Når det er store verdier i spill, blir også spillerne flere og kravene om en bit av kaka sterkere. Sentralt i dette spillet sitter selskapet Statkraft. Som navnet sier, er det eid av den norske stat, altså oss alle sammen. Statkraft skal pr. definisjon representere oss og forsvare våre interesser.
Men den norske stat er ikke noe enhetlig begrep eller et forum hvor det er bred enighet om alle spørsmål. Det fikk vi grundig demonstrert gjennom valgkampen foran stortingsvalget. Ap har lansert Norgespris, som egentlig er en fastpris på 50 øre pr. kWh inkludert moms, men før nettleie og diverse avgifter. FrP ville ha en enda lavere fastpris, men det var uklart om de tok med nettleie og avgifter.
For å gjøre det hele enda mer komplisert, må man ha klart for seg at det er forskjell på makspris og fastpris: En fastpris ligger fast hele året, uansett hva spotprisen for strøm er, mens en makspris først slår inn når prisen kommer opp til for eksempel 50 øre pr. kilowattime. Så lenge spotprisen holder seg under 50 øre pr. kilowattime, betaler forbrukerne gjeldende pris.
Spotpris er prisen per kWh med strøm, og er den prisen strømleverandørene kjøper inn strømmen for. Spotprisen påvirkes av blant annet vær og årstid, og vil derfor variere.
Norgespris eller strømstøtte
I løpet av september må vi som forbrukere, ta stilling til om vi vil knytte oss til Norgespris (altså 50 øre pr. KWH) eller fortsette med den eksisterende ordningen med strømstøtte. Slår du til på Norgespris, er det en fastprisordning hvor du betaler det samme for strømmen uansett hva spotprisen er. Det betyr at du i perioder hvor spotprisen er lav, kan komme til å betale mer enn naboen som valgte den gamle ordningen. Mens det motsatte vil være tilfellet i perioder hvor spotprisen er høy. De som tegner avtale om Norgespris, må også binde seg til avtalen ut 2026 – altså godt over ett år.
Og hvordan er nå egentlig denne strømstøtten? Jo, husholdninger får dekket 90 prosent av strømprisen som overstiger 75 øre/kWh (ekskl. MVA) time for time. Støtten gjelder for forbruk opptil 5000 kWh per måned, og beregnes automatisk for privatkunder. Så langt så greit, men hvordan vil dette slå ut for oss forbrukere? Her kommer det et element av gjetting inn i bildet. Det å forsøke å forutse hvordan strømprisen vil komme til å bli halvannet år fram i tid, er avansert spåmannskunst hvor en mengde faktorer spiller inn.
Gjennomsnittspris
Vi kan selvfølgelig gå tilbake i tid og se på prisstatistikken for i 2024. Da var gjennomsnittsprisen for hele landet med skatter, avgifter og nettleie på 134,9 øre pr. kWh (kilowattime), men før strømstøtten var trukket fra. Strømprisen falt fra 86,0 øre/kWh i 2023 til 59,9 øre/kWh i 2024, en reduksjon på 30 prosent. Avgifter var på 39 øre, mens nettleien utgjorde 36 øre.
For tjenesteytende næringer falt den gjennomsnittlige strømprisen (eksklusive avgifter og nettleie) med 31 prosent fra 2023 til 2024, fra 80,0 til 55,1 øre/kWh. For kraftintensiv industri var prisen på strøm i gjennomsnitt 41,2 øre/kWh i 2024, eksklusive avgifter og nettleie, en nedgang på 10,4 prosent. Her må det legges til at slike avtaler er fastprisavtaler og inngås med flere års varighet. For husholdninger økte nettleien fra 2023 til 2024 med 15 prosent, til 36,0 øre/kWh. Dette er det høyeste årsnivået på nettleie som er registrert i denne statistikken.
De fleste store nettselskaper ser ut til å ha økt nettleien betydelig i løpet av 2024. Som begrunnelse for økningen, har selskapene oppgitt blant annet høyere kraftpriser, økte renter, høyere priser på varer og tjenester, økte investeringer samt mindre flaskehalsinntekter til Statnett. (Kilde: Elektrisitetspriser Statistisk Sentralbyrå.)
Til sammenligning utgjorde strømstøtten i snitt syv øre på landsbasis. Da blir nedgangen i strømprisen godt og vel spist opp av oppgang i prisen på nettleie og avgifter.
