Av Harald Peter Stette
Roger Johannessen har et kritisk innlegg om religion og tro. Han begynner med formuleringa «Gud er god». Det er omfattende problemstillinger han reiser. Når det gjelder religion, er det særlig to forhold som belyses: 1) gudsbildet – hvordan er Gud? 2) Guds eksistens – finnes Gud?
Gudsbildet
Når det gjelder gudsbildet og formuleringa «Gud er god», så handler det om hvordan vi skal forstå det religiøse språket. «Gud er god» er ingen empirisk setning. Den angår ikke vår erfaringsverden, for ingen har sett Gud, som Bibelen sier (Joh 1,18). Det er en metafysisk setning som uttrykker en grunnleggende fortolkning av tilværelsen. Det interessante med gudsbildet i denne sammenhengen, er hva det gjør med oss. Setninga kan i alle fall ha tre konsekvenser.
1) Setninga gir grunn til anklage. Det er den veien Roger Johannessen går. I møte med lidelse og smerte blir anklagen: Hvor er Gud? Hvorfor gjør han ikke mer? Anklagen er også en del av troens språk. Vi møter den i Bibelen i Jobs bok og klagesalmene i Bibelen.
2) Men setninga kan også gi grunn til takk. Det møter vi også i Bibelen. En takk for livet. De fleste av oss opplever ikke bare det vonde. Vi opplever også mye godt. Det kan fylle oss med takknemlighet. En sekulær variant av denne takknemlighet har vi hos Arja Saijonmaa: «Jag vill tacka livet, som gett mig så mycket».
Suzanne Brøgger
Et annet uttrykk for denne takknemligheten kan vi finne hos den danske forfatteren Suzanne Brøgger, som vi normalt ikke forbinder med noen religiøs tro. Hennes tanker om religion og tro kommer fram i samtale med Alf van der Hagen. Hun uttrykker der at religion ikke har sitt opphav i underskudd og mangler, men i overskudd, i glede og takknemlighet.
3) Setninga «Gud er god» kan også gi oss motivasjon til å ville gjøre noe mot lidelse og ondskap, og ikke bare passivt registrere at det skjer. Det er også uttrykt i Bibelen: «Har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre» (1. Joh 4,11).
Guds eksistens
Når det gjelder Johannessens andre anliggende: Guds eksistens, så virker det som om Johannessen anser Gud som en fantasifigur, som da ingen eksistens har. For Johannessen er gudstro en livsløgn. Selv om Gud ikke eksisterer for Johannessen, så får jeg det inntrykk at han i alle fall finnes i Johannessens hode. For han bruker jo tid på ham. Hvorfor gjør han det når Gud er uvirkelig?
Å bevise eller påvise Guds eksistens, synes vanskelig. Men vi kan påvise gudstroen hos mennesker. Hvorfor har vi denne gudstroen?
Gudstroen
Den renommerte amerikanske religionssosiologen Peter L. Berger sier at så lenge det finnes sykdom og død, vil religion finnes. En motsatt tilnærming til gudstro fant vi hos Suzanne Brøgger. Hun forankret gudstroen i takknemlighet overfor det store mysterium som livet er.
Filosofen Immanuel Kant forankret gudstroen, ja, Guds eksistens, i vår fornuft. Han hevdet at Gud var en idé i vår fornuft som var nødvendig for å skape orden i vår tilværelse.
Kan ikke bevise frihet
En annen slik idé var friheten. Vi kan ikke bevise at vi mennesker er frie, ofte styres vi av sosialt press, gruppepress, konformitetspress etc. Og i naturen ser vi at en streng kausalitet rår. Men vi har en forestilling om å være frie, og hele vårt samfunn er bygd opp på denne idéen at vi er frie, og derfor også ansvarlige mennesker. Vi kan vel knapt tenke oss et sivilisatorisk samfunn uten denne idéen. Tilsvarende er det mennesker som forholder seg til gudsidéen og finner det meningsfullt å handle ut fra denne, og det finnes andre som Roger Johannessen som bruker tid og krefter på å reagere aggressivt mot denne idéen.
Det siste er for meg en gåte. Hvorfor bruke så mye energi på noe som en anser for å være en vrangforestilling, en livsløgn, en fantasifigur?
Foto på front: Pixabay, Pexels.com
Harald Peter Stette er forhenværende lektor i videregående skole og tidligere menighetsprest i Den norske kirke, sist som kapellan i Glemmen menighet til 2003. For tiden pensjonist, 70 år gammel og bor i Oredalsåsen i Fredrikstad.
Agenda Fredrikstad 