Det var fredag ettermiddag i Washington D.C. Skumringen listet seg frem og la seg som et blått teppe over verdens mektigste by. Wally Dean og jeg hadde vært på George Washington University for å forberede vårens journalistkurs i regi av Institutt for Journalistikk.
En snøstorm er jo ingenting for en nordmann. Dessuten hadde jeg bodd i New York, der snøen gikk like fort som den kom. – Du vet ikke hva en snøstorm i Washington D.C. innebærer, sa Wally da vi skiltes på fortauet utenfor universitet ved Foggy Bottom, området som blant annet huser Utenriksdepartementet, Kennedy-senteret og Watergate-komplekset.
Georgetown
Jeg hadde en liten gåtur tilbake til hotellet i Georgetown. Jeg kjente det var snø i luften.
Georgetown, er en sjarmerende «landsby» med arkitektur i føderal stil, hyggelige studentbarer og eksklusive restauranter, mote- og designbutikker. I Georgetown Waterfront Park ved Potomac-elven spiste vi sjømat. Ekteparet Kennedy bodde i Georgetown da John F. Kennedy ble valgt til president i november 1959, og Jacqueline og barna flyttet til huset i N-street etter de dødelige skuddene i Dallas 23. november 1963.
Vi bodde nesten alltid på Georgetown Inn, tvers over veien for Martin’s Tavern på hjørnet av Wisconsin Avenue og N-street. Her har politikere, idrettsstjerner og mediefolk møttes gjennom fire generasjoner eiere. Restaurantens historie sier at John F. Kennedy fridde til Jacqueline hos Martin’s. Er du heldig kan du få booten der frieriet skjedde.
Verden ble satt på vent
Og lørdag våknet vi til snøstorm. Verden var satt fullstendig på vent. I Georgetown var det verken busser eller biler å se. Knapt noen beveget seg utendørs. Julehandelen vår ble avbrutt da forretningene kort og godt stengte dørene. Nå visste jeg hva snøstorm i Washington D.C. innebar.
Søndag sto verden fortsatt stille. Plutselig ble spørsmålet hvordan vi skulle komme oss til Union Station og toget til New York. I Georgetown er det verken subway eller McDonalds.
Jeg stilte meg opp på gaten utenfor hotellet i håp om å kapre en taxi – som aldri dukket opp. Jeg ringte sjåføren vi brukte i forbindelse med IJ-kursene, men han fastslo bestemt at ingen av hans biler kunne røre på seg så lenge snøstormen raste. Plutselig kommer det en taxi med masse snø på taket. En eldre taxisjåfør stakk hodet ut av vinduet og lovet å kjøre oss til Union Station.
– Jeg orket ikke å sitte hjemme lengre, sa han. – Jeg fikk nabogutten til å måke oppkjørselen, men ba ham la snøen på biltaket ligge. Her i D.C. er det dårlig med snømåking. Derfor trenger tyngde på hulene. På veien til Union Station plukket han opp to andre passasjerer som sto i veikanten og håpet på et mirakel. Det er forresten vanlig at taxiene i Washington plukker opp passasjerer som skal samme vei.
Jeg var rundhåndet med tipset da jeg takket sjåføren og understreket at han hadde «made our day»
«Alle» skulle hjem
Dette var helgen før Thanksgiving Day. «Alle» som jobbet i Washington D.C., skulle hjem og «aslle» forsøkte å komme seg på et tog som enten ikke gikk, eller var forsinket på ubestemt tid. Køene ble stadig lengere. Jeg hadde aldri opplevd noe lignende på Union Station.
Etter lange minutter i kø foran Amtraks billettluker og diverse forsøk på ombookinger, kom gjennombruddet: – Jeg har booket dere på Amtraks First Class Service to Penn Station i New York, løp til gaten, sa damen i luken. Vi takket og løp det vi kunne! Vi fikk First Class Service på kjøpet!
Kaoset fortsatte i New York. Penn(sylvania) Station var overbefolket, vi tråkket i snø til livet og sloss om taxiene. Men vi kom oss til hotellet på Lexington Avenue. Ett viktig skritt nærmere JFK-flyplassen, Norge og jula.
Thanksgiving og Black Friday
Vi snakker om julaften og ribbe, teller fridager og planlegger familiesammenkomster. Det beste er når juleaften kommer på en onsdag. I USA snakker man om Thanksgiving og kalkun og gleden over å komme hjem til familiehøytiden. I USA bor ofte familiemedlemmer langt fra hverandre.
Julaften er en bevegelig høytidsdag, mens Thanksgiving Day er alltid fjerde torsdag i november og innleder Thanksgiving-helgen som strekker seg fra torsdag til søndag – og også innbefatter Black Friday.
Jeg har tilbrakt noen Thanksgiving-helger i USA. I Miami Beach i Florida luktet det Thanksgiving over hele byen da kalkunlukten seg ut fra alle de billige motellene som pensjonistene fra nordøst-statene hadde tatt inn på i vintersesongen.
Saken fortsetter under bildet.
Thanksgiving er dagen som overgår norsk julaften. Som ribba står på bordet hos oss, ligger kalkunen på bordet hos amerikanske familier. Å fylle kalkunen med godsaker og steke den, er en minst like stor kunst i USA som det er å steke ribbe med sprø svor i Norge.
