Å unnlate å si sannheten er kanskje hårfint verre enn det andre. Men når de to som havner i dette klisteret er leder og nestleder i Arbeiderpartiet, og går ut i valgkampen og ber om folks tillit til at de er skikket til å lede landet, blir det en meget alvorlig sak. Særlig når det skjer i en tid hvor løgn – bevisst eller ubevisst – preger internasjonal politikk, og hvor «fake news» brukes til å hisse opp stemninger og skape mistro blant velgerne og mellom deler av befolkningen.
Tillit til politikere
I en tid hvor demokratiet er under press, hvor nasjoner vi trodde hadde et solid og grunnfestet demokrati beveger seg i autoritær retning, er tillit til våre politikere helt avgjørende.
Mange mener at mye av årsaken til Donald Trumps suksess i USA, er at velgerne har mistet tilliten til at politikerne er interessert i å bruke makten de forvalter til beste for folk og land. Politikerne blir sett på som grådige og egoistiske maktmennesker, som ønsker å karre til seg mest mulig av personlig rikdom mens de er i maktposisjoner.
Dette har utviklet seg over flere årtier, og det la grunnlag for en presidentkandidat som lovet å drenere «sumpen» i Washington, og gjøre USA stort, mektig og respektert igjen.
Ironien
Den åpenbare ironien er selvsagt at USA aldri har hatt en president som er så opptatt av egen vinning som Donald Trump. Han kjører sitt eget løp uansett hva konsekvensene måtte bli for landets og befolkningens økonomi.
Han angrep de konvensjonelle politikerne for å samle all makt i Washington, men gjør nå akkurat det samme, bare i enda større skala enn noen president før ham. Nettopp fordi han har skjønt at dersom han skal få gjennomført den politikken han ønsker, må han skaffe seg mest mulig makt selv. Det ironiske er at han får lov til å holde på.
De trofaste Maga-tilhengerne jubler og synes han gjør en kjempejobb. De som våger å opponere eller protestere, blir utsatt for trusler om rettssaker og forfølgelse av offentlige myndigheter – ikke minst skattemyndigheten – som presidenten har tatt kontroll over.
Hva med Norge?
Hva har så det med Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre å gjøre? Jeg tror ikke de har tenkt at når Trump lykkes i USA, kan vi gjøre det samme i Norge. Men de har fått erfare at noe av det dummeste en politiker kan gjøre, er å forsøke å skjule at det er begått en tabbe.
Da Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum oppdaget at både gratis ferger og reduksjon av studiegjelden for folk som bosatte seg i utkantområder var fjernet fra statsbudsjettet, forsøkte de seg med noen patetiske bortforklaringer som ingen gikk på. Tvert imot hadde Slagsvold Vedum fått et nakketak på regjeringen.
Senterpartilederen fikk en gavepakke han aktet å utnytte til det fulle. Her var det en sjanse til revansj for utmarsjen fra regjeringskontorene og det påfølgende katastrofale valgnederlaget for Senterpartiet. Slagsvold Vedum bet seg fast som en politihund, og aktet ikke å slippe taket før statsministeren og helse- og omsorgsministeren lå utmattet på bakken og ba om nåde.
Dumskap eller mangel på kunnskap?
Så kan man spørre om årsaken til at rutinerte politikere forsøkte seg på en strategi med bortforklaringer. Riktignok var finansminister Stoltenberg på bokturne, og kunne av den grunn ikke bekrefte om landets statsminister hadde blitt orientert om at de to budsjettpostene hadde blitt redusert – utrolig nok!
I stedet hadde de to Ap-lederne på valgkampmøter hevdet at Høyre ville fjerne både gratis ferger og reduksjon av studiegjelden, så derfor gjaldt det å gi sin stemme til Arbeiderpartiet. Flere lokal Ap-tillitsvalgte sto fram og hevdet det samme, basert på informasjon fra lederne, viste det seg.
Så kom finansministeren på konferansetelefon og bekreftet at det Slagsvold Vedum sa, var korrekt. Nesten en uke etter avsløringen, krøp Støre og Vestre til korset og innrømmet at de hadde gjort feil i innspurten av valgkampen, og at de burde visst bedre.
Dersom leder og nestleder i Ap ikke var orientert om en så viktig sak i valgkampen, er det en utilgivelig tabbe! Dersom de var blitt informert og har glemt eller sett bort fra informasjonen, er det nesten verre.
Konsekvenser
Hvilke konsekvenser får så en slik sak for de involverte? Velgerne kan nok være villige til å tilgi at politikerne gjør feil, men verre er det hvis politikerne forsøker å skjule eller bortforklare at de har gjort feil. Jeg frykter at trioen Stoltenberg, Støre og Vestre er på vei ned i den siste grøfta.
I stedet for å fortelle velgerne om det var Stoltenberg som informerte for dårlig, eller om det var Støre og Vestre som hørte for dårlig etter, så forsøker de å glatte over. De skylder på at det var en hektisk valgkampinnspurt, og at det var mye informasjon som skulle tas inn og fordøyes.
De finner nok en milliard til for å dekke inn kostnadene til ferger og studenter, uten at noen slipper å gå fra sin post. Det er tross alt Aps tre gullgutter det er snakk om. Og folk glemmer jo så fort! Men skaden er allerede gjort: De tre har vist oss at sentrale tillitsvalgte i Arbeiderpartiet ikke er til å stole på. Det er slik tilliten til politikerne undergraves!
Det er ikke et pent syn å se politikere ligge på magen i møkka. Det er nesten enda verre å høre dem si at det ikke var deres skyld at de havnet der!
Foto på fronten: Peter Mydske, Stortinget
Agenda Fredrikstad 