Strømsoner
I Norge betaler ikke alle samme pris for strømmen. Norge er inndelt i fem forskjellige prisoner: Nord, Midt, Øst, Vest og Sør. Snittprisen på årsbasis var i fjor på 42,5 øre/kWh og fordelte seg slik:
Østlandet (NO1): 49 øre/kWh
Vestlandet (NO5): 47 øre/kWh
Sørlandet (NO2): 58 øre/kWh
Midt-Norge (NO3): 33 øre/kWh
Nord-Norge (NO4): 27 øre/kWh
Som man ser, er det tre prissoner hvor snittprisen i fjor lå over prisen som regjeringen tilbyr gjennom Norgespris (med moms), men de to nordligste sonene ligger klart under. I utgangspunktet burde de holde seg til en avtale basert på spotpris og la prisstøtten ta seg av toppene på vinteren. Derimot kan det se ut til at forbrukere i de tre sørligste sonene kan komme best ut med Norgespris.
Kraftig prisøkning
Fra slutten av juni 2021 til slutten av juni 2025 har nordmenn betalt om lag 442 milliarder kroner for strømmen. Det er mer enn en dobling fra de fire tidligere årene ‘, da nordmenn betalte 174 milliarder kroner for strømmen. Strømkostnaden for husholdninger og næringsliv i Norge har altså økt med om lag 268 milliarder kroner fra den ene fireårsperioden til den neste.
Det oppgir energiminister Terje Aasland (Ap) i et skriftlig svar til Stortinget.
Tallene er hentet fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), og sammenligner tallene fra fireårsperioden fram til 30. juni 2021 med tallene for fireårsperioden fram til 30. juni 2025. Tallene inkluderer ikke nettleie og avgifter, og tar heller ikke hensyn til strømstøtten til husholdninger på rundt 50 milliarder kroner. Denne må trekkes fra i tallet for de siste fire årene. Sammenligningen inkluderer heller ikke påslag fra det enkelte strømselskap lokalt.
Det er derfor viktig å sjekke hvilke lokale påslag selskapene opererer med, og hva de skal dekke. Fortum opererte for eksempel med et tillegg på 59 kroner i måneden for Grønn Energi. Det betød ikke at du fikk miljøvennlig strøm i heimen. Er strømmen først kommet i nettet, er det ingen som kan si hvordan den er produsert. Nei, det skulle gi kundene en følelse av å tenke miljøvennlig til drøyt 700 kroner i året! Og hvis du ville ha noe håndfast kunne du få tilsendt et diplom til å printe ut og henge på veggen!
Hvem har kontrollen?
Den norske strømproduksjonen er fortsatt dominert av vannkraft og produksjonen er kontrollert av stat, kommuner og fylkeskommuner. Det er altså våre folkevalgte organer som har styringen gjennom sine representanter i styrene i produksjonsselskapene.
Sentralt i systemet står de statseide selskapene Statnett og Statkraft. Statnett er ansvarlig for at strømnettet utbygges og vedlikeholdes, slik at det til enhver tid kan levere strøm til kundene. Statkraft er også medeier i NorPool, kraftbørsen hvor strømprisen fastsettes for neste dag ut fra markedshensyn, eller tilbud og etterspørsel om man vil. Det er altså mulig for staten å påvirke prisfastsettelsen gjennom sitt eieransvar i NorPool, men staten har valgt å la markedskreftene styre strømprisen.
I 1992 ble Statkraft og Statnett, som til da hadde vært ett selskap, delt i to til den modellen vi har i dag. Man kan si det var da synden kom inn i kraftverden, ettersom elektrisk kraft ble definert som en vare som kunne selges på det åpne marked til den pris som brukerne til enhver tid var villige til å betale.
Vil tjene mest mulig
I starten var det stort sett bare snakk om å selge overskuddskraft. Men etter hvert ble det klart at de prisene man kunne få ved å eksportere strøm til utlandet, var mangedoblet det man kunne ta på hjemmemarkedet. En slik inntektsmulighet for slunkne stats-, fylkeskommune- og kommunekasser var for god til ikke å bli utnyttet.
Så lenge man hadde nok strøm, var ikke det noe problem. Men fra både ledere og styremedlemmer i Statkraft og Statnett, er det gitt uttrykk for at norske forbrukere ikke betaler nok for strømmen sett i forhold til hva europeiske forbrukere betaler. Norske forbrukere beskyldes dessuten for å sløse med strømmen fordi den ikke er dyr nok.
Statkraft og Statnett ser det som sin fremste oppgave å hente inn størst mulig inntekt til sine eiere, og ikke å sørge for en lavest mulig pris for forbrukerne. Derfor må de politiske myndigheter sørge for å være et regulerende organ for fastsettelsen både av hvor mye strøm som skal eksporteres, og hva som skal være en akseptabel pris på hjemmemarkedet.
Agenda Fredrikstad 