Folk stemmer på Sylvi Listhaug – fordi «hun sier det som det er» – og får Erlend Wiborg og Bjørnar Laabak. I tillegg en rekke andre populistiske Frp’ere med lettvinte løsninger som klør folk i ørene.
Erlend Wiborg fra Moss er et ekko av sin partileder, slik de fleste politikere er som har pugget leksa fra partikontoret. Men i tillegg snakker Wiborg om innvandringspolitikk og ikke-etniske nordmenn på en måte som gjør at det høres ut som han mangler raushet over for vanskeligstilte mennesker. Vi skal kutte og begrense så mye som mulig.
Saken fortsetter under bildet.
50 år i fengsel
Frp har en statsministerkandidat som kan få seg til å si at vi lever i et land der man tar mer hensyn til forbryteren enn til samfunnet og den som forbrytelsen rammer! Det er en meningsløs og farlig påstand. Norge er en rettsstat som straffer kriminelle hver eneste dag, men også en rettsstat der både Anders Behring Breivik og Arfan Bhatti blir behandlet etter rettsstatens prinsipper.
Rettsstaten skal ikke bare straffe, men skal også forebygge kriminalitet og rehabilitere mennesker som har begått kriminalitet. Det gjør rettsstaten til et empatisk og humant samfunn. Rettsstatens strafferegime er tosporet: Straff og rehabilitering.
Når man hører på Frp’ere, kan det høres ut som de kan fikse kriminaliteten i samfunnet ved å øke maksimumsstraffen til 50 år! For det første er det ytterst få av dem som i dag begår kriminelle handlinger, som faller innenfor en strafferamme på 50 år. For det andre fjerner en slik strafferamme enhver mulighet for rehabilitering og tilbakekomst til samfunnet. Mange drap begås i affekt eller ruspåvirket tilstand. Det var aldri meningen å drepe, og drapspersonen vil aldri begå et nytt drap, ikke engang en kriminell handling.
Jeg skal ikke beskylde Frp’ere for å mene det er naivt å rehabilitere mennesker. Det kan imidlertid høres slik ut. Det er i tilfelle et kynisk menneskesyn.
Få familien ut
Frp mener også at hele familien med etnisk bakgrunn skal sendes ut av landet hvis ett av familiens yngre medlemmer har begått en kriminell handling. «Om nødvendig må vi få muligheten til å ta oppholdstillatelsen fra foreldrene til de som begår alvorlig kriminalitet, slik at de foreldrene kan ta med seg den kriminelle ungdommen tilbake til hjemlandet», sier Jon Helgheim, Frp’s førstekandidat i Buskerud.
Høyre er også åpen for å ansvarliggjøre foreldre i større grad for å motvirke den økte, alvorlige kriminaliteten, sier justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth (H) til TV 2.
Jeg har hatt mange fantastisk flotte studenter med ikke-etnisk norsk bakgrunn. Forleden hadde jeg besøk av en innvandrer som hadde tatt helsefaglig utdannelse etter at han kom til Norge, og nå jobber i helsevesenet. Slike flotte mennesker måtte i tilfelle forlate landet hvis en bror eller sønn skulle begå en alvorlig kriminell handling. Jeg spør som Roger Johannessen gjorde og skrev i et tidligere innlegg på agendafredrikstad.no: Hva er det de tenker med?
Positivt eller negativt
Det er to måter å møte innvandrere på. Den ene måten er å ønske dem velkommen og gi dem muligheten til å bli integrert i det norske samfunnet. Den andre måten er å fokusere på alle negative sider ved innvandring og innvandrere, bruke dette som bevis på at innvandrere ikke hører hjemme i Norge og derfor helst bør reise tilbake dit de kom fra. Men det er veien til utenforskap, parallelle samfunn og kriminalitet.
Vi skal sette krav til alle som flytter til Norge, om at de må innrette seg etter våre grunnleggende kulturelle og religiøse verdier. Vi skal ikke tåle at innvandrere bryter med våre demokratiske verdier, som likeverd, ytringsfrihet og religionsfrihet. Vi må også sette krav til at ikke-etniske nordmenn lærer seg norsk.
Det krever en positiv integreringspolitikk, noe som koster penger!
Tragedien med innvandringsdebatten er at den tidlig ble en politisk kamp mellom ytterfløyene, som på hver sin side etablerte det politisk korrekte tankesettet. Det førte til at moderate tanker og holdninger ble tiet i hjel. Da jeg en gang intervjuet stortingsrepresentant Jo Benkow, ba han meg ikke stille flere kritiske spørsmål om integrering og norskopplæring, åpenbart fordi fornuftige svar ikke var politisk korrekte.
Fordommer, myter og sannhet
Vi hører hele tiden at innvandrere utnytter godene i det norske samfunnet, og i tillegg tar seg til rette på en usmakelig måte. Det er åpenbart ikke vanskelig å finne eksemplene. De har større og flottere mobiltelefoner enn oss andre, som de sikkert har fått av kommunen eller staten, og de parkerer til og med sine stylede svarte BMW’er på handikapplasser mens de bare er en liten tur inne og handler. I det hele tatt lever de høyt på norske velferdsordninger. Og Sylvi Listhaug sier det akkurat som det er.
Men stopp et lite øyeblikk! Fredrikstad Frp bør ikke gå langt for å finne en sentral og betrodd Frp-politiker som ikke bare har utnyttet systemet grovt, men satt seg ut over loven for å oppnå goder han ikke hadde krav på: Leif Eriksen.
For meg er det et stort mysterium hvorfor ikke Bjørnar Laabak har satt foten ned for partifelle Leif Eriksens mangeårige misbruk av konas HC-kort. Misbruket er innrømmet og dokumentert. Det sies også at misbruket har pågått lenge, og at det derfor må dreie seg om mange tusen kroner i ikke-betalte bompenger og parkeringsavgifter.
Misbruket har vært så synlig at det er vanskelig å forstå det annerledes enn at Fredrikstads nåværende varaordfører og sannsynligvis Østfolds kommende stortingsrepresentant, har lukket øynene for HC-misbruket. Derfor mener jeg velgerne ikke kan ha tillit til Bjørnar Laabak.
Skader politikken
Det er utrolig at ikke det politiske miljøet i Fredrikstad har tvunget Fremskrittspartiet til å fjerne Leif Eriksen fra betrodde politiske stillinger i Fredrikstad kommune. Han er fortsatt styreleder i Frevar, hva nå det innebærer for Eriksen, Frevar og kommunen. Skjønner ikke det politiske miljøet at innbyggerne og skattebetalerne reagerer på at Leif Eriksen fortsatt opptrer som om ingen ting har skjedd?
Jeg forstår at de politiske partiene er suverene til å bestemme hvem som skal ha politiske posisjoner. Men skjønner ikke Fredrikstads politikere at «HC Eriksen» er en «snakkis» på by’n som skader tilliten til det politiske miljøet? Jeg tror de skjønner det, men at ingen tør snakke høyt om det!»
Ikke kritiske ytringer
En gang trodde jeg Bjørnar Laabak var en politiker å regne med. Men etter å ha sett Laabak være med på å ekskludere partifeller som har stått opp mot maktutfoldelsen i Fredrikstad Frp, tviler jeg på noen av hans demokratiske holdninger. Politikere som ikke tåler en åpen debatt, men inndrar mobiltelefonene på gruppemøtene slik at ingen kan dokumentere det som blir sagt, og samtidig nekter folk å uttale seg, viser en udemokratisk holdning.
Foto: Fremskrittspartiet, via Flickr
Agenda Fredrikstad 