en ensidig hyllest

Torsdag 18. september var Netflix-dokumentaren om Märtha Louise og Durek Verret – «Rebel Royals: An Unlikely Love Story» – tema på «NRK Debatten». Men det ble ingen debatt. I stedet ble det et karakterdrap på Durek Verret og en uforbeholden hyllest av kong Harald og dronning Sonja.

«Debatten» tok utgangspunkt i at sjamanen skal ha påstått i filmen at han møtte rasistiske holdninger da han første gang besøkte sine kommende svigerforeldre – kongen og dronningen av Norge – iført kimono og cowboystøvler. Folk med mer kjennskap til kongen og dronningen enn meg, sier kongen ikke engang ville rynket på nesa over antrekket.

Hva var det Durek sa?

«Debatten» innledes med dette utsagnet fra Durek Verret i dokumentaren: «Da jeg møtte familien, visste ikke faren, moren og broren engang hva rasisme var. Det var vanskelig, for de så på meg som om jeg var gal da jeg sa at det fantes rasisme.» Deretter lar NRK Venstre-politikeren Abid Raja uttale: «At Durek faktisk finner på å anklage kong Harald og dronning Sonja for rasisme, det må være noe av mest urimelige og urettferdige jeg har hørt sagt om det flotte kongehuset vårt noensinne.»

I det ovennevnte utsagnet anklager ikke Durek Verret kongen og dronningen for rasisme, men hevder han har vært utsatt for rasisme. Senere i dokumentaren anklager han kongeparet for ikke å ha gjort noe for å hjelpe ham og beskytte ham og Märtha.

Dokumentaren viser også en rekke uttalelser på sosiale medier som lett kan tolkes som rasisme. Det er også en mulighet for at Durek Verret kan ha feiltolket stemningen, slik at han har tolket rasisme inn i den sterke kritikken han fikk etter alle sine merkelige uttalelser. Uansett har sjamanen rett til å gi uttrykk for hvordan han opplevde sitt første møte med Norge og sine kommende svigerforeldre. Det er det vi kaller ytringsfrihet.

Ingen debatt i Debatten

Etter som verken programlederen selv (!) eller kronvitnene Christian Borch og Tor Bomann-Larsen hadde sett filmen før de stilte opp i «Debatten», var det åpenbart at hensikten ikke var å diskutere filmen. Programleder Fredrik Solvang uttaler at siden kongen selv ikke kan stille opp for å forsvare seg, er det er «vårt ansvar (jeg antar Solvang mener NRK), vårt felles ansvar som nordmenn å fortelle en sann historie om kongen.»

Hensikten med «Debatten» var altså ikke å debattere dokumentaren, men å tilbakevise sjamanens angivelige påstand om at kongen og dronningen hadde opptrådte rasistisk. Derfor sto vitnene i kø for å hylle kongeparet for deres raushet og inkluderende holdning.

Kronvitnene Christian Borch og Harald Stanghelle har begge skrevet bøker om kong Harald. Christian Borchs bok «Konge for sin tid» kom ut i 2020. Harald Stanghelles bok «Kongen forteller» kom i ut 2020, hans bok «Kongeord – kong Haralds beste» kom ut i 2024. Kronvitnet Tor Bomann-Larsen har skrevet biografiene om kong Håkon og dronning Maud.

Tre av kronvitnene har altså kapitalisert på monarken, som det så flott heter! På godt norsk betyr det at de har tjent penger på kongen. I «Debatten» bidro de i liten grad til progresjon i samtalen. Det handlet om å forsvare kongen!

En misbrukt plattform

«NRK Debatten» er blitt en institusjon i NRK, og programleder Fredrik Solvang har fått en plattform og en posisjon vi trolig må tilbake til Kjell Arnljot Wigs og Per Øyvind Heradstveits periode på 60 – 70-tallet for å finne maken til.

En debatt er en journalistisk sjanger der debattdeltakerne utveksler ulike og motstridende meninger for å belyse en sak eller et forhold fra ulike synsvinkler. Programlederens rolle er ikke bare å styre debatten, men stille oppfølgende og kritiske spørsmål til debattdeltakerne. Det er journalistikkens viktigste metode.