Å skjære opp kalkunen er en seremoni ved bordet som gjerne familiefaren har ansvaret for – etter å ha ledet familien i bønn: «Dear Lord, thank You for this food we are about to eat. We are especially grateful this time of year, as we reflect on Your provision, all You have given us — and the love You have placed in our lives». Det finnes mange bønneforslag på nettet – og amerikanerne ber uten blygsel.
Pilgrimfedrenes takk
Opprinnelig var det pilgrimfedrene som var opphavet til Thanksgiving Day, eller den store høsttakkefesten. Ifølge historien startet høsttakkefesten i 1621. Etter at pilgrimene hadde fått i hus en fin maisavling på de 80 målene de hadde beplantet, til tross for en streng vinter der 46 kolonimedlemmer omkom. Nå var det riktig å takke Gud for naturens gaver. Indianerne som hadde gitt pilgrimene gode råd om hvordan de skulle få frem avlingen, var med på festen.
En felles nasjonal feiring kom i 1677 da alle de tretten kolonien holdt takkefest etter seieren over britene i slagene ved Saratoga, en liten by nordøst i staten New York, litt nord for delstatshovedstaden Albany. Dette var to slag i den amerikanske uavhengighetskrigen der amerikanske styrker påførte britene avgjørende tap. Da var det greit å takke Gud for hjelpen.
Presidenten måtte gi seg
President Abraham Lincoln gjorde i 1863 Thanksgiving Day til en nasjonal fridag. Etter den tid har feiringen fått det omfang og posisjon den har i dag.
I 1941 forsøkte imidlertid president Franklin D. Roosevelt å skyve feiringen frem en uke for å forlenge julehandelen. Men protestene ble så store at presidenten måtte gi seg, og Kongressen måtte erklære Thanksgiving Day for nasjonal helligdag. Presidenten signerte da en lov som fastslo en gang for alle at Thanksgiving Day skal være den fjerde torsdagen i november. I år torsdag 27. november.
Som mange religiøse høytider, har også Thanksgiving mistet mye av sitt religiøse innhold. Gud får ikke den samme takken som tidligere. Men amerikanerne ber både titt og ofte, og i bunnen ligger nok rester av takknemligheten til Gud for høstens avlinger og kanskje i like stor grad livets andre goder. Siden Thanksgiving er den eneste felles fridagen for hele nasjonen, og det er familien som står i høysetet, har den blitt større enn både den kristne julehøytiden og den hedenske halloween-festen.
Presidenten benåder en kalkun
I USA har man forresten den merkelige tradisjonen at den sittende presidenten benåder en kalkun, som dermed slipper å enda på matfatet. Det sies at tradisjonen går helt tilbake til president Abraham Lincoln (president fra 1861 – 1865), mens andre hevder at benådningen av kalkunen startet under president Harry S. Truman (president fra 1945 – 1953).
Ifølge en artikkel i Washington Post i 1963, skal president John F. Kennedy ha sagt at kalkunen presidentfamilien fikk i gave, ikke skulle slaktes. Ifølge artikkelen sa presidenten: «Let’s keep him going.»
Det har lenge vært en tradisjon at presidentfamilien fikk kalkun som gave. På 1870-tallet var det en kalkunfarmer fra Rhode Island, Horace Vose, som i flere år ga en av sine kalkuner som gave til presidentfamilien i Det Hvite Hus. Det ga farmeren god PR og gjorde ham til en institusjon i Washington D.C. Da Horace Vose døde, var veien til Det Hvite Hus åpen for flere kalkunfarmere.
Julehandelen starter Black Friday
Midt i Thanksgiving-helgen er Black Friday, som i mange år har vært den travleste handledagen i USA. Da starter julehandelen, og ofte åpner forretningene midt på natten. Her hjemme har vi ikke lenger bare Black Friday, men både Black Month og Black Week. Det er et kommersielt hysteri som får folk til å gå mann av huse for å kjøpe det man kanskje ikke trenger til en pris som kanskje ikke er så lav som vi kanskje skulle tro.
Skikkene vi har importert fra USA, har handelsstanden visst å utnytte, enten det er Valentinsdagen, Halloween eller Black Friday. Valentinsdagen skal forresten ha røtter tilbake til en romersk fruktbarhetsfest, mens Halloween skal springe ut av en hedensk skikk og tro her i Europa. Skikkene er utviklet kommersielt i USA, og har med stor styrke fått fotfeste i Norge.
Offentlig fridag
Black Friday er ingen felles nasjonal helligdag, selv om den er fridag i mer enn 20 amerikanske delstater. Men skoler og universiteter er stengt hele Thanksgiving-helgen, og mange tar en av sine opparbeidede fridager for å ha ledig dagen etter Thanksgiving, altså Black Friday.
Ifølge nettstedet timeanddate.com, er det to vidt forskjellige teorier bak navnet Black Friday. Den ene teorien går ut på at den store biltrafikken i forbindelse med Thanksgiving etterlot seg så mange sorte spor på asfalten at den påfølgende dagen fikk navnet Black Friday. Den andre teorien er at navnet Black Friday oppsto ved at mange forretninger, og særlig mindre forretninger, begynte å tjene så mye penger før jul at tallene på bunnlinjen gikk fra rødt til svart.
Kilder:
Wikipedia
timeanddate.com
Foto på front: Karola G, via Pexels.com
Agenda Fredrikstad 