Av Roger Johannessen
Barnet blundar för kriget,
kriget dundrar tillbaka.
Hör det nakna och tomma skriket
från barnet som skakar och undrar:
Ska det vara så?
Gud Ba Rycker På Axlarna av Anders F. Rønnblom
«Gud er god!», sier de. «Hva faen»!?, sier jeg. «Gud er allmektig!», sier de. «Hva faen»!?, sier jeg.
Hvis Gud er både god og allmektig, ville Gud ha stoppet Israels folkemord i Gaza og annektering av Vestbredden og Golanhøyden.
Er det kanskje Guds vilje å bombe og drepe sivile i Libanon, Iran, Syria, Jemen og Qatar? Hva med Global Sumud Flotilla med 50 skip med sivil besetning fra 44 land på vei til Gaza med nødhjelp. Hvorfor bombarderes den?
Hvordan er det mulig at «Guds utvalgte folk» får bedrive folkemord, utsulting og massakre mens hele verden ser på? Er det nettopp fordi Netanyahu & co. tilhører «Guds utvalgte»? «La de små barna komme til meg»? Er sionister hellige, urørlige? Er fenomenet Gud en fiksjon? Er Gud et maktmiddel?
Hvorfor viste ikke Gud sitt sanne ansikt allerede under hungersnøden i Biafra? Hvor var Gud under hekseprosessene og under Holocaust? Oppdaget Gud kjetterbålene, gapestokkene, fengselscellene og toturmetodene?
Hvor var Gud da samene ble underlagt fornorsking? Så ikke Gud at tatere og jøder ble forfulgt og herjet med?
Så ikke Gud alle ofrene i Kambodsja under Pol Pots regime? Hva med folkemordet i Rwanda og i Srebrenica eller hvordan flertallet av befolkningen ble behandlet under apartheid i Sør-Afrika? Hvor var Gud?
I Ukraina drepes sivilbefolkningen daglig uten noen form for innblanding fra Gud.
Var det helt greit for Gud at millioner av slaver ble fraktet fra Afrika til Amerika? Hvorfor tillater den allmektige Gud alle lidelsene til befolkningen i Sudan og Rohingyaenes situasjon i Myanmar?
Atombombesprengninger i Hiroshima og Nagasaki ble tydeligvis også ignorert.
Ingen bønn har hittil vært effektive i forhold til narsissistiske og psykopatiske personligheter. Gud ignorerer alle bønner – selv fra Paven i Roma. Det kan synes som om de som tror på Gud benytter tida irrasjonelt. Gud glimrer med sitt fravær. Metoden med bønn virker nytteløs.
Gud tar ikke tak i de virkelig store problemene. Gud bare heiser på skuldrene som en handlingslammet tomsing. Gud er og blir en fantasifigur – en trøstebamse, en Skybert. Gud er en fantasifigur det er mulig å tjene mye penger på.
New York Times informerte nylig (14.09) om at millioner av mennesker benytter seg av chatboter for å opprettholde kontakten med Gud. De laster ned Gud. De har Gud i lomma. Gud og kunstig intelligens er endelig blitt forent. NB! I appen Chat With God kan du visstnok få direkte kontakt.
Nettstedet ChatwithGod lar brukerne velge sin religion og hva de leter etter, inkludert temaer som trøst, bekjennelse eller inspirasjon, og den gir skreddersydde svar. Det vanligste spørsmålet vi får, ofte, er: Er dette faktisk Gud jeg snakker med? sa Patrick Lashinsky, administrerende direktør i ChatwithGod.
Avisa skriver at «Troteknologi»-bransjen blomstrer. Den kristne Bible Chat har mer enn 30 millioner nedlastninger, mens den katolske appen Hallow også gjør det godt. Det meldes om at Pray.com – som har omtrent 25 millioner nedlastinger – nå også tilbyr chatboter.
Folk betaler 70 dollar pr. år. for å abonnere på enkelte av appene. Business as usual. Mammon lever, men Gud er død. Engler finnes ikke. Heller ikke hellige ånder. Vi er alle alene sammen. Det er ingen der oppe som legger en beskyttende hånd over verken rettroende eller oss andre.
Hvorfor måtte jeg vokse opp i en sånn vanvittig kultur der svært mange av medmenneskene overlater livet sitt til både Gud og «skjebnen»? Hvorfor henger det over oss? Den klamme moralismen med påbud fra oldtiden. Tro står i veien for sunn fornuft.
Min balsam er Jens Bjørneboes helende ord: «Ethvert fremskritt innen kulturen, – i retning av humanitet og fornuft eller i retning av kunst – oppstår gjennom bruddet med det foregående; gjennom bruddet med gårsdagen.
Det kan ikke være annerledes; kulturen tenderer alltid mot den evige sklerose; den evige åreforkalkning; og som essens av denne sklerotisering står det forrige slektsledds dogmer og trosbekjennelser.
Det er disse dogmer og trosbekjennelser fra forrige generasjon som dominerer samtiden og bestemmer det åndelige og sosiale klimaet for dem som kommer etter.» (Den gode elev, Jens Bjørneboe, Vi som elsket Amerika , Pax forlag 1970, s. 31)
Når svarene på det aller meste allerede finnes i Bibel, Torah eller Koran, menigheten eller blant de lærde, er de enkleste løsningene lett tilgjengelige. «Sannheter» videreformidles og slukes hele. Da er det vel heller ingen grunn til å være nysgjerrig?
Den som finner svarene på det aller meste innenfor en religiøs retning, er allerede fanget. Da er løpet kjørt. Tanken er fri, mens den religiøse tro er full av fastspikrede «sannheter» som den troende aller helst bør være ydmyk i forhold til. Hvis ikke kan de som tror, havne i Helvete.
Det er vanskelig å akseptere at voksne folk i samtiden skal ha det på den måten; innesperret i det som ser ut som en livsløgn der tro er basis for tilværelsen. Det å tenke og det å tro, er to forskjellige fenomener. De som tror, de tror fordi de ikke vet.
Jeg vet at jeg heller ikke vet, men jeg vet at jeg ikke tror. Jeg har ikke behov for tro – særlig ikke religiøs tro. Jeg finner ingen mening i det å tro. Jeg vil ikke bruke min tid på tro. Jeg tror ikke på tro – heller ikke på overtro. Jeg tenker og mener om tro.
Religiøs tro er ikke er bra for oss. Jeg mener at religiøs tro svekker nysgjerrigheten og kreativiteten vi er utstyrt med. Jeg mener at religiøs tro hemmer folks evne til å tenke egne selvstendige tanker – at religion virker fordummende, konserverende og undertrykkende.
Jeg tenker også at svært mange konflikter, undertrykking, overgrep, kriger og folkemord kunne ha vært unngått hvis menneskeheten hadde klart seg uten religion. Vi er så mye mer verdt enn å være slaver av eventyr, myter og obligatorisk tilhengere av usynlige idoler.
SHALOM!
Foto på front: Pixabay, Pexels.com
Roger Johannessen har utdanning innen kriminologi. Han har jobbet frivillig i både kriminalpolitiske og sosialpolitiske organisasjoner; SON (Straffedes Organisasjon i Norge), KROM (Norsk forening for Kriminalreform), Fattighuset, Velferdsalliansen, EAPN (Europen Anti-Poverty Network) og Klientaksjonen i Fredrikstad-distriktet. Var i 4 år tilknyttet Studiesenter for Selvhjelp.
Agenda Fredrikstad 