Av Arve Negaard
Roger Johannessen har et engasjert innlegg i Agenda Fredrikstad, hvor han setter troen på at «Gud er god og at Gud er allmektig» opp mot all krig, ondskap, overgrep, undertrykking og utbytting i verden. Hvis Gud både var god og allmektig, ville han hindret dette.
Johannessen drøfter ondskapens problem, som folk har filosofert over i mer enn 2000 år. Ut fra erfaringene i den virkelige verden, avviser Johansen troen på en god og allmektig Gud som ren illusjon, og konkluderer:
«Jeg vet at jeg heller ikke vet, men jeg vet at jeg ikke tror. Jeg har ikke behov for tro – særlig ikke religiøs tro. Jeg finner ingen mening i det å tro.»
I sitt svar til Johansen redegjør Harald Peter Stette om hva noen i vår tid legger i troen på Gud, og spør Johannessen til slutt:
«Hvorfor bruke så mye energi på noe som en anser for å være en vrangforestilling, en livsløgn, en fantasifigur?»
Svaret på det spørsmålet er enkelt og åpenbart for meg. Når religiøs tro legitimerer krigens redsler og annen grusomhet, og en er engasjert på ofrenes side, da er det en selvfølge at en bruker mye energi på å bekjempe slik religiøs tro.
En bekjemper legitimeringen av grusomhetene, for å motvirke dem, og verne ofrene.
Klientaksjonen
Jeg kjenner Roger Johannessen som en engasjert og dyktig leder for Klientaksjonen i Fredrikstad på 1990-tallet, da han og de han samarbeidet med, satte levekårene til sosialklienter og uføretrygdede på den politiske dagsordenen i byen, og ga dem en egen stemme i den politiske debatten.
Det arbeidet står det stor respekt av. Han har i mange andre sammenhenger brukt tid og krefter for å bedre kårene for grupper med dårlige levekår, som fattige og fanger.
Om tro
Ord som «tro», «religion» og «Gud» er store sekkebegreper som rommer veldig mye forskjellig.
Når jeg leser artikkelen til Roger Johannessen, virker det som han har bestemte former for tro, religion og forestillinger om Gud i tankene. De kan også romme mye annet.
For meg vitner Roger Johannessens engasjement for grupper som har blitt marginalisert i samfunnet om en tro på at også de har rett til et verdig liv, og at det kan nytte å kjempe for det.
Denne overbevisningen er også en tro på noe, selv om den ikke er religiøs. Andre tror at markedskreftene kan løse de fleste problem.
Om religion
Det vi kaller religion rommer et bredt spekter av bevissthetsformer.
Noen legitimerer krig og er krigshissere, som noen troende jøder i Israel, og Kirill, patriarken for den russisk ortodokse kirken.
Mens andre troende jøder i Israel kjemper mot krigen mot palestinerne og for at palestinerne skal få fulle borgerrettigheter og en egen stat.
Noen kristne, som kvekerne, er motstandere av all krig og nekter å gjøre krigstjeneste. Kvekerne legger stor vekt på sosialt arbeid og humanitær innsats, hjelper krigsfanger og flyktninger, og har tatt seg av skadede på begges sider i kriger.
Kvekerne avviser alle ytre autoriteter, seremonier og sakramenter. De har ikke noe presteskap, ingen kirkelære og har ikke dåp og nattverd.
Noen religioner har tro på en Gud, andre, som de første buddhistene, har det ikke. Blant de som tror på en Gud, har noen dogmer med metafysiske spekulasjoner om Guds egenskaper, andre har det ikke.
Om Guds allmakt og vårt ansvar
I jødedommen har det vært vanlig å avstå fra metafysiske spekulasjoner. De har rettet oppmerksomheten mot livet her og nå på jorden.
Frem til rett før Jesu tid hadde de ingen lære om et liv etter døden. For dem var Gud den kraften som skaper liv, og gir oss evnen til å skille mellom godt og ondt, og visdom til å handle rettferdig, barmhjertig og nestekjærlig.
For dem var Guds gjerninger her og nå på jorden åpenbare for alle; Gud skaper liv, uten Guds livgivende kraft, vil alt liv dø.
I dette perspektivet er Gud allmektig og god. Livet og visdom til å handle rettferdig, er gitt av Gud og et gode.
Men det betyr ikke at de trodde at det var Gud alene som skulle skape et rettferdig og nestekjærlig samfunn. Det hadde israelittene selv ansvaret for.
Gud virket i dem og gjennom dem. Det var et partnerskap mellom dem og Gud. Sviktet de dette oppdraget, straffet det seg.
Kvekerne sier at i alle mennesker er det en gnist av Gud. Krig og undertrykking kommer av at vi svikter, at vi ikke lytter til den gnisten av Gud som er i oss alle.
Troen er i utvikling
Bibelen vitner om hvordan israelittenes tro utviklet seg gjennom mer enn tusen år til jødedom og kristendom. Den viser hvordan hver generasjon diskuterte åpent og ærlig hvordan de oppfattet virkeligheten, ut fra den kunnskapen som var tilgjengelig for dem.
Det er en debatt vi må fortsette, ut fra den kunnskapen som er tilgjengelig for oss.
Bibelen viser oss at vi står i en lang historisk tradisjon i debatten om hva som skaper et rettferdig, barmhjertig og nestekjærlig samfunn, ikke bare for kvinner og menn, barn og gamle, men også for fattige, syke, fengslede, innvandrere og andre minoriteter.
I det arbeidet trenger vi i dag en allianse på tvers av alle nedarvede dogmatiske skillelinjer.
Derfor håper jeg Roger, at du fortsatt kan og vil samarbeide med oss som tror på Guds skapende og frigjørende kraft, og at Jesus levendegjør Guds frigjørende kjærlighet.
Vi trenger hverandre.
Foto på front: Pixabay, via pexels.com
Arve Negaard (75) er utdannet som historiker. Han har vært kommunaldirektør i Fredrikstad, høyskolelektor i organisasjon og ledelse, studieleder og konstituert dekan ved Høgskolen i Østfold, og SV-politiker. Sammen med Svein Kolstad Hansen har han skrevet boken «Økonomi på tvers – grunnleggende økonomistyring for kommunale ledere.»
Agenda Fredrikstad 