Når NRK samler mennesker som alle uttrykker de samme synspunktene og bekrefter hverandres holdninger, oppfylles ikke formålet med en debatt.

Torsdag 18. september ble «Debatten» brukt til en ensidig hyllest av kongen og dronningen. Märtha og Durek var invitert til å delta i debatten, men ville (selvfølgelig) ikke stille opp for å svare på angrepene. Men når de angrepne selv ikke kan eller vil stille opp, plikter redaksjonen å innhente motstemmer. Det er presseetisk barnelærdom.

Det var sikkert vanskelig å finne motstemmene. Det mest risikable i dagens Norge er å uttrykke noe som kan minne om en kritisk omtale av kongeparet. Det minst risikable er å kritisere Märtha og Durek. Man sier ikke ustraffet at man kan snakke med engler, har levd et tidligere liv som Farao og prinsesse i fortidens Egypt, kan kurere sykdom med en medaljong, har uanede seksuelle ressurser i senga eller snakker negativt om kong Harald og Dronning Sonja.

Journalistikkens kretsløp

Jeg har sett dokumentaren. Det meste har vi tidligere lest i Se og Hør. Et spørsmål som burde vært diskutert i «Debatten», er hvorfor Ari Behn trekkes inn i dokumentaren i så stor grad? Det er naturligvis ikke mulig å unngå opplysningen om at Märtha har vært gift tidligere, og at hennes tre døtre har en far som valgte å avslutte livet. Men hensynet til både Ari Behns ettermæle og hans nære familie, burde vært ivaretatt på en langt bedre måte.

Journalistikken har sin egen logikk, sitt eget kretsløp som Märtha og Durek passer inn i som hånden i hansken. Deres oppsiktsvekkende uttalelser og opptredener blir «snakkiser» mediene omtaler igjen og igjen. Det er et ledd i medienes næringskjede, men det er også i Märthas og Dureks kommersielle interesse å bli omtalt. Det utvikles en form for symbiose som tilsynelatende alle tjener på.

I enden av næringskjeden finner vi kommentatorene som jeg i mange år vært en del av, og flere ganger har jeg uttalt meg om Märtha og Durek. Jeg ble også spurt om å stille opp i Nettflix-dokumentaren, men jeg takket nei.

Når en selverklært sjaman kommer til Norge som kjæresten til kongens datter og avleverer kontroversielle og det mange oppfatter som uansvarlige og farlige uttalelser, er det pressens oppgave å stille ham kritiske spørsmål. Men da prinsessen og sjamanen giftet seg, sto den samme pressen i kø for å få et glimt av brudeparet som gjemte seg bak hvite lakener. Norsk presse sto med lua i hånden og lot seg avspise med smulene.

Men hvorfor kan ikke pressen bare la paret få leve i sin egen alternative verden uten å rapportere om alt de foretar seg? Da ville Märtha og Durek gli inn glemselen.

Stakkars familie

Det kan komme tider og hendelser da det kan skjære seg i de beste familier. Men nettopp da er det viktig å ikke å ha uttalt ord som kan påføre andre sår som ikke gror!

Märtha er og blir en norsk kongsdatter. Men hun er også datteren til Sonja og Harald på Slottsplassen 1, 0010 Oslo. Medlemmene av et kongehus og en kongefamilie har forpliktelser vi andre ikke har. De må ta hensyn vi andre ikke trenger å ta. Men de har også følelser som oss andre.

Det er trist hvis Märtha og Durek har såret kongeparet gjennom ord og handlinger. Det var selvfølgelig ikke en slik alderdom Harald og Sonja ønsket seg. Det var også noe hjelpeløst og trist over kongens uttalelse: «Vi skal leve videre sammen, vi må finne en løsning.» Og prinsessetittelen er ikke et tema foreløpig.

Det er selvfølgelig ikke lett å ta prinsessetittelen fra sin egen datter. Hun er jo født prinsesse, og var sogar arveprinsesse til Haakon ble født. Men Märtha har satt sin far i en vanskelig situasjon. Selv om meningsmålinger viser at folket slutter opp om kongehuset, vil det også kunne oppfattes som kongen mangler handlekraft. Det svekker i hans posisjon.

Foto på front: Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff

Tidligere innlegg