Av Roger Johannessen
Nå åpner mulighetene seg for at Fredrikstads innbyggere kan engasjere seg i nærmiljøet helt på egne premisser, uavhengig av Fredrikstad kommunes klamme hånd. Spillet er over.
Frivillighet og uavhengighet er to sider av samme sak. I Fredrikstad har vi allerede 121 Vel og Velforeninger registrert i Brønnøysundregistrene. De lever sine egne liv helt uten kommunal styring og innblanding. Det er sikkert rom for 100 nye for å supplere og erstatte de nedlagte kommunale lokalsamfunnsutvalgene.
På demokratisk vis
Det viktigste med lokaldemokratiarbeid er naturligvis at det foregår på en demokratisk måte. At det opprettes en forening med medlemmer. At det gjennomføres valg. At det arrangeres åpne møter som bekjentgjøres for medlemmer og andre i nærmiljøet.
Sånn har det ikke vært i de kommunale utvalgene.
Å brenne for nærmiljøet er ikke nok. Det må gjøres på en skikkelig måte, fordi demokrati bygges nedenfra. Noen ganger er det enkleste det beste. Korthus vil falle. Det behøver ikke å være verken et prosjekt eller et tiltak.
Når flere enkeltpersoner organiserer og registrer seg som en forening fordi de har samme utfordringer, problem eller interesser, bedriver de frivillig virksomhet. Når enkeltpersoner organiserer seg for å dele ut mat og julegaver bedriver de også frivillighet. Frivillighet er allsidig og så mangt.
Spennet mellom selvhjelp og veldedighet er stort. Det foregår enormt med mangfoldig frivillig arbeid av alle sjangre i dette landet. Felles er at arbeidet utføres gratis av 3,1 millioner (Kilde: SSB og Frivillighet Norge) idealister og altruister som har engasjert og organisert seg av fri vilje i et lag, klubb eller i en forening.
Fredrikstad var unntaket
Unntaket har inntil nylig vært Fredrikstad kommune. Ene og alene. I 25 år. Det er flaut, og det er en skamplett for frivilligheten det som har skjedd i Fredrikstad. Det tok 25 år for Fredrikstad kommune å oppdage at det offentlige ikke kan/skal bedrive «frivillig» virksomhet.
Som eneste kommune i landet, har den kommunen vi bor i, bedrevet «fake» frivillighet i 25 år. Og skrytt av det. Kommunen opprettet 22-23 lokalsamfunnsutvalg fra og med ca. år 2000 der rundt regnet 200 personer til enhver tid har vært involvert. De ble lurt.
Utvalgene har vært finansiert, styrt og kontrollert av to – tre kommunale byråkrater med titler som lokalsamfunnsutvikler og demokratiutvikler. For ikke å glemme kostnadene for saksbehandlere og politikere. De ble også lønnet hver gang de skrev eller snakket om temaet på møter.
Alle frivillige organisasjoner som søkte lokalsamfunnsfondet om midler, måtte oppgi organisasjonsnummer med unntak av lokalsamfunnsutvalgene – de hadde ikke noe nummer. Alle organisasjoner i lokalsamfunnene måtte sende søknad om økonomisk støtte fra kommunen via lokalsamfunnsutvalgene.
Lot seg ikke fikse
I de senere åra har kommunen også vært regnskapsfører for utvalgene. I 2015 fant de kommunale byråkratene ut at de ville oppfordre utvalgene om å søke Brønnøysundregistrene om å bli registrert i Frivillighetsregisteret som en frivillig forening. Problemet var at utvalgene ikke fikk opprettet bankkonto fordi de ikke hadde et organisasjonsnummer.
Det nummeret trodde de at de kunne skaffe i Brønnøysund. Det gikk dårlig. I Brønnøysund ville de ikke akseptere søknadene fra utvalgene. Begrunnelsen var blant annet at utvalgene var opprettet av kommunen og at utvalgene ikke hadde medlemmer. Utvalgene var ikke frivillige organisasjoner/foreninger.
Kommunen v/ordfører Jon-Ivar Nygaard søkte desperat om spesialbehandling hos Brønnøysundregistrene, i departementer og hos ministre uten at det førte fram. Fiasko. Argumentene hans handlet om den fantastiske «nærdemokratimodellen» kommunen praktiserte. Det ble ingen positiv respons likevel. Kun bortkastet byråkrati og penger.
Privat, offentlig, frivillighet
Alle andre myndigheter forstod at en kommune ikke kan bedrive «frivillighet» på den måten. Hele vårt demokrati og velferdsstat er fundert på tre uavhengige sektorer; Privat, offentlig og frivillighet. Sektorer som ofte har helt ulike målsettinger med sitt arbeid. Det burde Fredrikstad kommune ha forstått.
Det skulle gå ytterligere 10 år og like mange millioner kroner til økonomisk støtte, og kanskje like mye for å lønne byråkrater i samme periode, før bystyret endelig vedtok å avvikle hele ordningen med denne ordlyden:
«Fredrikstad kommune ber lokalsamfunnene i Fredrikstad om å etablere åpne demokratiske lokalsamfunnsforeninger som registreres i enhets- og frivillighetsregisteret.» (Vedtak, bystyret 23.10.2025)
Kontrollutvalget
Etter min mening burde hele ordningen ha vært underlagt tilsyn av Kontrollutvalget eller kommunerevisjonen for lengst. Et par millioner pr. år til utvalg og stillinger som aldri burde ha vært opprettet, fordi alt arbeidet har vært udemokratisk. Alt initiert, styrt og finansiert av kommunen. Det går ikke an å arrangere medlemsmøte uten medlemmer. Det går ikke an å bedrive lokalsamfunnsarbeid uten å informere lokalsamfunnet. Spillet er over.
Enkelte av de kommunale lokalsamfunnsutvalgene har de senere åra bidratt til opprettelsen av såkalte venneforeniger som er registrert i Brønnøysund som frivillige organisasjoner. Foreninger som er venner av de kommunale utvalgene. Det blir spennende å se om entusiasmen vedvarer når den kommunale støtten uteblir.
Det er ikke lett å bli entusiastisk, heftig og begeistret av realitetene som beskrives over.
Det mangler en gnist! Derfor:
«Lørdag 29. november 1960 feiret Øyenkilen Vel sitt 15-års jubileum i sitt eget lokale «Varden». Innbudte var bl.a. representanter fra Vikene Vel, Slevik Vel, Dale Vel, Krosnes Vel og det nystartede Buredalen Vel. I talen fortale formannen Torbjørn Grytøyr bl.a. at foreningen hadde samlet inn 4000 kr til veibelysning i Øyenkilen og at de ville ha behov for 13. – 14.000 kroner for å nå helt fram til Møklegårdsbakken, og at selve arbeidet er beregnet utført på dugnad…..
Deretter fulgte den lettere del av festprogrammet, med lek og dans, konkurranser, opplesning, sang og annen underholdning i god blanding. Alle var med på moroa, og da festen skulle slutte, ville ingen gå hjem. Formannen måtte bøye seg for flertallet og gi tillatelse til å fortsette ennå en stund, og da festen var avsluttet, var alle enige om at de hadde tilbragt en meget hyggelig kveld i hyggelig selskap. (Kilde: Demokraten 28. november 1960).»
Kan lokaldemokratiet gjenopprettes i Fredrikstad kommune? Felles handling er eneste farbare vei. Felles handling vil utgjøre en motmakt mot det kommunale idiotiet som har eksistert her i Fredrikstad i 25 år. Lykke til!
Slik kan du starte en velforening på 5 minutter
Foto på front: Agenda Fredrikstad
Agenda Fredrikstad 