Av Roger Johannessen
Med virkemidler som skrekk, frykt, hysteri, myter, løgner, feilinformasjon, stempling, kriminalisering, bøtelegging, utstøting og fengsling har den moralske panikken omgitt oss i 60 år.
Det har foregått en moderne heksejakt. Å se ned på og å stemple andre, kan være en metode for å heve sitt eget selvbilde. Det kan også handle om uvitenhet, fordommer og frykt. Å stemple andre personer, er å skape avstand gjennom å fokusere kun på en eller enkelte deler av personens gjøren og laden.
Avvikere skal ikke gå løse
Folk som bruker narkotika har gjennom tida både blitt kalt narkotikere, narkomane, stoffmisbrukere, rusmisbrukere, rusavhengige og rusmiddelavhengige. De må jo puttes i bås og karakteriseres for å kunne kontrolleres.
Avvikere skal helst ikke gå løse. Inkludert i panikken er også frykten for planten hamp (Cannabis) og brukerne.
Myndigheter, media, politikere og andre autoriteter har prentet inn mytene om hasj og marihuana i et par generasjoner. Mange fredelige mennesker er blitt forfulgt, bøtelagt, fengslet og fått ødelagt hele eller deler av livet. Politiet har jaktet på brukere og foretatt ulovlige ransakelser, arrestasjoner og razziaer i årevis.
Rettssikkerheten har vært fraværende. Politi og domstoler har tatt seg til rette og brukt mye mer makt enn loven og menneskerettighetene tillater på grunn av omgang med en ulovlig plante. Uniformer kontra natur og motkultur.
Skyld, skam, paranoia og selvmord er påført, særlig unge mennesker, på grunn av den repressive politikken mot brukere av hamp.
Seksti år med lovbrudd
Det er 60 år siden Norge gjorde det til et lovbrudd å være i befatning med planter i hampefamilien. De gjorde det gjennom legemiddelloven: «Cannabis (med cannabis menes de overjordiske deler av alle vekster av slekten cannabis (unntatt frøene), hvis harpiksen ikke er ekstrahert)». Frøene ble senere forbudt.
Bakgrunnen for forbudet av cannabis var at FN i 1961 gjennom sin Narkotikakonvensjon (Single Convention) lagde en liste over ulike substanser som skulle defineres narkotika.
Det tragiske er at også den planten som kalles industrihamp (Cannabis Sativa Ruderalis) ble forbudt i Norge på samme tid. Den gikk med i dragsuget.
En vanlig dyrket vekst
Industrihamp var en vanlig dyrket vekst i Norge frem til tidlig 1900-tall, og de fleste gårder hadde egne hampåkre. Den planten inneholder nesten ingen psykoaktive stoffer – den kan verken brukes til medisin eller å ruse seg på.
Den varianten er ifølge Wikipedia verdifull av helt andre grunner: «Hamp brukes i dag i tusenvis av produkter, hvor noen av de viktigste er papir, tekstiler og klær, tauverk, lerret, maling, bygnings- og isolasjonsmateriell, kosmetikk, plastikkerstattende produkter og andre artikler som trenger sterke fibre.
Hamp kan brukes som erstatning for trevirke i papirproduksjon, hvor den gir rundt fire ganger større utbytte per areal enn skog, og bedre papirkvalitet. Hampfrøolje ble tidligere brukt til å fremstille grønnsåpe.»
Verdifulle ressurser
Opplysningene gjelder ikke her i landet. Planten er forbudt og Norges befolkning går glipp av en verdifull ressurs på grunn av misforstått hysterisk moralsk panikk omkring «Narkotikaproblemet». «Forby alt!» gir en sterk signaleffekt i befolkningen i decennier. All hamp blir til narkotika. Fakta når ikke fram i et sånt klima.
Når lokalavisa i 2025 opplyser om avsløringer av «hasjplantasje», gjelder det ikke industrihamp eller hasj. Da er det noen som har sådd frø fra enten Cannabis Sativa, Cannabis Indica eller en krysning av to medlemmer i hampefamilien. Å lage hasj av plantene, er det ingen som tar seg bryet med her i landet.
Såpass kunnskap burde både Politi og lokalavisa besitte. Hvem har nytte av å forkludre faktiske forhold på denne måten? Sannheten er kanskje ikke så viktig når det gjelder planter eller grupper av befolkningen som er fritt vilt?
Hasj (harpiks (trikomer) utvunnet av cannabisblomsten) importeres fra Marokko. Hjemmedyrkede cannabisplanter dyrkes for å tørkes – også i Fredrikstad. De tørkede toppskuddene røykes og kalles marihuana, pot eller weed. Toppskuddene røykes for å oppnå det ulovlige: Den psykoaktive effekten.
