Den alvorligste episoden kom etter kampen mellom Viking og Rosenborg, som Viking vant 2 – 1. Det hadde vært harde taklinger gjennom kampen og stemningen var til tider amper. Etter at kampen var over, gikk Vikings kaptein Zlatko Tripic bort til Rosenborgspiller Adrian Pereira og ville, etter eget utsagn, takke for kampen. Pereira nektet å ta Tripic i hånden og Tripic svarte med å ta strupetak på Pereira.
Da stormet andre spillere og ledere til og det utartet til knuffing og dytting. I tumultene tok Rosenborgs assistenttrener Marcus Tjärnberg et kvelertak på Tripic, men ble i sin tur angrepet av Vikings toppspillerutvikler Rune Repvik. Etter at ting roet seg, sa Tripic at han tok på seg skylden, opptrådte som en dårlig vinner og lot seg provosere av at Pereira ikke ville ta ham i hånden. Etter at disiplinærutvalget i Norges Fotballforbund har behandlet saken, har Tjärnberg fått seks kampers karantene, mens Repvik har fått tre kampers karantene. Tripic må stå over to seriekamper.
Må man hate?
For meg som relativ nøytral TV-tilskuer var kanskje de mest skremmende bildene fra oppkjøringen foran kampen. Der ser vi kaptein Tripic hisse opp seg selv og sine medspillere og rope ut flere ganger at «vi må huske at vi hater Rosenborg!». Dette er en uting i fotballen, og det griper om seg. Supporterne hater VAR, spillerne hater hverandre! Det er godt mulig at dette er bevisst for å øke adrenalin-nivået og få spillerne til å yte fem eller ti prosent mer i kampsituasjonen, men det er også med på å tippe fotballen i feil retning, noe vi fikk et trist eksempel på denne søndagskvelden. Motsetningene var ikke over etter kampslutt slik at spillerne kunne ta hverandre i hånda og takke for kampen. Tvert imot tok hatet over og førte til scener vi ikke vil se på en fotballbane. Det må kunne gå an å spille en fotballkamp uten å bli innprentet at du skal hate motstanderen? Når eliteseriespillere som er rollemodeller for mange unge gutter og jenter oppfører seg slik, sender de et signal til barn om hva fotball er og hva som gjelder. Det som skjedde på Stavanger stadion var ikke et signal som er norsk fotball verdig.
Usympatiske lag
Jeg har fulgt norsk toppfotball gjennom mange år, både som sportsjournalist, leder og engasjert tilskuer, og jeg synes jeg har sett tegn til en økende grad av usportslig oppførsel de seneste årene: Harde taklinger hvor faren for å skade motstander er stor, hevnaksjoner, holding i drakta og rundt kroppen, filming og forsøk på å lure dommeren på andre måter. Mye av dette kom da det ble bestemt at dommerne skulle tillate mer fysisk kontakt i spillet, noe som noen lag er flinkere til å utnytte enn andre. Vi må bli mer kyniske, sier en del trenere. Mer usympatiske, sier jeg og mener at det bryter med fotballens idé. Et annet eksempel er såkalte «tunge» flagg ved offside-situasjoner. Det går ut på at assistent-dommeren ikke vinker for offside før de ser hvordan spillet utvikler seg. Dersom spilleren i offside blir taklet eller mister ballen, overser man offsiden, men dersom spiller scorer blir målet underkjent, gjerne ved hjelp av VAR. Jeg skjønner at det kan spare tid og gi bedre flyt i kampen, men har også sett at det fører til taklinger som kunne gitt alvorlige skader.
For ikke å snakke om uthaling av tiden. Spillere blir nærmest kommandert ned i sittende eller liggende stilling, selv om de ikke har problemer med å bli stående. Det er selvsagt fordi man fra benken trenger et avbrudd i kampen for å gi instrukser, eller snu en dårlig utvikling.
