Av Bent Erik Hodnebrog,  Vikarsokneprest i Glemmen og Gamle Glemmen menigheter

Det er et rimelig spørsmål som Roger Johannessen stiller: Hvis Gud er god og allmektig, hvorfor er det da så mye lidelse i verden? Mange har stilt dette spørsmålet opp igjennom tidene. Også bibelens forfattere og kirkens teologer har balet med dette spørsmålet og prøvd å komme med svar.

Gud er god og allmektig

Det er dessverre ikke slik at å lese i Bibelen gir svar på alle spørsmål. De som tror det, er nok kanskje blant dem som er minst oppmerksomme på hvor mye smerte som kan påføres andre med å være for påståelig og «rettroende». Ja, vi har lært fra vi gikk på søndagskolen at Gud er god og at Gud er allmektig. Likevel er det så mye lidelse i verden forårsaket av mennesker. Noen mennesker bruker også religion som begrunnelse for sine vonde handlinger. Så er det kanskje ikke religionen i seg selv, men grådighet, ære, frykt eller opplevelse av plikt som fører til disse handlingene.

Ifølge 1. mosebok kap. 6-9 gjorde Gud nettopp det som Roger Johannessen etterlyser. Gud brukte sin allmakt til å gjøre slutt på all ondskapen i verden. Hvis det er slik at det er menneskenes holdninger og handlinger som er årsaken til lidelsene, så er logikken at da må menneskene utryddes og bare dem som gjør det gode og lever et rettferdig liv, skal få leve.

Flommen utryddet alt liv
Gud sendte derfor en flom som utryddet alt liv på jorda. Bare Noah og hans familie, og to av hvert slag av dyrene, overlevde gjennom arken. Med det skulle livet på jorda bare være godt igjen, eller? Det tok ikke lang tid før det på nytt ble krig og uro. For også Noah og hans familie var bærere av denne tilbøyeligheten som potensielt skaper smerte for en selv og andre mennesker. Gud satte regnbuen på himmelen som et tegn på at Gud aldri mer skulle utrydde menneskene på denne måten.
Vi kan selvsagt stille spørsmålstegn ved om historien om Noahs ark skjedde i virkeligheten eller om det bare er en gammel myte. Uansett er denne fortellingen sann, for fortellingen snakker sant om det å være menneske. Fortellingen sier at så lenge det er mennesker på jorden, så vil det finnes ondskap. For ingen mennesker er bare gode.

Verden og oss selv

Roger Johannesen trekker frem krig, hungersnød, undertrykkelse av samer og andre minoriteter og slavehandel. Dette er de store spørsmålene og utfordringene i verden. Men hva med oss selv? Hva med samtalen ved frokostbordet? Hvordan snakker vi om andre mennesker? Hvordan bidrar vi med vårt forbruk til urettferdig fordeling i verden? Hvorfor greier ikke vi å leve sammen i parforhold over tid? Hvorfor krangler søsken over arven etter sine foreldres? Hvorfor er det mobbing i barnehage og skole? Hvorfor gir vi makt til mennesker som er mer opptatt av seg selv enn å bygge en mer rettferdig og god verden? Lidelsen i verden er ikke bare de store katastrofene, men også det som skjer i vårt nabolag. Det er en lettvint løsning å skylde på Gud. Det er ansvarsfraskrivelse å gi religionen skylda.

Gud tåler at vi er sinte på ham

Hvis du er sint på Gud, så vær ordentlig sint på Gud! Gud tåler det! Passiv aggressivitet løser ingen ting. Ifølge kristen tro har Gud prøvd å løse problemet med denne verdens ondskap. I det gamle testamentet gav Gud lover og regler, som skulle håndheves for å skape et godt samfunn. Det gamle testamentet er fullt av fortellinger om hvordan Gud bruker krig og hungersnød til å straffe og oppdra mennesker, både israelsfolket og andre folk. Med tukt skulle det onde kontrolleres, og det gode skulle få vokse.Det fungerte bare sånn passe.I det nye testamentet er strategien annerledes. Gud bruker ikke lenger straff som virkemiddel, men kjærlighet. Gud blir menneske og får på denne måten del i alle de lidelsene som vi mennesker opplever.
Jesus var plaget
Jesus opplevde utenforskap, fattigdom og folkesnakk knyttet til farskap og morens ærbarhet. Vennene hans forlot ham når han trengte dem som mest. Mennesker med religiøs og verdslig makt tok seg til rette og fikk Jesus dømt til døden uten rettferdig rettsak. Jesus ble mobbet, fysisk og psykisk, og ble drept på en skamfull og pinefull måte. Her har menneskets aggresjon mot Gud virkelig kommet til uttrykk! På denne måten har Gud, gjennom Jesus, opplevd på sin egen kropp det mange mennesker i verden erfarer. Mange mennesker finner håp i at Gud lider med. Håpet gir utholdenhet.