Effekten oppnås når blomstens bestanddeler – hovedsakelig når den rette kombinasjonen THC (Tetrahydrocannabinol) og CBD( Cannabinoid) får kontakt med reseptorer i hjernens endocannabinoide system.
Lovende medisinske egenskaper
Både THC og CBD har lovende medisinske egenskaper. Det forskes på effekten av både THC og CBD, og på effekten av kombinasjoner av virkestoffene.
Medisinsk cannabis (Bedrocan, Sativex) brukes i dag hovedsakelig som symptomlindrende behandling ved smerter, spastisitet, kvalme og enkelte inflammatoriske lidelser, mens helbredende effekt på flere sykdommer er under forskning.
Det forskes på cannabisbruk ved nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons og Alzheimer, men her i landet frarådes det inntil videre bruk grunnet manglende dokumentasjon og potensielle bivirkninger.
I forskriften til Narkotikalisten er den psykoaktive effekten definert på denne måten:
«Med psykoaktiv effekt menes effekt på sentralnervesystemet i form av stimulering eller nedstemthet med minst én av følgende virkninger: hallusinasjoner, forstyrrelser i motoriske funksjoner, tenkning, adferd, oppfattelse eller sinnsstemning.» §3 Definisjoner, Forskrift om narkotika Narkotikalisten
I en oppdatert versjon burde teksten lyde: «En psykoaktiv effekt er en endring i hjernens funksjon slik at tanke, følelse, sansning eller adferd påvirkes midlertidig av et stoff.»
Definisjonen vil gjenspeile realiteten i større grad, for den som inhalerer eller på andre måter erfarer hampeblomstens bevissthetsutvidende egenskaper.
Blåser opp et tema
Stanley Cohen forklarte hvordan media og andre aktører blåser opp et fenomen eller en gruppe for å fremstå som en trussel mot samfunnets verdier, det som skaper en kamp mellom «dem» og «oss».
Moralsk panikk kjennetegnes ved at reaksjonen er overdrevet eller ugrunnet, og den brukes ofte av medier, politikere eller aktivister for å påvirke samfunnets oppfatninger og lover. (Folk Devils and Moral Panics , 1972.)
Kort sagt er moralsk panikk og samfunnsmessig fryktreaksjon noe som blåses ut av proporsjoner, ofte med mål om å definere visse grupper eller fenomener som farlige «folkedjevler» eller syndebukker.
Her i landet fulgte Nils Christie og Kettil Brun opp. De hevdet allerede i 1984, i boka «Den gode fiende», at myndighetene har brukt narkotika som en måte å skape et fiendebilde, og dermed rettferdiggjøre krig mot narkotika.
Dette har ført til at narkotika har blitt sett på som en av de største truslene mot samfunnet, og politiets innsats har blitt intensivert som følge av dette Boka påpeker at dette har ført til flere brukere, økt skadeomfang, flere dødsfall, og økt antall arrestasjoner og fengslinger over tid.
«Du blir avhengig»
Motargumentene mot at det fortsatt skal være illegalt å ruse seg på hamp har vært: “Det er farlig», «Du blir avhengig», «Det er inngangsporten», «Narkotika» og så videre.
I 60 år!
Mens land vi både kan sammenligne oss med og andre land vi ikke liker å sammenligne oss med, har avkriminalisert eller legalisert både bruk og besittelse av hamp, fortsetter vi krigen mot de «farlige» plantene og de som foretrekker dem som rusmiddel eller legemiddel.
Avkriminalisering
Folk får lov til å dyrke sin egen hamp der planta har blitt legalisert. I Tyskland er det nå tillatt med tre planter per voksen person i husstanden. Farlige planter i vinduskarmen. Helt gratis. Tenk det!
Avkriminalisering og legalisering av planten har foregått i siviliserte former. Det motvirker den illegale omsetningen, det gir arbeidsplasser og inntekter til staten fordi salget foregår over disk i ordinære former.
Hvorfor skal det fortsatt være illegalt for voksne mennesker i Norge å påvirke sine tanker, følelser, sansning eller adferd midlertidig ved hjelp av en fredelig og ufarlig plante?
Forby naturen å gro, men slippe fri digital kommersiell hjernevask 24/7 ved hjelp av suggererende og fordummende algoritme!
¿Qué pasa?
Foto på front: Alesia Kozik, Pexels.com
Roger Johannessen har utdanning innen kriminologi. Han har jobbet frivillig i både kriminalpolitiske og sosialpolitiske organisasjoner; SON (Straffedes Organisasjon i Norge), KROM (Norsk forening for Kriminalreform), Fattighuset, Velferdsalliansen, EAPN (Europen Anti-Poverty Network) og Klientaksjonen i Fredrikstad-distriktet. Var i 4 år tilknyttet Studiesenter for Selvhjelp.
Agenda Fredrikstad 