Dommernes ansvar
I oppsummeringen etter runden på søndag, gikk Jesper Mathisen langt i å legge skylden på dommeren for at det oppsto håndgemeng, og mente at dommeren allerede etter et par minutter burde ha gitt advarsler og roet ned gemyttene. Men samtidig karakteriserte han kampen som «morsom å se på!» Jeg har nok en litt annen oppfatning av hva som gjør en fotballkamp morsom å se på, enn at voksne karer prøver å sparke hverandre ned og kanskje skade hverandre. Når man allerede før kampen starter, drar i gang en hat-holdning overfor motstanderlaget, legger man opp til at det skal bli harde tak, stygge meldinger og dårlig stemning, Dommerne kan sikkert bli flinkere til å praktisere reglene likt, slik at spillerne vet hva de har å forholde seg til.
I dette tilfellet brøt bruduljene løs etter at kampen var over og det var to fra støtteapparatet som gikk lengst i å vise dårlige holdninger. Det utgangspunktet kaptein Tripic ga spillerne før kampen ble forsterket gjennom det harde spillet. Det må spillerne og lederne som lot Tripic hisse medspillerne opp med hatprat ta ansvaret for. Jeg håper at jeg slipper å se dette elendige signalet til unge gutter og jenter som vil spille god fotball og ha det gøy på banen!
Janteloven
Til slutt bare noen ord om min gamle klubb Bodø/Glimt, som nylig kvalifiserte seg til Champions League, som første norske lag på 18 år. Jeg gledet meg stort, men ble overrasket over hvor mange som føler seg provosert. Nå får klubben så mye penger at de kommer til å støvsuge de andre klubbene for sine beste spillere, sies det! Og det kommer til å gjøre de andre klubbene dårligere og dermed være til ulempe for norsk fotball! Man skal ikke tro at man er noe bare fordi man har kommet seg til Champions League!
For det første er det grenser for hvor stor spillerstall Glimt kan ha. Og ganske mange klubber i eliteserien har fått spillere fra Glimt som enten ikke utviklet seg slik man håpet, eller ble lei av å få lite spilletid og ville flytte på seg. Man må også huske at spillerne selv ønsker å komme til en klubb som skal konkurrere på høyeste nivå i Europa. Både for å se hvordan de klarer seg mot de aller beste motspillerne, men også for å vise seg fram for enda bedre klubber utenfor Norge. Sist Felix Horn Myhre i Brann, som ga klart uttrykk for at han ville til Glimt. Det falt både klubben og treneren tungt for brystet og de kalte budet fra Glimt for provoserende og upassende.
Pengene rår
Så kan man mene at pengene har tatt for mye plass i fotballen, noe jeg ikke er uenig i. Men at det er en utvikling som skyldes Glimt, blir som å si at synden kom inn i verden da Glimt begynte å vinne seriemesterskap. Man kan ikke skru tiden tilbake og late som om pengene ikke fantes i norsk fotball før Bodø/Glimt. Og det har ikke alltid vært slik. Tidlig på 2000-tallet ble Glimt reddet fra konkurs ved at 22 bedrifter i Bodø og Nord-Norge bidro med 25 millioner som en engangsstøtte. Glimt hadde ingen Røkke, Moen eller Høili, som hjalp med å redusere røde tall i regnskapet. Glimt har kommet dit de er nå gjennom planmessig og langsiktig arbeid, og deres suksess har bidratt til at Norge har avansert på rankingen til UEFA. Det har igjen ført til at Norge i 2025 hadde fem klubber som kunne kvalifisere seg til Europa-spill og muligheten til suksess og bedre økonomi! Men man skal ikke tro at man er noe bare fordi man har kvalifisert seg til Champions League og kommer fra Bodø!
NB! Skribenten, Karl-Martin Bakke er fra Bodø, var medlem av Bodø/Glimt og spilte på alle aldersbestemte lag til og med juniorlaget på 1960-tallet.
Foto på front: Anastasia Shuraeva, pexels.com
Agenda Fredrikstad 