs- og miljøødeleggende vekststrategi. Kun Cherokee Nation – en av de største anerkjente føderale indianerstammer i USA – tenker langsiktig, hele syv generasjoner framover.
Jeg avsluttet min karriere med å være med på å utvikle avanserte dataterminaler for flyindustrien og blir stadig spurt om «tjenester».
Nå lever vi for våre to fantastiske døtre og for barnebarna – Mynte syv år og Sigurd tre år – som kom sent i livet. Som en konsekvens av lang utdannelse, kom det første barnebarnet da moren var 37 år. Siden vi ønsker dem alt vel, bekymrer jeg meg sterkt over politikernes kortsiktige horisont. Jeg kan ikke gjøre annet enn å formidle tanker om en bærekraftig kurs og utvikle miljøvennlige produkter.
Sykest i verden
Vi lever i en velferdsstat med verdens beste sykelønn, pappaperm og trygdeordninger, men er likevel sykest i verden. Vi er helt fiksert på økende velferd til tros for ressursmangel og forurensing.
Man glemmer at enhver generasjon burde greie seg selv, men nå er det kun maksimum tre arbeidere pr. pensjonist. Alle forventer at lønn og kjøpekraft skal vokse inn i himmelen til tros for at vi allerede i løpet av juni kunne feire jordens overforbruksdag. En følge av dette er at overforbrukssamfunnet slipper ut mere CO2 enn økosystemet tåler.
Vi bruker opp alle våre ressurser dobbelt så fort som vi kan for å være bærekraftig. Vi går til grunne på første klasse hvis vi fortsetter med vekstsamfunnet. All forskning bekrefter dette, men politikerne reagerer for sent.
Det blir ikke enkelt
Selvfølgelig vil det ikke bli enkelt. Alle vil ikke ha råd til bil eller egen bolig, selv om nye mindre og billigere boliger utvikles. Klasseskillet vil øke ved at de som eier bolig, vil ha en fordel.
Siden vi kun må produsere 50 prosent av dagens kvantum, vil vi greie oss med tre dagers uke eller 21 timers uke. Dette gir frihet til å velge om en av partene vi velge «husmor-jobben» som nå har blitt moderne. Behovet for transport reduseres betydelig, og flere stillinger blir ledig hvis kun en i familien jobber.
Den korte innledende beskrivelsen av 60-tallssamfunnet indikerer at vi ved å modernisere samfunnet, kan nærme oss en bærekraftig og trivelig samfunnsmodell, forutsatt at næringslivet lokalt og nasjonalt utvikles.
Vi kan ikke basere oss på at 10. – 15.000 må pendle til Oslo. Ved at klodens befolkning nærmer seg ni milliarder i 2050, den absolutte grensen for å være bærekraftig, blir utfordringene enda mere krevende.
Ulf Tolfsen har mastergrad i design fra Southern Illinois University i USA, Har drevet eget design- og utviklingsfirma sammen med to partnere. Tolfsen har oppfunnet, utviklet og designet alt fra microbrytere til redningsflåter og små el-kjøretøy. Hovedområdet har vært bilsikkerhet, design og utvikling for små og store firmaer i hele verden. Tolfsen er bosatt i Torsnes.
Foto på front: Peter Mydske/Stortinget
Agenda Fredrikstad 