Men det stopper ikke der. Bibelen forteller at Jesus sto opp fra de døde. Kjærligheten seirer over ondskapen, kjærligheten seirer over døden. Det høres banalt ut. Klissete, kanskje til og med. Hvor reelt er det? For ondskapen finnes jo fortsatt, 2000 år etter Jesu påståtte seier over døden.

Det skjer også innenfor kirken
Også innenfor kirken har mennesker hatt vonde erfaringer utført i Jesu navn. Hvor er du da, Gud? Når de som skulle være dine disipler tar seg til rette for å tilfredsstille sitt eget begjær og sine egne bevisste eller ubevisste motiv? Det er det som er realiteten i verden. Guds rike, med kjærlighet, glede og fred, er allerede her, men ennå ikke fullt ut. Vi, som kaller oss kristne, er enda ikke fullkomne. Vi er dessverre bare underveis.

Hører Gud bønn?

Roger Johannessen spør også om Gud hører bønn. Jeg tenker at Gud hører bønn. Slik jeg ser det, så gjør bønn først og fremst noe med den som ber. Gjennom bønnen retter man oppmerksomheten mot noe, man gir rom for kjærlighet, empati og handling. Bønnen kan fylle oss med håp, trygghet og hvile. Men, gjennom bønnen, kan vi også oppleve å få øye på hva vi trenger å endre i vårt eget liv. I bibelen leser vi også om mennesker som kommer til Jesus og ber om hjelp for seg selv eller andre, og de får hjelp.
Jeg vil nevne to fortellinger der Jesus faktisk kommer for sent. Den ene står i Mark 5, 21-43. Jairus, en synagogeforstander, kommer til Jesus og ber ham hjem til seg for å helbrede datteren som er syk. Jesus blir med, men på veien dukker det opp noen andre som trenger hjelp, og Jesus stopper opp og tar seg tid til denne andre kvinnen. I mellomtiden dør barnet. Den andre står i Johannes 11.1-44. Lasarus, en venn av Jesus, er blitt syk og søstrene hans sender bud på Jesus. Jesus venter i to dager før han drar for å besøke Lasarus, og imellom tiden dør Lasarus.
I begge disse fortellingene gjør Jesus de døde levende igjen, men spørsmålet henger i lufta: Hvorfor kom ikke Jesus tidligere? Hvorfor måtte Lasarus og søstrene lide så lenge? Og hvorfor kunne ikke Jesus helbrede Jairus’ datter på avstand slik han hadde helbredet andre? Bønnen var bedt. Jesus var kontaktet. Likevel tok det tid før løsningen kom. Dette er jo de samme spørsmålene som vi stiller når vi ser og opplever vår tids lidelser.

Hvorfor gjør du ikke noe, Gud? Hvorfor venter du?

Bibelen gir ikke svar på alt
Det er dessverre ikke slik at å lese i Bibelen gir svar på alle spørsmål. De som tror det, er nok kanskje blant dem som er minst oppmerksomme på hvor mye smerte som kan påføres andre med å være for påståelig og «rettroende». Jeg opplever likevel at kristen tro gir mening også i en verden med mye lidelse og ondskap. Troen på at Gud lider med, og at Jesu kjærlighet er sterkere enn døden, gir meg håp, motivasjon og drivkraft til å arbeide for rettferdighet og fred.

Foto på front: Dietmar Janssen, Pexels.com

 

Bent Erik Hodnebrog er 47 år, oppvokst i Grimstad. Bor i Våler i Østfold. Utdannet Cand. teo.l fra Menighetsfakultetet i 2004. Gjennomført kandidatstudiet i kirkemusikk ved Norgens Musikkhøgskole i 2007. Jobbet lenge som kantor. Ordinert prest i 2021.

 

Tidligere innlegg