Av Runar Kristiansen

Marius Borg Høibys to forsvarere, Petar Sekulic og Ellen Holager Andenæs har i flere presseintervjuer fremstått med sterk kritikk av norske medier for dekningen av saken mot sin klient. Sistnevnte har sågar inntatt en holdning der hun nærmest virker personlig indignert over mediedekningen.

Offentlig interesse

Det er selvsagt helt legitimt å kritisere mediene for dekningen av Borg Høiby-saken. Tidvis kan det også være berettiget. Det kan imidlertid være grunn til å minne om det grunnleggende utgangspunktet.

Straffesaken mot Marius Borg Høiby er av offentlig interesse på grunn av hans tilknytning til kongefamilien, selv om han ikke har noen offisiell rolle eller tittel. Det som berører kongefamiliens – og dermed også kongehusets omdømme – har følgelig offentlig interesse.

Dertil kommer likhetsprinsippet i norsk rettspleie. Får Borg Høiby den samme behandling som enhver annen borger eller gjøres det unntak på bakgrunn av hans status?

Medienes viktigste rolle er dypest sett å utøve kontroll med samfunnets maktstrukturer og informere offentligheten om dette. Så lenge dekningen av straffesaken mot Borg Høiby er saklig og godt begrunnet, ligger dette i kjerneområdet av medienes rolle i det norske samfunnet.

Presseetikken står stek

Straffesaken mot Borg Høiby er presseetisk kanskje en av de mest krevende straffesakene på lang tid å dekke, den utfordrer daglig norske redaktører.

Aldri har vel presseetikken stått så sterkt som i dag, siden den første Vær Varsom-plakaten kom i 1936. Aldri har den vært mer integrert i det daglige redaksjonelle arbeidet.

Når så det etterlatte inntrykket av mediekritikken blir at den baseres på manglende medieforståelse og manglende kunnskap om medienes rolle i samfunnet, blir den uten særlig verdi.

Pengebegjær

18. oktober var de to nevnte forsvarerne gjester i VGs utmerkede podkast Mediebobler. Det ble en selsom stund.

Alt i dekningen av Borg Høiby er drevet av medienes pengebegjær, dette handler på ingen måte om viktige samfunnsforhold, kunne advokatene opplyse. For mediene finnes det kun ett mål i dekningen av straffesaken, nemlig flest mulig klikk – og dermed inntekter.

Som eksempel på en klikksak uten nyhetsverdi, trakk advokat Sekulic frem.  Lofotpostens publisering om at Borg Høiby er tiltalt for voldtekt da han var på tur sammen med sin stefar kronprins Haakon i Henningsvær. Det aktuelle forholdet utgjør den alvorligste av postene i tiltalebeslutningen.

Her inntok advokaten det eiendommelige standpunktet at dette nærmest burde betraktes som en sak av lokal interesse og at riksmedia burde ha ligget unna å spre informasjon om forholdet ved at de siterte Lofotposten.

Ironi og kald skulder

VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro forsøkte så godt han kunne å forklare hva som ligger i redaksjonelle prioriteringer, valg og dilemmaer i Borg Høiby-saken. Han forklarte også hvorfor et oppslag kan skifte tittel etter at den er publisert, som et svar på Sekulics påstand om at dette kun er et triks for å høyne antall klikk. 

Lite tydet på at Steiros lille grunnkurs i redaksjonell tenkning i 2025 gikk inn hos advokatene, i hvert fall ikke hos Holager Andenæs som tidvis møtte realitetsorienteringen med ironi og kald latter. 

Advokatenes besøk i Mediebobler etterlot et klart inntrykk av to personer som ikke er oppdatert på hvordan mediebransjen fungerer og som står for en nokså banal medieanalyse av en alvorlig straffesak av samfunnsmessig interesse.

«Skor seg på Marius»

Grådighet er også bakgrunnen for bokutgivelsene om Borg Høiby-saken, heter det fra forsvarerne. Den 22. oktober uttaler Petar Sekulic seg til VG om Bonniers varslede bok «Ute av kontroll». «Jeg ser at det er flere som ønsker å sko seg på Marius nå som det er kommet enda en bok. Må si det er et trist skue».

Til Aftenposten 31. oktober uttaler advokatene at bokutgivelsene er motivert av økonomisk gevinst og ikke har noe journalistisk eller samfunnsmessig formål.
«Grådigheten på Høibys bekostning kjenner ingen grenser», heter det.

4. november behandlet Oslo tingrett et krav fra Borg Høiby om å stanse videre utgivelse av boken «Hvite striper, sorte får».  Borg Høibys advokat kom her fra det samme advokatfirmaet som Petar Sekulic og Ellen Holager Andenæs er partnere i – altså advokatfirmaet Andenæs.

Salærkrav med gaffel

Saken varte i omlag syv timer – om man ser bort fra lunsjpausen. For forberedelsene til dette endags rettsmøtet viser det seg at advokatfirmaet Andenæs har fakturert 825.000 kroner. I tillegg varsles det en nota for selve dagen i retten.

Advokatfirmaet har med andre ord fakturert en god norsk årslønn for det som munner ut i syv timer i domstolen. 

«Grådighet, ingen grenser, et trist skue» klandrer forsvarerne pressen for.  

Fra noen som påstår at norsk presse utelukkende er pengedrevet, kvalifiserer Marius Borg Høibys advokater så langt til årsbeste i kasting av sten i glasshus. 

Og det singler ganske så høyt.

Foto på front: Caleb Oquendo, Pexels.com

 

Runar Kristiansen er høyskolelærer på bachelorstudiet i journalistikk ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Her har han emneansvar for retts- og kriminaljournalistikk, presseetikk og videjournalistikk. Kristiansen har mange års erfaring fra norsk journalistikk både som journalist og redaksjonell leder. Han har blant annet jobbet i NRKs og i TV2s nyhetsavdeling i til sammen 30 år.

 

 

 

 

 

 

 

Tidligere innlegg