Av professor emeritus Willy Tore Mørch
Professor Ole Jacob Madsen skriver i Morgenbladet 27. juni at drømmen om psykologi som ren naturvitenskap, dessverre fremdeles lever i beste velgående. Han skriver samtidig at han savner entusiasme for samfunnsvitenskapene. Et eksempel på Madsens engasjement, er debatten om ADHD-diagnosen og behovet for å se den i lys av samfunnsutviklingen.
I kjølvannet av Madsens artikkel, etterlyser Morgenbladets politiske kommentator Lena Lindgren engasjement fra filosofer, historikere og sosiologer for å kunne forstå og tolke ADHD-diagnosen i sin rette sammenheng (kontekstualisering).
Madsen lurer på om savnet av psykologene Lindgren etterlyser, kan skyldes at psykologene har en klinisk og individualistiske behandlingstankegang som gjør at de er uten evne til å se barnets utvikling i kontekst.
Fra Europa til USA
I artikkelen svinger Madsen innom litt historie. Han påpeker hvordan den tyske professoren Wilhelm Wundts (1832 – 1990) introspeksjon som metode (introspeksjon: å bruke egne erfaringer som grunnlag for forståelse av indre fenomener) for å forstå fenomener som sansning, oppmerksomhet og assosiasjoner på sett og vis har vunnet over Wundts senere sysler i «de høyere psykologiske prosesser», som språk og kultur.
Da den psykologiske forskningen flyttet seg fra Europa til USA på begynnelsen av det 20. århundret, ble naturvitenskapene modell for psykologisk forskning. Professor Wundts individualiserte tilnærming til mennesket ble videreført, slik at individualpsykologien vant over samfunnspsykologien, en arv som etter Madsens mening, psykologien sliter med i dag.
Man kunne supplere med historien om dualisme, Descartes lære om separeringen av sjel og legeme på 1600-tallet, og reaksjonen fra positivistene, med sitt opphav fra de tyske filosofene Rudolf Carnap (1891 – 1970) og Moritz Schlicks (1882 – 1936).
Moritz Schlicks ledet den såkalte Wienerkretsen på begynnelsen av 1900-tallet.
Wienerkretsen besto av en gruppe vitenskapsmenn og filosofer i Wien som utformet den logiske positivismen som går ut på at sannheten alltid skal være i overensstemmelse med den fysiske verden, og som utelukker teologi og metafysikk fra logiske resonnementer.
I den forstand er psykologi, læren om sjelen, død som naturvitenskap. Men vitenskapen om menneskets funksjon og utvikling er ikke død som naturvitenskap. Det er ingen ting å beklage, og den er ikke individualistisk.
Atferdsanalysen
Positivismen – hvis tilhengere mener at den eneste måten å oppnå erkjennelse og viten på er gjennom sanseerfaring og empirisk observasjon – har fått en arvtager i atferdsanalysen, som er livlig debattert i Morgenbladet den senere tid.
Atferdsanalysen studerer all menneskelig atferd i betydningen alle menneskelige funksjoner, inkludert skjulte fenomener som tanker, følelser, motiver, intensjoner osv.
Selv om de ikke alltid synes, er de like fult av legemlig natur og må studeres som det.
Forståelsen av atferd ligger i ifølge atferdsanalysen i konteksten, som inkluderer læringshistorien, de sosiale og økonomiske oppvekstbetingelsene, traumer, erfaringer og hva som opprettholder personens atferd. På overordnet plan ligger nevrobiologisk kunnskap og evolusjonslæren om naturlig seleksjon av gener, som bidrag til analysen av årsaker til atferd.
Uforenelige posisjoner
Positivismedebatten i Norge på 1960- og 1970 tallet, med filosofen Hans Skjervheim som sentral aktør, illustrerer de uforenlige posisjonene mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap på en utmerket måte.
Hovedkritikken gikk ut på at man ikke kunne bruke naturvitenskapelige metoder i studiet av mennesket. Forskeren blir da tilskuer som betrakter studieobjektet som en ting som skal kausalforklares, altså at forklaringen på menneskelig atferd viser til at et fenomen er årsak til et annet i motsetning til en intensjon eller en mening.
Dagens kritikk av atferdsanalysen og positivismen er den samme. Samfunnsvitenskapenes vitenskapssyn var – og er – at mennesket er et fritt velgende og meningsfortolkende subjekt, som til forskjell fra dyr, har evnen til å stille spørsmålet «hvorfor».
Menneskets handlinger kan derfor ikke begrunnes med årsaker (kausalforklares), men man må analysere atferd ut fra individets tolkning av virkeligheten, og man må forstå intensjonen med handlingen. Kausale forklaringer erstattes med intensjonale
forklaringer som forsøker å forklare handlinger ved å vise til hva aktøren hadde til hensikt å oppnå med handlingen.
Sannhetssøken
Naturvitenskap, med eksperimentet som bærende forskningsmetode, er den mest suverene formen for sannhetssøken, sier psykolog Ole Jacob Madsen i artikkelen i Morgenbladet. Begrunnelsen er at den tilfredsstiller vitenskapens mål om forutsigbarhet (prediksjon) og kontroll og krav til ekstern og intern gyldighet (validitet), som er forutsetninger for å løse problemer og oppdage noe nytt.
Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning har imidlertid som mål å frigjøre mennesket fra påvirkning og begrensning i lys av mennesket frihet og frie vilje. Dette kan være et relevant mål i filosofi og individualistisk psykologi, men hvis man vil utvikle kunnskap og metoder for å påvirke enkeltmenneskets, gruppers og samfunns atferd, er disse målene for forskning selvsagt utilfredsstillende.
Spørsmålet er hvordan psykologien kan være til nytte for samfunnet – bidra til individuell frigjøring og selvrealisering, eller bidra med kunnskap om å løse problemer i for eksempel i skole, psykisk helsevern og barnevern?
ADHD-diagnosens utvikling i lys av samfunnsutviklingen gjør ikke savnet av samfunnsvitenskaper eller psykologi påtrengende. Savnet av eksperimentell kunnskap om nye metoder for vellykket behandling av ADHD er større.
Foto på front: Library of Congress
Willy Tore Mørch. Professor emeritus i barn og unges psykiske helse. Det Helsevitenskapelige fakultet. Norges arktiske universitet, UiT. Mørch har arbeidet med forskning og behandling av barn med atferdsvansker, ADHD og autisme. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler internasjonalt og har publisert flere bøker og bokkapitler. Mørch hadde fast spalte i A-magasinet: «Livet i familien» i 2009-2010 og vært skribent i Nordlys siden 2012. Mørch mottok Formidlingsprisen for fremragende formidling av forskning og fagkunnskap i 2010 fra Det helsevitenskapelige fakultet UiT, og fikk Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap i 2011 fra Norsk Psykologforening.
Agenda Fredrikstad 